Tro og helbredelse - en effekt som kan måles?

Den siste tiden har det vært et vannvittig kjør rundt Joralf Gjerstad (ja, kjære medianorge, mannen har faktisk et navn...), med påfølgende debatter rundt virkningen av bønn, tro og helbredelse.

Det har så langt ikke kommet frem noe nytt. Noen tror, noen tror ikke. Noen har opplevd det, noen latterliggjør de som har opplevd det. Troende og skeptikere fra alle ytterpunkter i en salig blanding. Men hvor fører dette egentlig?

Så langt, som kristen og troende, har jeg følt meg mest latterliggjort og tråkket på. Det kan levne liten tvil om at media generelt har oppsøkt uttalelser og konstruert nyheter rundt dette temaet - uten å egentlig strekke seg veldig langt for å gi det noen særlig dybde. Kanskje er det journalistenes egen skeptisisme som kommer til uttrykk?

Tro kan ikke forklares, bare erfares.

Dette enkle prinsippet tror jeg kan gi stor forklaring til det som skjer ved bønn og helbredelse. Greit, når jeg ber senkes pulsen og jeg slapper av, og det kan, i noen tilfeller, skje fysiske endringer i kroppen (helbredelse). Men - hvem har rett til å si at dette ikke er Gud?

Uansett hvordan man vrir og vender på det, når det skjer en helbredelse skjer det noe i kroppen vår som ingen forskere hittil har greid å forklare. De kaller det placebo, de kaller det tilfeldigheter, de kaller det "kroppens egne mekanismer". Vi kan uansett være enige i at noe skjer, uansett hva man velger å kalle det.

Når jeg ber har jeg en opplevelse av Guds nærvær, og det kan ingen ta fra meg. For meg er det en følelse, en type konsentrasjon og en opplevelse som har en dybde jeg ikke kan forklare - og som jeg tror av hele mitt hjerte at er en kommunikasjon med Gud.

Så vær fri til å mene hva du vil, men vær så snill - ha respekt for de som mener anneledes.

Og forresten - bønn er ikke magi. Det er ingen "regle" eller "vers" som kan leses opp som en slags besvergelse, og så blir alt bra. (Hvis noen gjør dette og noe skjer kan jeg ihvertfall love deg en ting - det har ingenting med Gud å gjøre). Gud kjenner hjertene våre, og - ja, det er vanskelig for meg å forklare...kanskje faktisk umulig. For å fullt ut forstå det forholdet et menneske kan oppleve med Gud må det nok erfares. Poenget er at bønn er noe vakkert, og det fungerer fordi Gud er der.

Så vær stolt av troen din og ditt forhold til Gud, og ikke la noen latterliggjøre deg for det. Kanskje all denne mediahypen kan gi oss noen sjanser til å dele noen erfaringer, tross alt :)