Tuesday, April 20, 2010

Pene mennesker

I serien "noen andre får snakke litt" presenterer jeg bloggen til Jorunn Andrea, og hennes blogginnlegg om alle de vakre menneskene rundt oss. Jeg har sett dette i flere sammenhenger tidligere, og synes dette var godt sagt. Til ettertanke, les Jorunn Andreas innlegg om pene mennesker.

Monday, April 19, 2010

Drømmeprinsessa!

Jeg fortsetter bloggsurfingen, og lar Siw med bloggen Livet i Ordet få stå for mandagens blogginnlegg. I posten "Drømmeprinsessa" gir hun en fin og viktig påminnelse jeg tror alle, ikke bare vi damer, har godt av å høre :)

Friday, April 16, 2010

"A lifestyle of worship"

Jeg har bloggsurfet igjen, og på denne bloggen fant jeg en link til en video med en 8 minutter lang preken. Det er så bra, at i dag skal denne dama få preike litt istedenfor at jeg skriver et nytt langt innlegg :) Enjoy! (NB! Engelsk tale)

Thursday, April 15, 2010

Legemets oppstandelse

Noen som har vært i statskirka eller frikirka i det siste? Det er kanskje flere kirkesamfunn som har trosbekjennelse, men i det statskirka kaller "tredje trosartikkel" står det:

Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen


Her en gang tidligere i vår var jeg på møte i Vineyard (eller kanskje det var husmøte?) - i alle fall stilte Arne spørsmål ved dette med legemets oppstandelse. Eller, spørsmål og spørsmål, det var vel ganske klart hva han mente egentlig - men jeg ble usikker. Tror jeg på legemets oppstandelse?

Luthers forklaring på akkurat denne linja er som følger (i følge samme ovennlinkede nettsted):

På den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde,
og gi meg og alle som tror på Kristus, evig liv.

Ikke at det gjør det så mye enklere for meg. "...vekke opp meg og alle døde" kan liksom bety så mangt, ikke sant? En ting er sikkert, jeg tror ikke at på "den ytterste dag" så begynner folk å grave seg opp fra jorda og kommer vaklende som zombier eller noe...og hva med alle kremerte? Hva med alle som døde for så lenge siden at kroppen deres ikke eksisterer lenger? ...tror jeg på legemets oppstandelse?

Jeg har et langt og godt forhold til trosbekjennelse, både fordi det er en fast del i de tradisjonelle gudstjenestene jeg har vært med på gjennom hele oppveksten, og fordi jeg de senere årene bare synes det er helt fantastisk utrolig BRA! å få si HØYT! at JEG TROR PÅ JESUS! (Hah, fikk sagt det enda en gang, gitt ;)

Men akkurat den biten der har jeg ikke tenkt så mye over, sånn helt bevisst - før nå i vår.

Jeg begynte å lese i 1. korinterbrev i dag etter tips fra denne flotte dama, og så fortsatte jeg å lese litt lenger enn det hun tipset meg om i en kommentar her. Og så litt til. Og nå er jeg 100% sikker: jeg tror ikke på legemets oppstandelse.

Men nå vil vel noen si: "Hvordan står de døde opp; hva slags legeme har de?" Du uforstandige menneske! Det du sår, får du da ikke igjen uten at det dør. Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. Gud lar det så få den skikkelse som han ville, hvert enkelt slag får sin. Heller ikke alle levende vesener samme slags kjøtt. Det er forskjellig for mennesker, fe, fugler og fisk. Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer, og de himmelske legemer har én glans, de jordiske en annen. Sol, måne og stjerner gir forskjellig skinn. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans. Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd er forgjengelig, men det som står opp er uforgjengelig. Det blir sådd i vanære, men det står opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, men står opp i kraft. Det blir sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp. (...) For likesom vi har båret den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. Og det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve forgjengelighet. Se, jeg sier dere en hemmelighet:
Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles...
(1. kor 35-44, og 49-51)

Sweet! Jeg vet at mange er uenige med meg, og at jeg tråkker folk på tærne når jeg sier at jeg ikke tror at vi får ha kroppen vår i himmelen - men for meg er det blitt så åpenbart (bokstavelig talt)!

Så slik som trosbekjennelsen er formulert akkurat nuh på akkurat det punktet så lukker jeg rett og slett munnen når vi kommer dit. Jeg skal jo ikke bekjenne noe jeg ikke tror på!

Så da er dagens spørsmål til deg som er kristen, spesielt til deg som er i samfunn hvor dette er en del av trosbekjennelsen:

Tror du på legemets oppstandelse?

(Og hvis svaret er ja vil jeg veldig gjerne vite hvor i Bibelen du finner belegg for å tro det.)

That's beautiful, Sal!

En gammel venn posta denne til meg i facebook, og jeg bare mååå dele den med resten av verden! Den er aaawesome! XD

Monday, April 12, 2010

Del 3 - Hvor er'n a?

Omsider! Ikke noe helvete denne gangen altså (søren, der sa jeg det...jaja), men et forsøk på å besvare spørsmålet:

Hvor er Jesus?

Ja, hvor er han egentlig? Det hadde jo vært utrolig praktisk om han bare kunne vist seg innimellom, så vi hadde sluppet å være sånn i tvil! Det snakkes jo også så mye om å ha møtt og sett Jesus, men vi skjønner jo at de færreste har opplevd at Jesus selv har stått på døra og tatt dem i handa!

Først en liten oppsummering: I del 1 skrev jeg om at Jesus er veien, sannheten og livet, og at ingen kommer til Gud (jeg leser det også som "himmelen") uten å tro på ham (Joh. 14,6). Hos Gud finnes ingen fordømmelse, døra er alltid åpen. Del 2 spant på den samme tråden, men jeg forsøkte å spesifisere hvorfor Jesu død og oppstandelse er så viktig og avgjørende "...for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv". (Joh. 3,16)

Jeg har altså snakket mye om selve oppstandelsen fra de døde, men det skjedde jo ganske mye etterpå også! Og hvis du synes oppstandelsen er vanskelig å tro på skal jeg virkelig få deg til å sperre opp øynene nå! :D

Så, Jesus er død og begravet og folk er triste og redde. Disiplene er redde for sinte jøder, og jødene er redde for at disiplene skal stjele liket av Jesus og påstå at han er oppstått. Disiplene låser seg inne, og jødene setter vakter foran graven. Situasjonen kan kanskje virke litt låst?...

Men så begynner det å skje ting, folk begynner å se Jesus! På veldig forskjellige steder, og i veldig ulike situasjoner. Han dukker opp veldig plutselig, til og med disiplene blir redde - og han må direkte overbevise dem om at han ikke er en ånd eller et "syn" eller et spøkelse eller hva vi skal kalle det. Jeg liker Johannesevangeliet, så vi kan bare fortsette der i første omgang tenker jeg.

1. Maria Magdalena, i hagen rett etter at hun har funnet graven tom (Joh. 20, 11-18)
2. Alle disiplene (minus Tomas), som hadde låst seg inne i et hus fordi de var redde for jødene (Joh. 20, 19-23)
3. Alle disiplene igjen, og Tomas får ta på ham (Joh. 20, 26-31)
4. Noen av disiplene, som var på fisketur ved Tiberiassjøen. Jesus sto på stranden da de kom inn med båten, og han lagde mat til dem (!) (Joh. 21, 1-14)

I Lukasevangeliet står det i tillegg til om Maria Magdalena om to hendelser til. Først om to disipler som er ute og går, og snakker lenge med Jesus før de skjønner at det er ham (Luk. 24, 13-35). Så om at han viser seg "midt i blandt dem" og skremmer livskiten av dem (eller, "De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd" som det helst står, i Luk. 24, 37). Han må la dem ta på ham og han spiser noe, for å overbevise dem om at han ikke er noe sekepøkelse.

Markusevangeliet inkluderer også Maria Magdalena som den første som så ham, og en kortversjon av de to disiplene som er ute og går, og ett av møtene med alle disiplene. Markus kapittel 16 er egentlig en veldig grei kjapp-versjon i så måte, veldig kort og greit uten noe "sannelig sannelig jajamennsann sier jeg dere".

Matteusevangeliet er enda kortere syns jeg, selv om det her gies en mer detaljert beskrivelse om hvor redde jødene var for at noen skulle stjele liket til Jesus og påstå at han var oppstått. De var jo så redde at de satte vakter ved graven (Matt. 27, 62-66). Maria Magdalena og "den andre Maria" var først til graven og først til å se ham, men hopper over alle de andre møtene før det siste på et fjell i Galilea (Matt. 16-20).

Jaha, liksom. Så de folka fikk se Jesus, fint for dem da - da er det jo lett for dem da! Å tro mener jeg, når de faktisk får legge armene om bestekompisen sin som de få dager i forveien la i graven med sine egne hender. Det virket nok utrolig, men når man står der med et levende menneske i kjøtt og blod foran seg skal det mye til for å avfeie at den personen faktisk er der, sant? Nå blir jo dette et trosspørsmål (selvfølgelig), men jeg tror altså at det som står er sant.

Og så da, etter at Jesus har vist seg her og der og fått folk til å skjønne at hallooo han lever lizm, da blir det action.

Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på,
og en sky skjulte ham for øynene deres.
(Apg. 1, 9)

Kort fortalt. Det er dette som kalles "Kristi Himmelfart", eller "Himmelspretten" på folkemunne. De fleste vet vel om at det er en dag som heter det, ettersom vår kristne nasjon tvinger oss til å ha fri fra jobb og skole denne dagen.

Det står i andre steder:

Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.
Og mens han velsignet dem skiltes han fra dem
og ble tatt opp til himmelen.
(Luk. 24, 50-51)

Etter at Herren Jesus hadde sagt dette ti dem,
ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd.
(Mark. 16, 19)

Basically: Mennesket Jesus ble "tatt opp til himmelen", altså fysisk løftet opp og ut av denne verden og nå er han der Gud er. Så det er der Jesus er, på et vis. Men vent! Det blir enda sprøere skjønner du, for tidligere har Jesus sagt til disiplene:

"Men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn,
han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere".
(Joh. 14, 26)


"Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen,
sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg"
(Joh. 15, 26)


Og så helt til slutt, før jeg avslutter akkurat denne posten fordi jeg må legge meg:

"Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort.
For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere.
Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere."
(Joh, 16, 7)

Det sier seg vel selv at neste bloggpost kommer til å handle om denne "talsmannen", men helt sånn kjapt må jeg bare føye til at jeg ser at Jesus hadde rett. Tenk om han fortsatt skulle vært på jorden som menneske - han er jo bare én mann! Vi er 6 milliarder mennesker her på jorda folkens! Det er mange mennesker å gå rundt og hilse på! Men den Hellige Ånd, talsmannen, er en Ånd - og den kan lett besøke flere milliarder mennesker. Samtidig. På våre individuelle premisser. Det er sprøtt, men jeg synes det er herlig! :D

Gooood natt!

Sunday, April 4, 2010

Hain hi sti opp, sjø!

1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.
(Joh. 20, 1-10)

Dette er dagen alt hviler på for oss kristne, grunnsteinen i alt vi bygger livene våre på. I løpet av de dagene det som opprinnelig er en jødisk høytid gav Jesus oss livet tilbake! I dag får vi lov til å løpe sammen med Peter og Simon Peter,- jeg kan bare forestille meg hva som raste gjennom hodene deres mens de raste mot graven hvor de to dager før selv hadde lagt sin beste venn. Skuffelsen, sorgen og sinnet de måtte ha følt på da Jesus - frelseren! - døde på korset! Hadde de kastet bort tre år av livene sine på dette, og gjort seg til narr for hele verden? Så kommer Maria Magdalena og forteller at graven er tom! Er liket ranet? Romerne satte jo vakter utenfor graven for å forhindre nettopp dette, de var livende redde for at disiplene skulle stjele liket og så påstå at Jesus var stått opp. Så kommer de fram, og ser at steinen er rullet fra - hva tenker de? Har noen tatt kroppen hans? Hvor er han?

Jeg ser for meg at alt sakte men sikkert faller på plass for de to disiplene, der de står og ser på den tomme graven. Det som er lovet i skriftene, alt Jesus sa, den tomme graven - og Maria som har sett ham!

Jesus sto opp, og nå får disiplene endelig forstå hvilket offer Gud har gjort for oss. De får være sammen med en levende Jesus, tre dager etter at de selv la ham i graven. Nok en gang kommer vi tilbake til nøkkelen, grunnsteinen, hovedpoenget med hele Jesus sitt 33 år korte liv:

For så høyt har Gud elsket verden,
at han ga sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham,
ikke skal gå fortapt,
men ha evig liv.
(Joh.3,16)

Leser du videre i Johannesevangeliet får vi flere situasjoner hvor folk møter Jesus, og beviser på at Jesus er der i kjøtt og blod! Dette er ingen åndelig oppstandelse på den måten at noen har "følt" eller "ant" et nærvær, eller sett et spøkelse. Nei, Tomas får ta på Jesus, og senere både spiser og drikker Jesus sammen med dem!

Han så og trodde, står det. Men til Tomas, tvileren, sier Jesus:

«Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
(Joh 20, 29)

Vi som er kristne i dag ser ikke Jesus, vi kan ikke stikke hendene i sårene hans og forsikre oss om at det virkelig er ham. Vi ser ikke, men tror likevel! Det er nok også mye takket være pinsen (som vi feirer 49 dager fra i dag), hvor Jesus sendte talsmannen som han lovet: Den Hellige Ånd.

Så, hvis du noen gang har stilt deg selv spørsmålet om du egentlig er så veldig kristen, da er dette en god dag å plukke opp den tanken igjen.
Tror du på Jesus' oppstandelse?
Er svaret ja?
DU er KRISTEN! :D

(Og er svaret nei er du helt sikkert en flott person fordi ;)