Ferist

I dag har jeg gjort noe veldig kristelig: jeg har kjøpt fire stk. mp3'er til den nette sum av kroner 12 per stykk. Jeg fant ut at når det gjelder kristen musikk kan jeg nesten ikke gjøre meg til kjeltring... Så halleuja! Gud er glad og jeg håper nissen (*host*mammaogpappa*host*) så! :D

Men ja, det var dette med ferista jeg skulle skrive om. Here it goes:

I dag har det vært strålende sol (kun avbrutt av litt haggel innimellom, det er jo tross alt trøndelag vi snakker om her) og sånt blir man glad til sinns av. Så glad at jeg ikke bare kjøpte musikk online for første gang i hele mitt liv, men utrolig nok så glad at jeg følte at i kveld MÅTTE jeg bare - for første gang på ihvertfall 5 år - ut og gå tur. Alene. Det var kanskje derfor jeg kjøpte de låtene også må jeg innrømme, jeg får så mye ut av akkurat de fire jeg kjøpte.

Anyhow, så går jeg ut da, og etter å ha gått ei stund "borti hogget her" så kommer jeg til ei ferist. Og la det bare være sagt (SANNELIG jeg sier dere): Jeg liker ikke ferister.

De ser glatte og sleipe ut, når jeg kjører over med bil tenker jeg alltid at nå mister jeg festet, å gå over er en sann prøvelse fordi jeg er redd for å gli eller sette meg fast eller et eller annet. Og så tenker jeg på de stakkars kuene som er så dumme at de prøver å gå over, og setter fast foten...triste greier.

Du har sikkert sett en sånn tegning før ikke sant?


Ohyes, jeg har sett denne mange ganger. Og sånne tegninger er som regel tett etterfulgt av en sånn en:


For de som ikke føler at mine gudsbenådede tegnetalenter strekker til skal jeg aller nådigst forklare: Ideen er at Gud og mennesket er skilt, og avgrunnen i mellom dem er synd. Så...han triste fyren er mennesket og den fine smileyen er liksom Gud. Men så! Så kom alt det der med Jesus som jeg har skrevet om før, og da symboliserer korset at vi blir skyldfrie gjennom Jesus - og da lager liksom korset ei bro. (Og jeg vil ha meg frabedt kveruleringer om at man kan snuble i den greia som stikker opp på korset, det var nå det perspektivet jeg fikk til å tegne!)

Så er det sånn at vi kristne leter etter dette "korset" for å si det litt enkelt, for å finne veien over til Gud, for å få kontakt. Og mens noen finner det, og noen prøver å bygge en helt egen bro et helt annet sted over til noe helt annet, er det noen som lager ferister over den avgrunnen til Gud.

Det lages ferister på veien til Gud, i den forstand at vi setter fast føttene våre på veien og kommer ikke lenger. Noen av oss går oss bort i den ville jungelen av opplevelser, vi jager etter det ene underet etter det andre, og blir blinde for Guds nærvær i vårt eget liv. De fleste av oss setter oss fast i tradisjoner og ritualer,- enten vi er bevisst det eller ei. Vi pleier å forsvare det med "sånn har vi alltid gjort det" eller i verste fall "Nei sånt skjedde bare på Jesu tid...". Det som populært kalles Hverdagen er et vondt sted å sette fast foten i, den faste tralten hvor vi blir så opptatte av bekymringer og problemer at vi glemmer å søke Gud. Splittelse innad eller mellom menigheter kan være en ferist. Ser du? Alt som gjør at vi glemmer å søke Gud i vårt liv gjør at vi ikke kommer videre, og Gud vil at vi skal vokse i ånden!

Derfor mister vi ikke motet.
Og selv om vårt ytre menneske går til grunne,
blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
2. kor. 4, 16

Hva vil det si å bli fornyet hver dag? Tygg litt på den: fornyet hver dag! Det betyr ihvertfall ikke å sitt med foten i feristen og ikke tørre å be om hjelp til å komme seg løs!

Gud liker heller ikke slike åndelige ferister, men han har spesielt mye imot de som konstruerer dem. Jesus sier:

Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg,
for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen.
Ulykkelige verden hvor det er forførelser!
Forførelsene må komme, me ve det menneske som de kommer fra.
Matteus 18, 6-7

Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket,
men den som gjør min himmelske Fars vilje.
Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre!
Har vi ikke profeter ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn,
og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?
Men da skal jeg si dem rett ut:
Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!
Matteus 7, 21-23

Hvis du har lyst til å be for noe stort i kveld kan du be for hele Guds kirke. Be om at vi ikke må sette oss fast, at vi ikke må sette hverandre fast, og at vi må få mot og visdom til å be hverandre og Gud om hjelp til å komme oss løs. Be om at vi må få åpne øyne så vi ser hvor vi er, så vi kan lirke (eller rive) løs føttene og komme oss videre! Og be om at vi må få mot til å refse hverandre, det vil si irettesette hverandre, eller gjøre hverandre oppmerksom på det hvis vi synes vi ser at noen har satt seg til rette med beina fast i en åndelig ferist. Det er forresten en fin bønn å be for seg selv også :)

Ha en velsignet natt!