Musikkanbefaling: Jadon Lavik, "What a friend". Nytt arrangement til en vakker, gammel sang.

      What a friend we have in Jesus,
 all our sins and griefs to bear!
 What a privilege to carry
 everything to God in prayer!
 O what peace we often forfeit,
 O what needless pain we bear,
 all because we do not carry
 everything to God in prayer.

 Have we trials and temptations?
 Is there trouble anywhere?
 We should never be discouraged;
 take it to the Lord in prayer.
 Can we find a friend so faithful
 who will all our sorrows share?
 Jesus knows our every weakness;
 take it to the Lord in prayer.

 Are we weak and heavy laden,
 cumbered with a load of care?
 Precious Savior, still our refuge;
 take it to the Lord in prayer.
 Do thy friends despise, forsake thee?
 Take it to the Lord in prayer!
 In his arms he'll take and shield thee;
 thou wilt find a solace there.

Et tillegg til forrige blogpost:

Og se, Herren gikk forbi. Foran ham fór en stor og sterk storm, som kløvde fjell og knuste knauser; men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en svak susing. Da Elia hørte den, drog han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen.

(1. kongebok 19, 11-13)

Gud var ikke i stormen, Gud var ikke i jordskjelvet, og Gud var ikke i ilden. Gud er i stillheten, og det er det vi vil finne Ham - når vi ser forbi alt det som er "utenpå" og bare søker å være sammen med Gud!

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
(Matt. 6, 33)

Større ting

Aller først må jeg bare sfå utbryte i et aldri så lite HALELUJA! :D selv om det er en smule utrøndersk å si sånt da. Men det skjer SÅ mye BRA her i Levanger nå, at jeg kan bare ikke holde det inne! Håhåhå...og dette er bare starten folkens, jeg er så spent på fortsettelsen her!

Men for å nevne noe mer håndfast så kommer Jason Upton til Levanger i sommer (bestill billett her, 150 kroner!)! Jeg har bare nettopp hørt om ham, men ryktene sier at denne karen kan lovsang! Det jeg har hørt på spotify så langt er i alle fall bra ;D

Jess, så over til dagens tekst, budskap, eller hva vi nå skal kalle det. Here it goes, som jeg pleier å si.

Bevis?
Først, noen spørsmål: Trenger jeg, som er kristen, bevis for å tro? Trenger jeg at den Hellige Ånd - Guds nærvær - manifestiserer seg for meg i form av foreksempel tungetale og helbredelser? Kommer dette fra Gud, og hvorfor vil han i så fall gi oss dette? Er det ikke bedre å "tro uten å ha sett"?

Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa:
«Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn.»
Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn,
men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.

(Matt. 12, 38-39)

En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.» Dermed gikk han fra dem og dro bort.
(Sitat Jesus, Matt. 16, 4)

Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du.
Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
(Joh. 20, 29)

Dette er det Jesus som sier. For meg gjør han det ganske klinkende klart her altså. I begge de to første situasjonene kommer det folk og vil terge opp Jesus til å gjøre tegn for å bevise at han er Guds sønn, og begge gangene svarer Jesus at vi ikke skal få noe annet tegn enn Jona-tegnet. Jeg skal ikke gå så veldig inn på det annet enn å si at det er helt klart at han henviser til sin egen død og oppstandelse. Du kan lese hele Jonas' historie i linken over om du vil :) Jesus understreker dette i det siste Bibelverset her, et sitat hentet fra situasjonen hvor Tomas ("Tvileren") må få stikke fingrene sine i sårene hans for å tro at det virkelig er ham.

Med andre ord: Det eneste tegnet - det eneste beviset - vi får, er det vi allerede har fått - Jesu død og oppstandelse.

Og det er jo fint for alle dere som ikke er kristne, fordi da vet vi at det ikke er noe jeg som kristen kan gjøre for å bevise for dere at Gud finnes. Jeg kan forsøke å vise det, jeg kan fortelle om det, men jeg kan aldri bevise det - og derfor heller ikke greie å overbevise noen om at Gud finnes. Det høres nok litt klisjeaktig ut, men Gud må faktisk bare erfares. Og det er jo herlig, når jeg tenker over det, for når man virkelig erfarer Gud - da finnes det ikke tvil!

Hvilket bringer meg over til punkt nummer to: nemlig dette med å erfare Gud.

"Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem,
for nå går jeg til Faderen. Det dere ber om i mitt navn,
vil jeg gjøre, så Faderen skal bli forherliget gjennom sønnen. Dersom
dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det."
Sitat Jesus, Joh. 14, 12-14

"...og satt dere til å bære frukt, frukt som varer."
(Hele Joh. kap 15. er verd en titt, dette er fra vers 16)

Oioioi...større ting enn Jesus? Han som helbredet, talte profetisk, lærte, drev ut onde ånder og vekket opp døde?

Det som er så kult her, er at det er Jesus selv som sa det! Og for meg er det alltid kilden, det er alltid det jeg må falle tilbake på; hva sa Jesus om dette? Evangeliene er den store skatten i Bibelen, fire kilder om Jesu liv og fire kilder til hva Jesus faktisk sa til displene sine - til oss. Og Jesus sier altså at vi skal gjøre større ting enn ham? Hvordan er det mulig?

Jada, dette forutsetter at du er kristen, men vi kan lese i alle fire evangelier om at Jesus snakker om "talsmannen" - Den Hellige Ånd. Og så, i apostlenes gjerninger kan vi lese om pinsedagen, da disiplene ble fyllt av den Hellige Ånd for første gang og gikk ut i gatene og talte alle slags språk! (Les 1. Korinterbrev kapittel 14 for mer info og rettledning på dette med tungetale).

Hva er dette for noe da? Trenger vi dette for å bevise at Gud finnes eller noe? Vel, hvis du gjør det så har du misforstått noe massivt, og jeg ønsker at du skal få oppleve Guds nærvær i livet ditt uten at det er noe "hype" eller press eller krav eller noe fantastisk synlig som skjer rundt deg.

MEN! Det er et stort men her - for alt dette er Åndens frukt som vi sier det i kirka - altså; det er en naturlig konsekvens av det å leve med Gud! Det er de løftene Jesus har gitt oss, og det er det jeg tror på og vil leve i! At Gud bruker meg til det Han vil, og at jeg skal gjøre større ting!

Hvorfor skal det være så naturlig at Gud vil bruke meg til feks. å være der for en venn som trenger det, men hvis det plutselig skjer noe "merkelig" (feks. tungetale, som jo er rimelig bibelsk da) så må vi roe ned litt her...?

Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør.
Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem

AMEN!
;D

Ferist

I dag har jeg gjort noe veldig kristelig: jeg har kjøpt fire stk. mp3'er til den nette sum av kroner 12 per stykk. Jeg fant ut at når det gjelder kristen musikk kan jeg nesten ikke gjøre meg til kjeltring... Så halleuja! Gud er glad og jeg håper nissen (*host*mammaogpappa*host*) så! :D

Men ja, det var dette med ferista jeg skulle skrive om. Here it goes:

I dag har det vært strålende sol (kun avbrutt av litt haggel innimellom, det er jo tross alt trøndelag vi snakker om her) og sånt blir man glad til sinns av. Så glad at jeg ikke bare kjøpte musikk online for første gang i hele mitt liv, men utrolig nok så glad at jeg følte at i kveld MÅTTE jeg bare - for første gang på ihvertfall 5 år - ut og gå tur. Alene. Det var kanskje derfor jeg kjøpte de låtene også må jeg innrømme, jeg får så mye ut av akkurat de fire jeg kjøpte.

Anyhow, så går jeg ut da, og etter å ha gått ei stund "borti hogget her" så kommer jeg til ei ferist. Og la det bare være sagt (SANNELIG jeg sier dere): Jeg liker ikke ferister.

De ser glatte og sleipe ut, når jeg kjører over med bil tenker jeg alltid at nå mister jeg festet, å gå over er en sann prøvelse fordi jeg er redd for å gli eller sette meg fast eller et eller annet. Og så tenker jeg på de stakkars kuene som er så dumme at de prøver å gå over, og setter fast foten...triste greier.

Du har sikkert sett en sånn tegning før ikke sant?


Ohyes, jeg har sett denne mange ganger. Og sånne tegninger er som regel tett etterfulgt av en sånn en:


For de som ikke føler at mine gudsbenådede tegnetalenter strekker til skal jeg aller nådigst forklare: Ideen er at Gud og mennesket er skilt, og avgrunnen i mellom dem er synd. Så...han triste fyren er mennesket og den fine smileyen er liksom Gud. Men så! Så kom alt det der med Jesus som jeg har skrevet om før, og da symboliserer korset at vi blir skyldfrie gjennom Jesus - og da lager liksom korset ei bro. (Og jeg vil ha meg frabedt kveruleringer om at man kan snuble i den greia som stikker opp på korset, det var nå det perspektivet jeg fikk til å tegne!)

Så er det sånn at vi kristne leter etter dette "korset" for å si det litt enkelt, for å finne veien over til Gud, for å få kontakt. Og mens noen finner det, og noen prøver å bygge en helt egen bro et helt annet sted over til noe helt annet, er det noen som lager ferister over den avgrunnen til Gud.

Det lages ferister på veien til Gud, i den forstand at vi setter fast føttene våre på veien og kommer ikke lenger. Noen av oss går oss bort i den ville jungelen av opplevelser, vi jager etter det ene underet etter det andre, og blir blinde for Guds nærvær i vårt eget liv. De fleste av oss setter oss fast i tradisjoner og ritualer,- enten vi er bevisst det eller ei. Vi pleier å forsvare det med "sånn har vi alltid gjort det" eller i verste fall "Nei sånt skjedde bare på Jesu tid...". Det som populært kalles Hverdagen er et vondt sted å sette fast foten i, den faste tralten hvor vi blir så opptatte av bekymringer og problemer at vi glemmer å søke Gud. Splittelse innad eller mellom menigheter kan være en ferist. Ser du? Alt som gjør at vi glemmer å søke Gud i vårt liv gjør at vi ikke kommer videre, og Gud vil at vi skal vokse i ånden!

Derfor mister vi ikke motet.
Og selv om vårt ytre menneske går til grunne,
blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
2. kor. 4, 16

Hva vil det si å bli fornyet hver dag? Tygg litt på den: fornyet hver dag! Det betyr ihvertfall ikke å sitt med foten i feristen og ikke tørre å be om hjelp til å komme seg løs!

Gud liker heller ikke slike åndelige ferister, men han har spesielt mye imot de som konstruerer dem. Jesus sier:

Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg,
for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen.
Ulykkelige verden hvor det er forførelser!
Forførelsene må komme, me ve det menneske som de kommer fra.
Matteus 18, 6-7

Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket,
men den som gjør min himmelske Fars vilje.
Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre!
Har vi ikke profeter ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn,
og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?
Men da skal jeg si dem rett ut:
Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!
Matteus 7, 21-23

Hvis du har lyst til å be for noe stort i kveld kan du be for hele Guds kirke. Be om at vi ikke må sette oss fast, at vi ikke må sette hverandre fast, og at vi må få mot og visdom til å be hverandre og Gud om hjelp til å komme oss løs. Be om at vi må få åpne øyne så vi ser hvor vi er, så vi kan lirke (eller rive) løs føttene og komme oss videre! Og be om at vi må få mot til å refse hverandre, det vil si irettesette hverandre, eller gjøre hverandre oppmerksom på det hvis vi synes vi ser at noen har satt seg til rette med beina fast i en åndelig ferist. Det er forresten en fin bønn å be for seg selv også :)

Ha en velsignet natt!

Pene mennesker

I serien "noen andre får snakke litt" presenterer jeg bloggen til Jorunn Andrea, og hennes blogginnlegg om alle de vakre menneskene rundt oss. Jeg har sett dette i flere sammenhenger tidligere, og synes dette var godt sagt. Til ettertanke, les Jorunn Andreas innlegg om pene mennesker.

Drømmeprinsessa!

Jeg fortsetter bloggsurfingen, og lar Siw med bloggen Livet i Ordet få stå for mandagens blogginnlegg. I posten "Drømmeprinsessa" gir hun en fin og viktig påminnelse jeg tror alle, ikke bare vi damer, har godt av å høre :)

"A lifestyle of worship"

Jeg har bloggsurfet igjen, og på denne bloggen fant jeg en link til en video med en 8 minutter lang preken. Det er så bra, at i dag skal denne dama få preike litt istedenfor at jeg skriver et nytt langt innlegg :) Enjoy! (NB! Engelsk tale)

Legemets oppstandelse

Noen som har vært i statskirka eller frikirka i det siste? Det er kanskje flere kirkesamfunn som har trosbekjennelse, men i det statskirka kaller "tredje trosartikkel" står det:

Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen

Her en gang tidligere i vår var jeg på møte i Vineyard (eller kanskje det var husmøte?) - i alle fall stilte Arne spørsmål ved dette med legemets oppstandelse. Eller, spørsmål og spørsmål, det var vel ganske klart hva han mente egentlig - men jeg ble usikker. Tror jeg på legemets oppstandelse?

Luthers forklaring på akkurat denne linja er som følger (i følge samme ovennlinkede nettsted):

På den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde,
og gi meg og alle som tror på Kristus, evig liv.

Ikke at det gjør det så mye enklere for meg. "...vekke opp meg og alle døde" kan liksom bety så mangt, ikke sant? En ting er sikkert, jeg tror ikke at på "den ytterste dag" så begynner folk å grave seg opp fra jorda og kommer vaklende som zombier eller noe...og hva med alle kremerte? Hva med alle som døde for så lenge siden at kroppen deres ikke eksisterer lenger? ...tror jeg på legemets oppstandelse?

Jeg har et langt og godt forhold til trosbekjennelse, både fordi det er en fast del i de tradisjonelle gudstjenestene jeg har vært med på gjennom hele oppveksten, og fordi jeg de senere årene bare synes det er helt fantastisk utrolig BRA! å få si HØYT! at JEG TROR PÅ JESUS! (Hah, fikk sagt det enda en gang, gitt ;)

Men akkurat den biten der har jeg ikke tenkt så mye over, sånn helt bevisst - før nå i vår.

Jeg begynte å lese i 1. korinterbrev i dag etter tips fra denne flotte dama, og så fortsatte jeg å lese litt lenger enn det hun tipset meg om i en kommentar her. Og så litt til. Og nå er jeg 100% sikker: jeg tror ikke på legemets oppstandelse.

Men nå vil vel noen si: "Hvordan står de døde opp; hva slags legeme har de?" Du uforstandige menneske! Det du sår, får du da ikke igjen uten at det dør. Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. Gud lar det så få den skikkelse som han ville, hvert enkelt slag får sin. Heller ikke alle levende vesener samme slags kjøtt. Det er forskjellig for mennesker, fe, fugler og fisk. Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer, og de himmelske legemer har én glans, de jordiske en annen. Sol, måne og stjerner gir forskjellig skinn. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans. Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd er forgjengelig, men det som står opp er uforgjengelig. Det blir sådd i vanære, men det står opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, men står opp i kraft. Det blir sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp. (...) For likesom vi har båret den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. Og det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve forgjengelighet. Se, jeg sier dere en hemmelighet:
Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles...
(1. kor 35-44, og 49-51)

Sweet! Jeg vet at mange er uenige med meg, og at jeg tråkker folk på tærne når jeg sier at jeg ikke tror at vi får ha kroppen vår i himmelen - men for meg er det blitt så åpenbart (bokstavelig talt)!

Så slik som trosbekjennelsen er formulert akkurat nuh på akkurat det punktet så lukker jeg rett og slett munnen når vi kommer dit. Jeg skal jo ikke bekjenne noe jeg ikke tror på!

Så da er dagens spørsmål til deg som er kristen, spesielt til deg som er i samfunn hvor dette er en del av trosbekjennelsen:

Tror du på legemets oppstandelse?

(Og hvis svaret er ja vil jeg veldig gjerne vite hvor i Bibelen du finner belegg for å tro det.)

That's beautiful, Sal!

En gammel venn posta denne til meg i facebook, og jeg bare mååå dele den med resten av verden! Den er aaawesome! XD

Del 3 - Hvor er'n a?

Omsider! Ikke noe helvete denne gangen altså (søren, der sa jeg det...jaja), men et forsøk på å besvare spørsmålet:

Hvor er Jesus?

Ja, hvor er han egentlig? Det hadde jo vært utrolig praktisk om han bare kunne vist seg innimellom, så vi hadde sluppet å være sånn i tvil! Det snakkes jo også så mye om å ha møtt og sett Jesus, men vi skjønner jo at de færreste har opplevd at Jesus selv har stått på døra og tatt dem i handa!

Først en liten oppsummering: I del 1 skrev jeg om at Jesus er veien, sannheten og livet, og at ingen kommer til Gud (jeg leser det også som "himmelen") uten å tro på ham (Joh. 14,6). Hos Gud finnes ingen fordømmelse, døra er alltid åpen. Del 2 spant på den samme tråden, men jeg forsøkte å spesifisere hvorfor Jesu død og oppstandelse er så viktig og avgjørende "...for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv". (Joh. 3,16)

Jeg har altså snakket mye om selve oppstandelsen fra de døde, men det skjedde jo ganske mye etterpå også! Og hvis du synes oppstandelsen er vanskelig å tro på skal jeg virkelig få deg til å sperre opp øynene nå! :D

Så, Jesus er død og begravet og folk er triste og redde. Disiplene er redde for sinte jøder, og jødene er redde for at disiplene skal stjele liket av Jesus og påstå at han er oppstått. Disiplene låser seg inne, og jødene setter vakter foran graven. Situasjonen kan kanskje virke litt låst?...

Men så begynner det å skje ting, folk begynner å se Jesus! På veldig forskjellige steder, og i veldig ulike situasjoner. Han dukker opp veldig plutselig, til og med disiplene blir redde - og han må direkte overbevise dem om at han ikke er en ånd eller et "syn" eller et spøkelse eller hva vi skal kalle det. Jeg liker Johannesevangeliet, så vi kan bare fortsette der i første omgang tenker jeg.

1. Maria Magdalena, i hagen rett etter at hun har funnet graven tom (Joh. 20, 11-18)
2. Alle disiplene (minus Tomas), som hadde låst seg inne i et hus fordi de var redde for jødene (Joh. 20, 19-23)
3. Alle disiplene igjen, og Tomas får ta på ham (Joh. 20, 26-31)
4. Noen av disiplene, som var på fisketur ved Tiberiassjøen. Jesus sto på stranden da de kom inn med båten, og han lagde mat til dem (!) (Joh. 21, 1-14)

I Lukasevangeliet står det i tillegg til om Maria Magdalena om to hendelser til. Først om to disipler som er ute og går, og snakker lenge med Jesus før de skjønner at det er ham (Luk. 24, 13-35). Så om at han viser seg "midt i blandt dem" og skremmer livskiten av dem (eller, "De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd" som det helst står, i Luk. 24, 37). Han må la dem ta på ham og han spiser noe, for å overbevise dem om at han ikke er noe sekepøkelse.

Markusevangeliet inkluderer også Maria Magdalena som den første som så ham, og en kortversjon av de to disiplene som er ute og går, og ett av møtene med alle disiplene. Markus kapittel 16 er egentlig en veldig grei kjapp-versjon i så måte, veldig kort og greit uten noe "sannelig sannelig jajamennsann sier jeg dere".

Matteusevangeliet er enda kortere syns jeg, selv om det her gies en mer detaljert beskrivelse om hvor redde jødene var for at noen skulle stjele liket til Jesus og påstå at han var oppstått. De var jo så redde at de satte vakter ved graven (Matt. 27, 62-66). Maria Magdalena og "den andre Maria" var først til graven og først til å se ham, men hopper over alle de andre møtene før det siste på et fjell i Galilea (Matt. 16-20).

Jaha, liksom. Så de folka fikk se Jesus, fint for dem da - da er det jo lett for dem da! Å tro mener jeg, når de faktisk får legge armene om bestekompisen sin som de få dager i forveien la i graven med sine egne hender. Det virket nok utrolig, men når man står der med et levende menneske i kjøtt og blod foran seg skal det mye til for å avfeie at den personen faktisk er der, sant? Nå blir jo dette et trosspørsmål (selvfølgelig), men jeg tror altså at det som står er sant.

Og så da, etter at Jesus har vist seg her og der og fått folk til å skjønne at hallooo han lever lizm, da blir det action.

Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på,
og en sky skjulte ham for øynene deres.
(Apg. 1, 9)

Kort fortalt. Det er dette som kalles "Kristi Himmelfart", eller "Himmelspretten" på folkemunne. De fleste vet vel om at det er en dag som heter det, ettersom vår kristne nasjon tvinger oss til å ha fri fra jobb og skole denne dagen.

Det står i andre steder:

Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.
Og mens han velsignet dem skiltes han fra dem
og ble tatt opp til himmelen.
(Luk. 24, 50-51)

Etter at Herren Jesus hadde sagt dette ti dem,
ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd.
(Mark. 16, 19)

Basically: Mennesket Jesus ble "tatt opp til himmelen", altså fysisk løftet opp og ut av denne verden og nå er han der Gud er. Så det er der Jesus er, på et vis. Men vent! Det blir enda sprøere skjønner du, for tidligere har Jesus sagt til disiplene:

"Men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn,
han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere".
(Joh. 14, 26)

"Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen,
sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg"
(Joh. 15, 26)

Og så helt til slutt, før jeg avslutter akkurat denne posten fordi jeg må legge meg:

"Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort.
For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere.
Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere."
(Joh, 16, 7)

Det sier seg vel selv at neste bloggpost kommer til å handle om denne "talsmannen", men helt sånn kjapt må jeg bare føye til at jeg ser at Jesus hadde rett. Tenk om han fortsatt skulle vært på jorden som menneske - han er jo bare én mann! Vi er 6 milliarder mennesker her på jorda folkens! Det er mange mennesker å gå rundt og hilse på! Men den Hellige Ånd, talsmannen, er en Ånd - og den kan lett besøke flere milliarder mennesker. Samtidig. På våre individuelle premisser. Det er sprøtt, men jeg synes det er herlig! :D

Gooood natt!

Hain hi sti opp, sjø!

1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.

(Joh. 20, 1-10)

Dette er dagen alt hviler på for oss kristne, grunnsteinen i alt vi bygger livene våre på. I løpet av de dagene det som opprinnelig er en jødisk høytid gav Jesus oss livet tilbake! I dag får vi lov til å løpe sammen med Peter og Simon Peter,- jeg kan bare forestille meg hva som raste gjennom hodene deres mens de raste mot graven hvor de to dager før selv hadde lagt sin beste venn. Skuffelsen, sorgen og sinnet de måtte ha følt på da Jesus - frelseren! - døde på korset! Hadde de kastet bort tre år av livene sine på dette, og gjort seg til narr for hele verden? Så kommer Maria Magdalena og forteller at graven er tom! Er liket ranet? Romerne satte jo vakter utenfor graven for å forhindre nettopp dette, de var livende redde for at disiplene skulle stjele liket og så påstå at Jesus var stått opp. Så kommer de fram, og ser at steinen er rullet fra - hva tenker de? Har noen tatt kroppen hans? Hvor er han?

Jeg ser for meg at alt sakte men sikkert faller på plass for de to disiplene, der de står og ser på den tomme graven. Det som er lovet i skriftene, alt Jesus sa, den tomme graven - og Maria som har sett ham!

Jesus sto opp, og nå får disiplene endelig forstå hvilket offer Gud har gjort for oss. De får være sammen med en levende Jesus, tre dager etter at de selv la ham i graven. Nok en gang kommer vi tilbake til nøkkelen, grunnsteinen, hovedpoenget med hele Jesus sitt 33 år korte liv:

For så høyt har Gud elsket verden,

at han ga sin Sønn, den enbårne,

for at hver den som tror på ham,

ikke skal gå fortapt,

men ha evig liv.

(Joh.3,16)

Leser du videre i Johannesevangeliet får vi flere situasjoner hvor folk møter Jesus, og beviser på at Jesus er der i kjøtt og blod! Dette er ingen åndelig oppstandelse på den måten at noen har "følt" eller "ant" et nærvær, eller sett et spøkelse. Nei, Tomas får ta på Jesus, og senere både spiser og drikker Jesus sammen med dem!

Han så og trodde, står det. Men til Tomas, tvileren, sier Jesus:

«Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»

(Joh 20, 29)

Vi som er kristne i dag ser ikke Jesus, vi kan ikke stikke hendene i sårene hans og forsikre oss om at det virkelig er ham. Vi ser ikke, men tror likevel! Det er nok også mye takket være pinsen (som vi feirer 49 dager fra i dag), hvor Jesus sendte talsmannen som han lovet: Den Hellige Ånd.

Så, hvis du noen gang har stilt deg selv spørsmålet om du egentlig er så veldig kristen, da er dette en god dag å plukke opp den tanken igjen.

Tror du på Jesus' oppstandelse?

Er svaret ja?

DU er KRISTEN! :D

(Og er svaret nei er du helt sikkert en flott person fordi ;)