Om å være velsignet

Ja, er vi ikke alle det i bunn og grunn? De fleste av oss i alle fall, hvis vi kan definere alle fine ting i livet som velsignelser. Og det mener jeg jo at vi stort sett kan :) Den siste uka har jeg for eksempel begynt å føle meg spesielt velsignet - i den forstand at det har skjedd en del ting som jeg synes er ekstra fint! For det første er jeg arbeidsledig - ikke akkurat en velsignelse det da, men når Gud lukker en dør åpner han alltid et vindu...eller tre! For eksempel skal jeg nå sjonglere 

a) Studier

b) praksis

c) vikarjobb i skole (håper jeg)

d) tilkallingshjelp i barnehage (håper jeg) 

c) deltidsjobb (20% + tilkalling +++ ) (håper jeg)

Det er jo ikke sikkert det blir så veldig mye penger ut av alt dette sånn med det første, men jeg er også så veldig velsignet med et sted å bo at dette har jeg virkelig tro for at kommer til å ordne seg i løpet av det nærmeste...halvåret? Året? 

På den annen side har jeg også opplevd å være i "jobb"situasjon hvor tilbudet jeg fikk først virket å være som en velsignelse - så viste det seg at det snarere var tvert imot - men så ble det jammen snudd til noe positivt likevel! Så, kanskje akkurat det ikke var akkurat det Gud hadde planlagt for meg? Som han sa i Flåklypa: Time will show...

Men uansett: 

Tusen takk, Gud. Håper det blir sånn som du vil at det skal være denne gangen! 

(Ikke fordi jeg vil "la meg styre", men fordi jeg virkelig tror at Gud ser det store bildet og har en plan - for meg og mitt liv, som passer til den jeg er og den jeg kan bli, og en rolle jeg kan bli lykkelig i. Så det så.)

Amen.