Jeg vet helt ærlig ikke om jeg er sliten eller om jeg bare er slått ut av lettelse og tilfredshet over å ha overlevd nok en utfordring. Det er så deilig at utfordringer kan overkommes, det gir håp for de neste som jeg veeet kommer. Eksamen er kanskje ikke det verste, men ille nok. Det er merkelig, dette var en og jeg vet om så utrolig mange flere, andre og ulike utfordringer som venter, noen vet jeg om og andre ikke. Jeg liker best å ikke vite... Akkurat nå er det helt greit at det kommer flere, det er litt sånn" BRING'EM ON!" Jeg finner en kampånd midt i meg selv og tilfredshet, litt paradoksal følelse. Holder fast på den mens jeg har den jeg, kan ikke garantere at den er der i mårra...men det er utrolig godt å vite at jeg har en kampånd da...faktisk, sånn latent der bak midt i en plass....blusser opp av og til, herlig. Selv om jeg er sliten kan jeg vite at jeg orker mer.
Gud har sagt at vi ikke skal møte på fristelser eller utfordringer som er uoverkommelige. Noen ganger finner jeg trøst i dette, andre ganger bare motløshet for uoverkommelighetsfølelsen kommer noen ganger så utrolig sterkt. Før eksamen fikk jeg to bibelvers av ei venninne. Begge er merket av i bibelen min som vil si at jeg har lest det mange ganger. Likevel ga de meg noe helt nytt denne gangen; ro og kampånd
Joh.14,27:
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.
La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.
Fil. 4,6:
Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet,
fram for Gud. Be og kall på ham med takk!
Akkurat nå i dette øyeblikket er jeg tilfreds, rolig og klar til kamp.
No comments:
Post a Comment