Hain hi sti opp, sjø!

1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.

(Joh. 20, 1-10)

Dette er dagen alt hviler på for oss kristne, grunnsteinen i alt vi bygger livene våre på. I løpet av de dagene det som opprinnelig er en jødisk høytid gav Jesus oss livet tilbake! I dag får vi lov til å løpe sammen med Peter og Simon Peter,- jeg kan bare forestille meg hva som raste gjennom hodene deres mens de raste mot graven hvor de to dager før selv hadde lagt sin beste venn. Skuffelsen, sorgen og sinnet de måtte ha følt på da Jesus - frelseren! - døde på korset! Hadde de kastet bort tre år av livene sine på dette, og gjort seg til narr for hele verden? Så kommer Maria Magdalena og forteller at graven er tom! Er liket ranet? Romerne satte jo vakter utenfor graven for å forhindre nettopp dette, de var livende redde for at disiplene skulle stjele liket og så påstå at Jesus var stått opp. Så kommer de fram, og ser at steinen er rullet fra - hva tenker de? Har noen tatt kroppen hans? Hvor er han?

Jeg ser for meg at alt sakte men sikkert faller på plass for de to disiplene, der de står og ser på den tomme graven. Det som er lovet i skriftene, alt Jesus sa, den tomme graven - og Maria som har sett ham!

Jesus sto opp, og nå får disiplene endelig forstå hvilket offer Gud har gjort for oss. De får være sammen med en levende Jesus, tre dager etter at de selv la ham i graven. Nok en gang kommer vi tilbake til nøkkelen, grunnsteinen, hovedpoenget med hele Jesus sitt 33 år korte liv:

For så høyt har Gud elsket verden,

at han ga sin Sønn, den enbårne,

for at hver den som tror på ham,

ikke skal gå fortapt,

men ha evig liv.

(Joh.3,16)

Leser du videre i Johannesevangeliet får vi flere situasjoner hvor folk møter Jesus, og beviser på at Jesus er der i kjøtt og blod! Dette er ingen åndelig oppstandelse på den måten at noen har "følt" eller "ant" et nærvær, eller sett et spøkelse. Nei, Tomas får ta på Jesus, og senere både spiser og drikker Jesus sammen med dem!

Han så og trodde, står det. Men til Tomas, tvileren, sier Jesus:

«Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»

(Joh 20, 29)

Vi som er kristne i dag ser ikke Jesus, vi kan ikke stikke hendene i sårene hans og forsikre oss om at det virkelig er ham. Vi ser ikke, men tror likevel! Det er nok også mye takket være pinsen (som vi feirer 49 dager fra i dag), hvor Jesus sendte talsmannen som han lovet: Den Hellige Ånd.

Så, hvis du noen gang har stilt deg selv spørsmålet om du egentlig er så veldig kristen, da er dette en god dag å plukke opp den tanken igjen.

Tror du på Jesus' oppstandelse?

Er svaret ja?

DU er KRISTEN! :D

(Og er svaret nei er du helt sikkert en flott person fordi ;)