Himmel, sjokolade og helvete (Del 2)

Jeg fikk en kommentar til det forrige innlegget som jeg plutselig brukte masse plass på å svare på...tar det her isteden =)

Spørsmål:
Æ tror at Gud e like glad i alle og at alle kommer til himmelen. Den "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne.." tolker æ som at han sendte Jesus ned til alle, både dem som tror og dem som ikke tror.. eller dem som tror litt. Hadde det heta ".. at han gav sin sønn til kun de kristne..", så kunne æ trodd annerledes.. men.. e det helt på bærtur å tro nåkka sånt?!

Forsøk på svar:

Du er ikke på bærtur, det er veldig vanlig å tenke sånn. Hvordan kan det være mulig at Gud som elsker oss alle så høyt - og like høyt - en dag skal snu ryggen til en stor del av menneskeheten? Venner, familie, ektefelle - barn? Vel, jeg synes også dette er vanskelig, og leter ofte etter "smutthull". Et eller annet som sier at alle får en ny sjanse! Jeg har funnet ett og annet i Bibelen som, når jeg leser det i denne konteksten, kan tyde på at det er en slags "siste sjanse". Men det er nok ikke noe jeg kan slå i bordet med og si at "sånn er det", fordi det vet jeg rett og slett ikke. (Merk: Når jeg sier vet, mener jeg i forhold til hva Bibelen sier.)

Faktisk er det et friskt innspill dette, fordi de debattene jeg har hatt om dette temaet tidligere har dreid seg om "Jammen hvis man bare er snill så kommer man til himmelen...!" Det er godt å få satt ord på spørsmål, selv om de er så vanskelige som det jeg leser ut av kommentaren i forrige innlegg: "Jammen, Gud elsker jo hele verden og vil vel ikke miste en eneste av oss?"

For så høyt har Gud elsket verden,
at han ga sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham,
ikke skal gå fortapt,
men ha evig liv.
(Joh.3,16)

Det er hele verset. Og jeg tror nok det er viktig å lese hele verset, for du har rett i at Jesus ble gitt til hele verden. Men hvorfor?

Jeg skal ikke begi meg ut på noen arvesyndsdebatt, men uansett er vi som mennesker latent egoistiske og opptatt av vår egen overlevelse. Vi tenker stygge tanker om hverandre, vi er bitre, vi vil ha hevn; vi er slemme med hverandre, rett og slett! Jødene måtte og må ofre til Gud for å få tilgivelse for syndene sine. Jeg har hørt at en gang i året (påske) sender de jødiske prestene i Jerusalem et lam ut i ørkenen, og sier noe sånt som at "Der løper syndene våre". Jesus ble det endelige offeret i denne synde-ofre-synde-ofre-runddansen. Heldigvis! Og det gjorde han for verden, men jeg må altså tro det for at det skal gjelde for meg.

Et litt banalt eksempel: Som barn prøve pappa alltid å få lørdagsgodteri av oss...enten tryglet og ba og styrte han på til vi fikk så medlidenhet med stakkars pappa at han fikk noe, eller så prøvde han å kjøpslå med oss. Får jeg din 100 g. sjokolade skal du få en 200 g. plate av meg senere i dag når jeg skal i butikken! Håh...se for deg min fortvilelse når det viste seg at lillesøster kunne håve inn når kvelden kom, mens jeg som hadde nektet å gi ham noe ikke fikk noen ting... Streng far! (Som lærte meg at man kan stole på pappa...hahaha XD )

Altså, hvis jeg hadde trodd på pappa, så hadde jeg fått dobbelt så mye sjokolade tilbake senere. Men jeg trodde ham ikke, og gikk glipp av gevinsten.

Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt!
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst.
Men den som ikke tror, skal bli fordømt.
(Mark. 16, 15)

Dette er det igjen Jesus som sier. Heldigvis betyr ikke det siste der at den som ikke er kristen akkurat NUH I DETTE ØYEBLIKK skal brenne i helvete og alt det der... Vi har nemlig hele kapittel 15 i evangeliet etter Lukas til å forklare oss det der! Og HALELUJA! for det! :D

Her finner vi lignelsen om han som hadde mistet en sau, og som blir så glad for å finne igjen det ene stakkars lammet at han sier det til alle naboene! Lignelsen om hun som mistet en pitteliten mynt, og vasket hele huset sitt for å finne den! Men så den aller viktigste lignelsen om hva Gud tenker om oss mennesker: Lignelsen om den bortkomne sønnen.

Gud fordømmer aldri et menneske som lever her på jorda. Han sier aldri "Han der blir nok aldri kristen, glem ham!" eller "Hun der er så full av dritt at hun vil jeg ikke ha noe med å gjøre!". Han står ALLTID og speider etter deg, han står med åpne armer og er ALLTID klar til at du skal komme hjem! Det er alltid en ny sjanse hos Gud! (I alle fall mens vi fortsatt lever, det er HELT sikkert! Garantert!) Og en ny. Og en ny. Og enda en. Og enda en. Og...ja, du skjønner tegninga =)

Så tilbake til spørsmålet; Jo, Gud elsker alle. Men hvis man leser Bibelen skjønner man at dette med Jesus er noe mer, og at det er en grunn til at han kom. Han døde for oss som et endelig offer for syndene våre (mot hverandre, oss selv, og Gud), for å minske avstanden mellom mennesket og Gud. Og han har altså sakt at

«Jeg er veien, sannheten og livet.
Ingen kommer til Far uten ved meg.
(Johannes 14,6)

Det er ikke til å komme utenom.

Jeg vet at dette gjør det vanskelig for mange å tro på Jesus, det er enklere å forholde seg til en Gud som elsker meg uansett om jeg egentlig føler at jeg tror eller ikke, og nettopp derfor aldri kommer til å kreve meg til ansvar.

Det kan jo hende det er sånn? Men jeg tror ikke det, og Bibelen sier ikke det - jeg finner visshet i min tro, og unner alle å få fred med sitt forhold (eller ikke-forhold) til Gud og Jesus. Men døra til den Gud som Jesus beskriver står alltid åpen, om noen skulle ombestemme seg!