Gud på pinne

En gang for lenge siden fikk jeg en kjærlighet-på-pinne med en liten lapp festet til. Jeg er ikke sånn kjempefan av kjærligheter, så den havna i toalettmappa mi og lå der en god stund før jeg gjorde kål på sukkerbiten. Lappen derimot tok jeg vare på, i nevnte toalettmappe. Alle som har hatt en toalettmappe (dvs. vi jenter) vet jo hvor lett ting kan forsvinne i en veske, så jeg glemte liksom den lappen. Så en dag her fant jeg den, og det sto:

For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. (Heb. 13,5)

Jeg skal ikke skrive så mye om akkurat hva jeg tenkte, men kort fortalt så er det noe i begrepet "Elsk meg mest når jeg fortjener det minst". Jeg la lappen tilbake i toalettmappa, men det er rart med det hvordan sånne småting kan starte store prosesser i en.

Jeg abbonnerer på "Dagens bibelvers" fra...en eller annen tjeneste. Det høres kanskje litt corny ut, men innimellom er det en helt fantastisk bra start på dagen å få et lite oppbyggende ord rett inn på mobilen!

Så i dag var det dette som tikket inn:

Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. (Matt. 22, 37)

Jeg vet ikke om det er mulig for meg å forklare dette for en ikkekristen, men hvis du som leser er kristen kan du kanskje gripe sammenhengene her. Når jeg snakker om Gud som Far så handler det for meg ikke bare om at Gud er en snill kosepappa som er laget av bomull og sukkerspinn og bare er kjærlighet... Nei, Gud er en ordentlig pappa, en som er snill ja - men han kan også være streng og riktig så oppdragende. Det første bibelverset ble for meg som trøst fra "pappa Gud", men det hjalp bare sånn passe. Det er rart med det, hvis man er sint på hele verden så hjelper det liksom ikke så mye enn hva mamma eller pappa sier, noen ganger må man bare slamre med døra, være sint og sur og furte seg i søvn.

Den andre delen kan nok virke i overkant streng: "Du skal...", men akkurat i dag så leste jeg det ikke sånn. Jeg leste det som en påminnelse om hvor jeg hører til. I det første verset satt "pappa Gud" liksom på huk og prøvde å snakke mildt til en furten unge, men nå har han reist seg opp og blitt streng. Han minner meg om hvor jeg hører til. Og så synker det inn da, omsider, det første han sa...

Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.

Moralen er: Aldri undervurder en lapp med et bibelvers klistret til en kjærlighet-på-pinne du legger i toalettmappa for å spare til et nødstilfelle.

DB: Anbefaler kjepp til å slå barna med

I morgentimene i dag publiserte Dagbladet på nett artikkelen Anbefaler kjepp til å slå barna med, hvor de forteller om to bøker hvor amerikanske predikanter anbefaler vold mot barn som et viktig virkemiddel i oppdragelsen. I slike tilfeller føler jeg det presserende nødvendig å understreke at dette, såvidt jeg vet, ikke er vanlig i kristne kretser. Jeg har riktignok vært på et møte en gang hvor en predikant sto på talerstolen og forklarte og forsvarte at han riste sine barn på baken, og er veldig takknemlig for at min reaksjon også den gangen var sinne og vantro. Man slår ikke barn. Punktum. 

Jeg vil faktisk gå så langt som å si at voksne heller ikke bør slå/daske hverandre i småkrangler/flørting foran barna, hvor uskyldig det enn er ment. Jeg tror små barn får med seg mye mer enn vi tro! Det er heller ikke ukjent for oss som har jobbet litt i barnehage at det å uoppfordret slå til en voksen kan være en fin metode for å få oppmerksomhet. Hvis barnet i tillegg lærer hjemme at dette er greit vil det være en potensiell kilde til stor forvirring når barnet plutselig må lære av andre voksne at nei, dette er ikke ok. 

Når en hundevalp biter deg skal du gjerne hyle litt høyere enn du egentlig må, for å signalisere til dyret at dette var for drøyt. Hunden må lære seg bitekontroll, og at menneskehud ikke er like hardfør som hundeskinn dekket av pels. Et barn bør fra dag 1 lære at fysisk vold ikke er akseptabelt, det er nedverdigende for den som utsettes for det og det kan gi barnet ditt ubehagelige opplevelser senere i livet. For, som jeg har lært: "Du skal ihvertfall ikke slå først." Det betyr at ditt barns egentlig uskyldige forespørsel om oppmerksomhet (ved å slå/lugge et annet barn) kan føre til en durabelig støyt tilbake. Og hvem ønsker vel det for ungen sin? 

Kort oppsummert: IKKE. SLÅ.