"Hvem er så min neste?"

En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham syntes han inderlig synd på ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: "Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake." (Lukas 10, 30-35)

Ordforklaringer:

Prest : En som var innviet til diverse viktige oppgaver i tempelet.
Levitt : Levittene var en av Israels tolv stammer, fikk gjerne arbeidsposter som prester i "gamle" tider, på Jesu tid var det vanligere at de jobbet som sangere og portvakter ved tempelet i Jerusalem.
Samaritan : Jødene betraktet dem som urene og ville ikke ha noe med dem å gjøre.
1 romersk denar = 1 drakme, den gang vanlig dagslønn for en arbeider. (Kilde: Bibelen, Det Norske Bibelselskap 1978)

Hvorfor mener så mange at kristne er overlegne og "kjipe", når det er sånne ting som dette Jesus oppfordrer oss til? 

Men seriously you guys - kan ikke kristne lese lizm? Hvordan skjedde dette? Hva kan vi gjøre for å endre på ryktet, fordommene - og ikke minst de av oss - og det i oss - som gjør at vi ikke får til å sette ut i praksis alt dette vi så tydelig ser at Jesus vil?  

Hvorfor er vi mer opptatte av å prate - enn å leve?