Del 3 - Hvor er'n a?

Omsider! Ikke noe helvete denne gangen altså (søren, der sa jeg det...jaja), men et forsøk på å besvare spørsmålet:

Hvor er Jesus?

Ja, hvor er han egentlig? Det hadde jo vært utrolig praktisk om han bare kunne vist seg innimellom, så vi hadde sluppet å være sånn i tvil! Det snakkes jo også så mye om å ha møtt og sett Jesus, men vi skjønner jo at de færreste har opplevd at Jesus selv har stått på døra og tatt dem i handa!

Først en liten oppsummering: I del 1 skrev jeg om at Jesus er veien, sannheten og livet, og at ingen kommer til Gud (jeg leser det også som "himmelen") uten å tro på ham (Joh. 14,6). Hos Gud finnes ingen fordømmelse, døra er alltid åpen. Del 2 spant på den samme tråden, men jeg forsøkte å spesifisere hvorfor Jesu død og oppstandelse er så viktig og avgjørende "...for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv". (Joh. 3,16)

Jeg har altså snakket mye om selve oppstandelsen fra de døde, men det skjedde jo ganske mye etterpå også! Og hvis du synes oppstandelsen er vanskelig å tro på skal jeg virkelig få deg til å sperre opp øynene nå! :D

Så, Jesus er død og begravet og folk er triste og redde. Disiplene er redde for sinte jøder, og jødene er redde for at disiplene skal stjele liket av Jesus og påstå at han er oppstått. Disiplene låser seg inne, og jødene setter vakter foran graven. Situasjonen kan kanskje virke litt låst?...

Men så begynner det å skje ting, folk begynner å se Jesus! På veldig forskjellige steder, og i veldig ulike situasjoner. Han dukker opp veldig plutselig, til og med disiplene blir redde - og han må direkte overbevise dem om at han ikke er en ånd eller et "syn" eller et spøkelse eller hva vi skal kalle det. Jeg liker Johannesevangeliet, så vi kan bare fortsette der i første omgang tenker jeg.

1. Maria Magdalena, i hagen rett etter at hun har funnet graven tom (Joh. 20, 11-18)
2. Alle disiplene (minus Tomas), som hadde låst seg inne i et hus fordi de var redde for jødene (Joh. 20, 19-23)
3. Alle disiplene igjen, og Tomas får ta på ham (Joh. 20, 26-31)
4. Noen av disiplene, som var på fisketur ved Tiberiassjøen. Jesus sto på stranden da de kom inn med båten, og han lagde mat til dem (!) (Joh. 21, 1-14)

I Lukasevangeliet står det i tillegg til om Maria Magdalena om to hendelser til. Først om to disipler som er ute og går, og snakker lenge med Jesus før de skjønner at det er ham (Luk. 24, 13-35). Så om at han viser seg "midt i blandt dem" og skremmer livskiten av dem (eller, "De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd" som det helst står, i Luk. 24, 37). Han må la dem ta på ham og han spiser noe, for å overbevise dem om at han ikke er noe sekepøkelse.

Markusevangeliet inkluderer også Maria Magdalena som den første som så ham, og en kortversjon av de to disiplene som er ute og går, og ett av møtene med alle disiplene. Markus kapittel 16 er egentlig en veldig grei kjapp-versjon i så måte, veldig kort og greit uten noe "sannelig sannelig jajamennsann sier jeg dere".

Matteusevangeliet er enda kortere syns jeg, selv om det her gies en mer detaljert beskrivelse om hvor redde jødene var for at noen skulle stjele liket til Jesus og påstå at han var oppstått. De var jo så redde at de satte vakter ved graven (Matt. 27, 62-66). Maria Magdalena og "den andre Maria" var først til graven og først til å se ham, men hopper over alle de andre møtene før det siste på et fjell i Galilea (Matt. 16-20).

Jaha, liksom. Så de folka fikk se Jesus, fint for dem da - da er det jo lett for dem da! Å tro mener jeg, når de faktisk får legge armene om bestekompisen sin som de få dager i forveien la i graven med sine egne hender. Det virket nok utrolig, men når man står der med et levende menneske i kjøtt og blod foran seg skal det mye til for å avfeie at den personen faktisk er der, sant? Nå blir jo dette et trosspørsmål (selvfølgelig), men jeg tror altså at det som står er sant.

Og så da, etter at Jesus har vist seg her og der og fått folk til å skjønne at hallooo han lever lizm, da blir det action.

Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på,
og en sky skjulte ham for øynene deres.
(Apg. 1, 9)

Kort fortalt. Det er dette som kalles "Kristi Himmelfart", eller "Himmelspretten" på folkemunne. De fleste vet vel om at det er en dag som heter det, ettersom vår kristne nasjon tvinger oss til å ha fri fra jobb og skole denne dagen.

Det står i andre steder:

Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.
Og mens han velsignet dem skiltes han fra dem
og ble tatt opp til himmelen.
(Luk. 24, 50-51)

Etter at Herren Jesus hadde sagt dette ti dem,
ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd.
(Mark. 16, 19)

Basically: Mennesket Jesus ble "tatt opp til himmelen", altså fysisk løftet opp og ut av denne verden og nå er han der Gud er. Så det er der Jesus er, på et vis. Men vent! Det blir enda sprøere skjønner du, for tidligere har Jesus sagt til disiplene:

"Men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn,
han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere".
(Joh. 14, 26)

"Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen,
sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg"
(Joh. 15, 26)

Og så helt til slutt, før jeg avslutter akkurat denne posten fordi jeg må legge meg:

"Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort.
For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere.
Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere."
(Joh, 16, 7)

Det sier seg vel selv at neste bloggpost kommer til å handle om denne "talsmannen", men helt sånn kjapt må jeg bare føye til at jeg ser at Jesus hadde rett. Tenk om han fortsatt skulle vært på jorden som menneske - han er jo bare én mann! Vi er 6 milliarder mennesker her på jorda folkens! Det er mange mennesker å gå rundt og hilse på! Men den Hellige Ånd, talsmannen, er en Ånd - og den kan lett besøke flere milliarder mennesker. Samtidig. På våre individuelle premisser. Det er sprøtt, men jeg synes det er herlig! :D

Gooood natt!