Ironi

"Kirken er en stor bedrageriorganisasjon og burde vært forbudt. De eneste gangene jeg går i kirken er ved andres dåp,bryllup og begravelser. Selv ønsker jeg ikke å støtte den, og vil derfor heller ikke besøke noen kirke på julaften. Religion er hyklersk og en eneste stor bremsekloss på utvikling. "
Et debattinnlegg på VG.no i dag.

....hvem er det egentlig som hykler her? Kirken, som -strengt tatt- er i sin fulle rett til å mene akkurat det den vil, eller den jevne nordmann som mener at

a) Å være kristen er å være døpt og konfirmert
b) Gud er teit
c) Kristendom har ingenting med Jesus å gjøre
d) Kirka er teit

og SAMTIDIG mener at

1) Jeg døper mine barn i kirka
2) Jeg gifter meg i kirka
3) Jeg vil ha en begravelsesseremoni for mine kjære i kirka
4) Ikke rør kirka mi, den har stått her i generasjoner og den skal få STÅ! (selvomjegaldribrukerden...untatt i dåp, bryllup og begravelser selvfølgelig...)

Neida, jeg vil ikke nekte eller forby noen noe som helst - vil du i kirka så går du i kirka. Men hvis du virkelig VIRKELIG mener at kirka er så teit, så hadde du fått mye mer gjennomslag for prinsippene dine hvis du neste gang du blir invitert i en dåp sender følgende svarbrev:

"Tusen takk for invitasjonen til dåpen, dessverre lar ikke mine (ikke)religiøse overbevisninger meg være med på selve seremonien i kirka fordi jeg er imot den og det den står for - selv om jeg respekterer deres valg, men jeg kommer gjerne på festen etterpå for å bli kjent med barnet og møte slekta."

Det er neppe å vente at alle i slekta tar dette like fint første gangen du gir dem dette svaret, men etterhvert vil de lære seg at her har de å gjøre med et reflektert menneske som tar ansvar for sine handlinger, er prinsippfast og sikker i sin sak. De får respekt for sine valg, og du respekterer deres - selv om du ikke er enig.

Og så ble det fred i verden...

Takk

Hvorfor er det så sjelden jeg husker på å takke Gud for ting egentlig? Når jeg tenker over det har jeg jo utrolig mye å være takknemlig for, både i "jeg har mat og klær"-kategorien, og store og små hendelser i livet mitt. Jeg lurer på om det kan ha noe å gjøre med hvordan vi mennesker er satt sammen, for når vi takker hverandre for noe så er det som regel i en sammenheng hvor det er snakk om et avsluttet arbeid. "Takk for innsatsen!", sant? "Ses neste år!" ...sant? Vel, da vil jeg si:

Hei, Gud! Takk for innsatsen! Ses...vel...nå. Jeg lurte nemlig på...

Jeg er nemlig ikke et avsluttet arbeid!