Monday, October 13, 2008

Den bortkomne sønnen

Lukas 15, 11- 32

Denne teksten har lenge stått for meg som en av de ypperste illustrasjonene på Gud sitt forhold til oss. Han er og blir pappaen vår, enten vi velger å leve nært ham eller ikke. Og det viktigste av alt - Han venter alltid spent på at vi skal komme tilbake til Ham, uansett hva vi har gjort eller hvor langt unna vi har dratt. Noe av det jeg tenker på når jeg leser denne teksten er hvor inderlig og sårt denne faren lengter etter sønnen sin - han løper sønnen i møte og vil lage fest, så glad blir han! Ingen bitterhet over sønnens egoisme, hans nederlag eller arven som er ødslet vekk. Det er kjærlighet det folkens!

Men her om dagen slo en ny tanke meg: Kan det være sånn at når vi mennesker bestemmer oss for at vi vil leve livet uten Gud, så sender han med oss en "arv"? Denne sønnen som det står om i Bibelen tar jo ut sin del av farsarven, som han greier seg ganske godt på en stund. Kan det være at Gud elsker oss så høyt at han sender med oss en slik "pakke", sånn at vi skal greie oss en stund når vi går? Jeg tenker på velsignelser i livet, små ting som kan minne oss på at vi har en pappa som venter på at vi skal komme hjem igjen?

Det er veldig godt å tenke på Gud som en sånn pappa - en som ønsker å ta vare på oss selv når vi vil greie oss på egenhånd. Det blir vel litt som når et lite barn blir sinna og roper "Gjør det sjøl!", og man lar barnet kle på seg selv - men under oppsyn. Kanskje sniker man seg til å legge buksa litt til rette på gulvet, eller rette opp hetta på regnjakken uten at barnet merker det.

Jeg elsker å huske at jeg er elsket ^^

Her er hele teksten, hentet fra Bibelen.no:
11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: 'Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.' Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.' 20Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.
21Sønnen sa: 'Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.' 22 Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.' Og så begynte festen og gleden.
25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. 26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. 27 'Din bror er kommet hjem,' svarte han, 'og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.' 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte faren: 'Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. 30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!' 31 Faren sa til ham: 'Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.'»

1 comment:

Pesos said...

den bortkomne sønnen er en lærerik fortellng. jeg føler den første delen i sangen this is the life (http://www.youtube.com/watch?v=iRYvuS9OxdA) Skam, anger, deproduktivitet, [ ha festet uten [ ha fortjent det [ ha v’rt bestevenn og spandert p[ alle I fylla og s[ v[kne og vite at du er egentlig alene. Hvor skal du sove i dag? Du har ingen hjem, ingen trygghet. Der får du for å ha festet bekjymringsløst du den bortkomne, men mitt hjem er alltid åpent for deg