Takk

Hvorfor er det så sjelden jeg husker på å takke Gud for ting egentlig? Når jeg tenker over det har jeg jo utrolig mye å være takknemlig for, både i "jeg har mat og klær"-kategorien, og store og små hendelser i livet mitt. Jeg lurer på om det kan ha noe å gjøre med hvordan vi mennesker er satt sammen, for når vi takker hverandre for noe så er det som regel i en sammenheng hvor det er snakk om et avsluttet arbeid. "Takk for innsatsen!", sant? "Ses neste år!" ...sant? Vel, da vil jeg si:

Hei, Gud! Takk for innsatsen! Ses...vel...nå. Jeg lurte nemlig på...

Jeg er nemlig ikke et avsluttet arbeid!