Når jeg snakker med folk om tro og sånt får jeg ofte høre at "...jeg vet om noen som er kristne - ja, ikke så kristne som deg da!" eller "...jeg er kristen for jeg er døpt og går i kirka på julaften, men ikke så kristen som deg da!". Så da lurer jeg på...hvor kristen er jeg egentlig? For det er jo tydelig at det er mange som synes at jeg er forferdelig kristen. Jeg har derfor i løpet av helgen utvilket følgende metode for å rett og slett måle akkurat hvor kristen man er. Penn og papir, folkens! Scoren skrives ned fortløpende:
1. Er du døpt i kirka? 15 poeng
2. Gått i søndagsskolen? 10 poeng
3. Gått i barnegospel? 10 poeng
4. Gått i speideren? 5 poeng
5. Konfirmert i kirka? 15 poeng
6. Gift i kirka? 20 poeng
7. Du får 3 poeng for hver julegudstjeneste du har vært på (regn sånn ca.)
8. Du får 1 poeng for hver dåp du har vært i (regn sånn ca.)
9. Du får 2 poeng for hver begravelse du har vært i (regn sånn ca.)
10. Tror du på Gud? 18 poeng
11. Leser du litt i Bibelen? 15 poeng
12. Vil du / har du døpt dine egne barn? 10 poeng (eller 10 poeng per barn)
13. Tror du at folk kommer til himmelen når de dør? 8 poeng
14. Ber du til Gud noen ganger? 15 poeng
15. Er flere i familien din litt kristne? 2 poeng per person (nær familie, inkl. onkler og tanter, besteforeldre og søskenbarn. 1 poeng hvis de er inngiftede)
16. Kjenner du noen som er kristen? 1 poeng per person
17. Gitt penger til Frelsesarmeen, Kirkens nødhjelp eller i kollekt? 10 poeng
Så, da er det bare å regne sammen. Fikk du mer enn 100 poeng?
.
.
.
.
Ja, dere som kjenner meg ante nok at det ikke kom til å stoppe der (håper jeg). Den videre planen i dette eksperimentet er nemlig at du nå tar en lang og god kikk på det tallet som står på lappen din.
Og så vil jeg at du krøller den hardt hardt sammen og kaster den vekk! I søpla! I peisen om du har! For det tallet skjønner du, det skal du bare drite i. Det finnes bare ETT spørsmål man kan spørre når man skal finne ut hvor kristen noen er, nemlig. Ohyes:
TROR DU PÅ JESUS?
Jeg blir så utrolig lei meg hver gang noen sier "...men ikke så kristen som deg altså.", enten de mener det som en slags unnskyldning i fall jeg kanskje ikke synes de er gode nok, om de mener det som noe negativt, eller om de rett og slett tror at det er sånn det er.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Du blir ikke noen bil av å stå i garasjen.
Utlagt: Du blir ikke kristen av å gå i kirka.
Det finnes ikke noe litt kristen. Det finnes ikke noe veldig kristen. Det finnes ikke noe "...ikke så kristen som du...".
Det finnes bare "ja, jeg tror på Jesus!" eller "nei, jeg tror ikke på Jesus" - eventuelt "Nei, jeg tror ikke på Jesus akkurat nå".
Så, poenget her er egentlig ikke å avkreve deg noe svar - det er faktisk mange som er usikre, og det vil jeg respektere. Jeg vet jo hvordan det er selv! Jeg har vært usikker før, og kjenner jeg livet rett kommer jeg antakeligvis til å bli usikker igjen.
Men, jeg vil at du skal tenke over hva du legger i det å være kristen!
For hvis du tror at alle de tingene jeg ramset opp i starten her har noe å si for hvor kristen noen er, tenk omigjen. Hvis du tror at Gud er mer glad i dem som får en høyere "score", tenk omigjen. Hvis du tror at en slik tankegang har noe som helst med Jesus å gjøre, tenk omigjen. Hvis du tror at det står noe i Bibelen om at det er sånn vi skal tenke om hverandre, tenk omigjen.
Jeg ønsker meg at du, at vi - at jeg - blir flinkere til å legge bort denne overfladiskheten når vi ser på hverandre.
Du er ikke kristen fordi du er døpt
Du er ikke kristen fordi du er konfirmert.
Du er ikke kristen fordi du synes kirka er fin å se på eller være i.
Du er ikke kristen fordi du synes de religiøse ritualene er fine tradisjoner.
Du er kristen fordi du tror på Jesus.
Og hvis du ikke tror på Jesus, så er du ikke kristen.
-------
Du kan slutte å lese nå, eller du kan lese litt videre hvis du vil. Det over er ment som en provokasjon til "kristennorge", det neste skriver jeg i hovedsak til oss kristne :)
-------
Hvilket også betyr at vi fort kan forkaste dette nye moderne begrepet "personlig kristen" i den samme søppelbøtta som tallscoren din gikk i i sted. Det finnes rett og slett ikke hold for å bruke et sånt begrep! Vi som er kristne må ta begrepene tilbake, ikke slutte å bruke dem fordi de er blitt så kulturelt ladede at store forsamlinger med fornuftige, intelligente mennesker tar til jubel når predikanten sier "vi er ikke religiøse!". Jeg er dristet til å si; WTF?
Kjære medkristne, UNTIE! Ja, løs dere selv fra dritten som gjør at dere finner på nye ord for å unngå å si til folk at dere er kristne. "...ja, æ har et personlig Gudsforhold..." Drit i det! Du lurer jo folk! Er det rart de blir forvirret? Når de har en kristen venn som er litt kristen, en som liksom bare tror at det finnes en Gud liksom, en som synes at han derre Jesus var en veldig fasinerende fyr som sa og gjorde mye interessant, en som er personlig kristen, en som er veldig kristen- og INGEN som er religiøse!?
Vær ærlig, ikke pakk inn Gud i den søtladne new-age-bitre pakningen som heter "større metafysisk kraft" eller "æ trur på kjærligheita"eller hva du nå enn finner på for å unngå å bruke ord som "Jesus" eller "kristen"...been there, done that sier jeg bare - og det smaker dritt.
Det er som om du skulle kalle din egen far for "onkel" eller "velgjører" eller "han snille naboen på hjørnet". For å, det er hyggelig å rusle gjennom livet sånn, å aldri provosere noen. Alle bare tenker at du er så snill at du kommer garantert til himmelen, og det gjør sikkert alle andre de kjenner som er "litt sånn der kristen" også.
Ser du? Ser du hva vi gjør i Norge? Vi lyver! Vi lyver til hverandre, vi lyver til de andre, og vi lyver for oss selv - hver eneste gang vi pakker inn troen vår i noe den ikke er, og vi lurer folk til å tro at kristne er noen søte snille små tullinger som går og dagdrømmer for seg selv - og så da, den dagen de møter noen som sier ja! Jeg er kristen! da får de sjokk og sier at "han eller hun er kristen, men ikke sånn som deg..."!
Så sier Herren til Israels ætt; søk meg, så skal dere leve! (Amos, 5, 4)
Vær frimodig, alt folk i landet! lyder ordet fra Herren. Gå og arbeid, for jeg er med dere! lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. Dette løftet gav jeg dere da dere drog ut fra Egypt. Min Ånd bor iblant dere. Frykt ikke!
(Haggai, 4 (siste halvdel av vers 4, først står det mest et par navn) - 5)
Ellers kan jeg anbefale en titt i Malaki, kapittel 1.
---
Puh, det var dagens tordentale! Med alt dette sagt, jeg vet ingen konkrete mennesker jeg kjenner i dag som dette siste gjelder spesielt for - heldigvis. Men oppigjennom har jeg møtt mange ulike mennesker, og i dag måtte det endelig ut! Folk som trenger å høre det første derimot, møter jeg dessverre daglig.
Jess, åpent for kommentarer folkens!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
Takk for at du skrev dette! For det er det eneste det handler om: tror du på Jesus?
Pussig, forresten, at det innimellom skal være så vanskelig å si "Ja, jeg er kristen"... Ber Gud om frimodighet og mot til å være mer tydelig og ærlig!
Hmm...du sier noe! Rart at det skal være så vanskelig å bare si "ja" noen ganger!
Jeg hadde en artig liten opplevelse (evt. åpenbaring?) da jeg var miljøarbeider på folkehøgskolen min: en av elevene konfronterte meg med at jeg var personlig kristen. "Nei," sa jeg, "egentlig ikke." For meg har nemlig det å være personlig kristen alltid vært synonymt med Ten-sing, søndagsskole og ikke minst en gladkristen gjeng som gikk på en annen skole enn meg.
For eleven betydde det å være personlig kristen at jeg hadde en personlig tro, som bare var min!
Det du nevner er hyper-aktuelt, Kristine. Vi måler "kristenhet" i gjærninger! Men husk at du er "a human being" ikke "a human doing" ;)
Men dette med "personlig tro" kan kanskje også være verdt en (indre) debatt? Betyr det at jeg går på akkord med Bibelen og finner på kompromisser med Gud, for å unngå å ta opp de vanskelige temaene rundt den Gud Jesus forteller om? Bare en tanke - som jeg skal tenke litt på selv kjenner jeg :)
Post a Comment