Gud - min Far, min Pappa.

Noen mener jeg gjør Gud liten når jeg kaller ham Far. At det gjør ham til et følsomt vesen, en som blir svekket av kjærligheten til meg, Hans barn. En som tar meg i hånden når jeg ber om det, når jeg trenger det, heller enn når Han bestemmer seg for det. For meg er det nettopp dette som gjør Gud så stor.

"Slik skal dere be", sa Jesus, og lærte disiplene den kjente bønnen vi kaller "Fader vår". "Sannelig, jeg sier dere" sa han! -ja, sannelig: "Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket." (Matt. 18, 3)

For meg er dette et bilde på troslivet som rommer så uendelig mye, og gir meg en mulighet til å gjøre Gud - min Far - STOR!

For det første sier det meg noe om kjærligheten Gud har til oss. Vi blir som barn, og Gud elsker oss slik man elsker et barn - og uendelig mye mer. Dette innebærer blant annet at Han vil vokte over oss. Vi vil vakle og falle, trasse og rase - men som den kjærlige Far står Han alltid og venter med åpne armer, klare til å ta oss imot med glede. Igjen og igjen. Han er den trygge basen alle barn trenger - som er der når vi trenger det mest, utfordrer oss så vi kan vokse, og venter på oss når vi mener det er noe vi greier best på egenhånd.

For det andre sier det meg noe om at Gud gir oss rom for å ha våre individuelle forhold til Ham. Jeg tror bestemt i mitt hjerte at vårt forhold til Gud kan sammenlignes med en søskenflokk. Vi er ulike av alder, kjønn, personlighet - alt det som skiller en vanlig søskenflokk... men vi har det til felles at vi har samme Far, samme grunnstein i livet. Gud gir oss mulighet til å finne vår egen måte å kommunisere med ham på, akkurat som de enkelte søsken i en søskenflokk har ulike måter å snakke med sine foreldre på. Og han elsker oss alle akkurat like mye. (For ordens skyld mener jeg her at denne søskenflokken består av kristne - feks. muslimer eller andre trosretninger innbefattes dermed ikke som et ledd i familien, ettersom vi ikke tilber den samme gud.)

Så om du kommuniserer best med Gud, din Far, med hendene foldet eller løftet, så elsker Han deg like mye uansett. Gud har rom for deg.

Matteus 6, 7-13 :

Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.