"Kirken er en stor bedrageriorganisasjon og burde vært forbudt. De eneste gangene jeg går i kirken er ved andres dåp,bryllup og begravelser. Selv ønsker jeg ikke å støtte den, og vil derfor heller ikke besøke noen kirke på julaften. Religion er hyklersk og en eneste stor bremsekloss på utvikling. "
Et debattinnlegg på VG.no i dag.
....hvem er det egentlig som hykler her? Kirken, som -strengt tatt- er i sin fulle rett til å mene akkurat det den vil, eller den jevne nordmann som mener at
a) Å være kristen er å være døpt og konfirmert
b) Gud er teit
c) Kristendom har ingenting med Jesus å gjøre
d) Kirka er teit
og SAMTIDIG mener at
1) Jeg døper mine barn i kirka
2) Jeg gifter meg i kirka
3) Jeg vil ha en begravelsesseremoni for mine kjære i kirka
4) Ikke rør kirka mi, den har stått her i generasjoner og den skal få STÅ! (selvomjegaldribrukerden...untatt i dåp, bryllup og begravelser selvfølgelig...)
Neida, jeg vil ikke nekte eller forby noen noe som helst - vil du i kirka så går du i kirka. Men hvis du virkelig VIRKELIG mener at kirka er så teit, så hadde du fått mye mer gjennomslag for prinsippene dine hvis du neste gang du blir invitert i en dåp sender følgende svarbrev:
"Tusen takk for invitasjonen til dåpen, dessverre lar ikke mine (ikke)religiøse overbevisninger meg være med på selve seremonien i kirka fordi jeg er imot den og det den står for - selv om jeg respekterer deres valg, men jeg kommer gjerne på festen etterpå for å bli kjent med barnet og møte slekta."
Det er neppe å vente at alle i slekta tar dette like fint første gangen du gir dem dette svaret, men etterhvert vil de lære seg at her har de å gjøre med et reflektert menneske som tar ansvar for sine handlinger, er prinsippfast og sikker i sin sak. De får respekt for sine valg, og du respekterer deres - selv om du ikke er enig.
Og så ble det fred i verden...
Tuesday, December 21, 2010
Friday, December 17, 2010
Takk
Hvorfor er det så sjelden jeg husker på å takke Gud for ting egentlig? Når jeg tenker over det har jeg jo utrolig mye å være takknemlig for, både i "jeg har mat og klær"-kategorien, og store og små hendelser i livet mitt. Jeg lurer på om det kan ha noe å gjøre med hvordan vi mennesker er satt sammen, for når vi takker hverandre for noe så er det som regel i en sammenheng hvor det er snakk om et avsluttet arbeid. "Takk for innsatsen!", sant? "Ses neste år!" ...sant? Vel, da vil jeg si:
Hei, Gud! Takk for innsatsen! Ses...vel...nå. Jeg lurte nemlig på...
Jeg er nemlig ikke et avsluttet arbeid!
Hei, Gud! Takk for innsatsen! Ses...vel...nå. Jeg lurte nemlig på...
Jeg er nemlig ikke et avsluttet arbeid!
Subscribe to:
Posts (Atom)