"Hvem er så min neste?"

En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham syntes han inderlig synd på ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: "Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake." (Lukas 10, 30-35)

Ordforklaringer:

Prest : En som var innviet til diverse viktige oppgaver i tempelet.
Levitt : Levittene var en av Israels tolv stammer, fikk gjerne arbeidsposter som prester i "gamle" tider, på Jesu tid var det vanligere at de jobbet som sangere og portvakter ved tempelet i Jerusalem.
Samaritan : Jødene betraktet dem som urene og ville ikke ha noe med dem å gjøre.
1 romersk denar = 1 drakme, den gang vanlig dagslønn for en arbeider. (Kilde: Bibelen, Det Norske Bibelselskap 1978)

Hvorfor mener så mange at kristne er overlegne og "kjipe", når det er sånne ting som dette Jesus oppfordrer oss til? 

Men seriously you guys - kan ikke kristne lese lizm? Hvordan skjedde dette? Hva kan vi gjøre for å endre på ryktet, fordommene - og ikke minst de av oss - og det i oss - som gjør at vi ikke får til å sette ut i praksis alt dette vi så tydelig ser at Jesus vil?  

Hvorfor er vi mer opptatte av å prate - enn å leve?

Noe å tenke på

Hvordan prioriterer du når du ber? Hvordan prioriterer du økonomien din? Hva gjør du? Hva kan du gjøre? Vet du hva slags nødhjelp menigheten din er med på? Hva misjonsprosjektene du støtter virkelig utretter? Har du forslag til hva JEG kan gjøre?

Mange spørsmål...kanskje vi kommer ut som bedre mennesker på den andre siden av dem?

Om å være velsignet

Ja, er vi ikke alle det i bunn og grunn? De fleste av oss i alle fall, hvis vi kan definere alle fine ting i livet som velsignelser. Og det mener jeg jo at vi stort sett kan :) Den siste uka har jeg for eksempel begynt å føle meg spesielt velsignet - i den forstand at det har skjedd en del ting som jeg synes er ekstra fint! For det første er jeg arbeidsledig - ikke akkurat en velsignelse det da, men når Gud lukker en dør åpner han alltid et vindu...eller tre! For eksempel skal jeg nå sjonglere 

a) Studier

b) praksis

c) vikarjobb i skole (håper jeg)

d) tilkallingshjelp i barnehage (håper jeg) 

c) deltidsjobb (20% + tilkalling +++ ) (håper jeg)

Det er jo ikke sikkert det blir så veldig mye penger ut av alt dette sånn med det første, men jeg er også så veldig velsignet med et sted å bo at dette har jeg virkelig tro for at kommer til å ordne seg i løpet av det nærmeste...halvåret? Året? 

På den annen side har jeg også opplevd å være i "jobb"situasjon hvor tilbudet jeg fikk først virket å være som en velsignelse - så viste det seg at det snarere var tvert imot - men så ble det jammen snudd til noe positivt likevel! Så, kanskje akkurat det ikke var akkurat det Gud hadde planlagt for meg? Som han sa i Flåklypa: Time will show...

Men uansett: 

Tusen takk, Gud. Håper det blir sånn som du vil at det skal være denne gangen! 

(Ikke fordi jeg vil "la meg styre", men fordi jeg virkelig tror at Gud ser det store bildet og har en plan - for meg og mitt liv, som passer til den jeg er og den jeg kan bli, og en rolle jeg kan bli lykkelig i. Så det så.)

Amen.