Jeg har bloggsurfet igjen, og på denne bloggen fant jeg en link til en video med en 8 minutter lang preken. Det er så bra, at i dag skal denne dama få preike litt istedenfor at jeg skriver et nytt langt innlegg :) Enjoy! (NB! Engelsk tale)
Friday, April 16, 2010
Thursday, April 15, 2010
Legemets oppstandelse
Noen som har vært i statskirka eller frikirka i det siste? Det er kanskje flere kirkesamfunn som har trosbekjennelse, men i det statskirka kaller "tredje trosartikkel" står det:
Her en gang tidligere i vår var jeg på møte i Vineyard (eller kanskje det var husmøte?) - i alle fall stilte Arne spørsmål ved dette med legemets oppstandelse. Eller, spørsmål og spørsmål, det var vel ganske klart hva han mente egentlig - men jeg ble usikker. Tror jeg på legemets oppstandelse?
Luthers forklaring på akkurat denne linja er som følger (i følge samme ovennlinkede nettsted):
Ikke at det gjør det så mye enklere for meg. "...vekke opp meg og alle døde" kan liksom bety så mangt, ikke sant? En ting er sikkert, jeg tror ikke at på "den ytterste dag" så begynner folk å grave seg opp fra jorda og kommer vaklende som zombier eller noe...og hva med alle kremerte? Hva med alle som døde for så lenge siden at kroppen deres ikke eksisterer lenger? ...tror jeg på legemets oppstandelse?
Jeg har et langt og godt forhold til trosbekjennelse, både fordi det er en fast del i de tradisjonelle gudstjenestene jeg har vært med på gjennom hele oppveksten, og fordi jeg de senere årene bare synes det er helt fantastisk utrolig BRA! å få si HØYT! at JEG TROR PÅ JESUS! (Hah, fikk sagt det enda en gang, gitt ;)
Men akkurat den biten der har jeg ikke tenkt så mye over, sånn helt bevisst - før nå i vår.
Jeg begynte å lese i 1. korinterbrev i dag etter tips fra denne flotte dama, og så fortsatte jeg å lese litt lenger enn det hun tipset meg om i en kommentar her. Og så litt til. Og nå er jeg 100% sikker: jeg tror ikke på legemets oppstandelse.
Sweet! Jeg vet at mange er uenige med meg, og at jeg tråkker folk på tærne når jeg sier at jeg ikke tror at vi får ha kroppen vår i himmelen - men for meg er det blitt så åpenbart (bokstavelig talt)!
Så slik som trosbekjennelsen er formulert akkurat nuh på akkurat det punktet så lukker jeg rett og slett munnen når vi kommer dit. Jeg skal jo ikke bekjenne noe jeg ikke tror på!
Så da er dagens spørsmål til deg som er kristen, spesielt til deg som er i samfunn hvor dette er en del av trosbekjennelsen:
(Og hvis svaret er ja vil jeg veldig gjerne vite hvor i Bibelen du finner belegg for å tro det.)
Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen
Her en gang tidligere i vår var jeg på møte i Vineyard (eller kanskje det var husmøte?) - i alle fall stilte Arne spørsmål ved dette med legemets oppstandelse. Eller, spørsmål og spørsmål, det var vel ganske klart hva han mente egentlig - men jeg ble usikker. Tror jeg på legemets oppstandelse?
Luthers forklaring på akkurat denne linja er som følger (i følge samme ovennlinkede nettsted):
På den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde,
og gi meg og alle som tror på Kristus, evig liv.
og gi meg og alle som tror på Kristus, evig liv.
Ikke at det gjør det så mye enklere for meg. "...vekke opp meg og alle døde" kan liksom bety så mangt, ikke sant? En ting er sikkert, jeg tror ikke at på "den ytterste dag" så begynner folk å grave seg opp fra jorda og kommer vaklende som zombier eller noe...og hva med alle kremerte? Hva med alle som døde for så lenge siden at kroppen deres ikke eksisterer lenger? ...tror jeg på legemets oppstandelse?
Jeg har et langt og godt forhold til trosbekjennelse, både fordi det er en fast del i de tradisjonelle gudstjenestene jeg har vært med på gjennom hele oppveksten, og fordi jeg de senere årene bare synes det er helt fantastisk utrolig BRA! å få si HØYT! at JEG TROR PÅ JESUS! (Hah, fikk sagt det enda en gang, gitt ;)
Men akkurat den biten der har jeg ikke tenkt så mye over, sånn helt bevisst - før nå i vår.
Jeg begynte å lese i 1. korinterbrev i dag etter tips fra denne flotte dama, og så fortsatte jeg å lese litt lenger enn det hun tipset meg om i en kommentar her. Og så litt til. Og nå er jeg 100% sikker: jeg tror ikke på legemets oppstandelse.
Men nå vil vel noen si: "Hvordan står de døde opp; hva slags legeme har de?" Du uforstandige menneske! Det du sår, får du da ikke igjen uten at det dør. Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. Gud lar det så få den skikkelse som han ville, hvert enkelt slag får sin. Heller ikke alle levende vesener samme slags kjøtt. Det er forskjellig for mennesker, fe, fugler og fisk. Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer, og de himmelske legemer har én glans, de jordiske en annen. Sol, måne og stjerner gir forskjellig skinn. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans. Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd er forgjengelig, men det som står opp er uforgjengelig. Det blir sådd i vanære, men det står opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, men står opp i kraft. Det blir sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp. (...) For likesom vi har båret den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. Og det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve forgjengelighet. Se, jeg sier dere en hemmelighet:
Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles...
(1. kor 35-44, og 49-51)
Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles...
(1. kor 35-44, og 49-51)
Sweet! Jeg vet at mange er uenige med meg, og at jeg tråkker folk på tærne når jeg sier at jeg ikke tror at vi får ha kroppen vår i himmelen - men for meg er det blitt så åpenbart (bokstavelig talt)!
Så slik som trosbekjennelsen er formulert akkurat nuh på akkurat det punktet så lukker jeg rett og slett munnen når vi kommer dit. Jeg skal jo ikke bekjenne noe jeg ikke tror på!
Så da er dagens spørsmål til deg som er kristen, spesielt til deg som er i samfunn hvor dette er en del av trosbekjennelsen:
Tror du på legemets oppstandelse?
(Og hvis svaret er ja vil jeg veldig gjerne vite hvor i Bibelen du finner belegg for å tro det.)
That's beautiful, Sal!
En gammel venn posta denne til meg i facebook, og jeg bare mååå dele den med resten av verden! Den er aaawesome! XD
Monday, April 12, 2010
Del 3 - Hvor er'n a?
Omsider! Ikke noe helvete denne gangen altså (søren, der sa jeg det...jaja), men et forsøk på å besvare spørsmålet:
Hvor er Jesus?
Ja, hvor er han egentlig? Det hadde jo vært utrolig praktisk om han bare kunne vist seg innimellom, så vi hadde sluppet å være sånn i tvil! Det snakkes jo også så mye om å ha møtt og sett Jesus, men vi skjønner jo at de færreste har opplevd at Jesus selv har stått på døra og tatt dem i handa!
Først en liten oppsummering: I del 1 skrev jeg om at Jesus er veien, sannheten og livet, og at ingen kommer til Gud (jeg leser det også som "himmelen") uten å tro på ham (Joh. 14,6). Hos Gud finnes ingen fordømmelse, døra er alltid åpen. Del 2 spant på den samme tråden, men jeg forsøkte å spesifisere hvorfor Jesu død og oppstandelse er så viktig og avgjørende "...for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv". (Joh. 3,16)
Jeg har altså snakket mye om selve oppstandelsen fra de døde, men det skjedde jo ganske mye etterpå også! Og hvis du synes oppstandelsen er vanskelig å tro på skal jeg virkelig få deg til å sperre opp øynene nå! :D
Så, Jesus er død og begravet og folk er triste og redde. Disiplene er redde for sinte jøder, og jødene er redde for at disiplene skal stjele liket av Jesus og påstå at han er oppstått. Disiplene låser seg inne, og jødene setter vakter foran graven. Situasjonen kan kanskje virke litt låst?...
Men så begynner det å skje ting, folk begynner å se Jesus! På veldig forskjellige steder, og i veldig ulike situasjoner. Han dukker opp veldig plutselig, til og med disiplene blir redde - og han må direkte overbevise dem om at han ikke er en ånd eller et "syn" eller et spøkelse eller hva vi skal kalle det. Jeg liker Johannesevangeliet, så vi kan bare fortsette der i første omgang tenker jeg.
1. Maria Magdalena, i hagen rett etter at hun har funnet graven tom (Joh. 20, 11-18)
2. Alle disiplene (minus Tomas), som hadde låst seg inne i et hus fordi de var redde for jødene (Joh. 20, 19-23)
3. Alle disiplene igjen, og Tomas får ta på ham (Joh. 20, 26-31)
4. Noen av disiplene, som var på fisketur ved Tiberiassjøen. Jesus sto på stranden da de kom inn med båten, og han lagde mat til dem (!) (Joh. 21, 1-14)
I Lukasevangeliet står det i tillegg til om Maria Magdalena om to hendelser til. Først om to disipler som er ute og går, og snakker lenge med Jesus før de skjønner at det er ham (Luk. 24, 13-35). Så om at han viser seg "midt i blandt dem" og skremmer livskiten av dem (eller, "De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd" som det helst står, i Luk. 24, 37). Han må la dem ta på ham og han spiser noe, for å overbevise dem om at han ikke er noe sekepøkelse.
Markusevangeliet inkluderer også Maria Magdalena som den første som så ham, og en kortversjon av de to disiplene som er ute og går, og ett av møtene med alle disiplene. Markus kapittel 16 er egentlig en veldig grei kjapp-versjon i så måte, veldig kort og greit uten noe "sannelig sannelig jajamennsann sier jeg dere".
Matteusevangeliet er enda kortere syns jeg, selv om det her gies en mer detaljert beskrivelse om hvor redde jødene var for at noen skulle stjele liket til Jesus og påstå at han var oppstått. De var jo så redde at de satte vakter ved graven (Matt. 27, 62-66). Maria Magdalena og "den andre Maria" var først til graven og først til å se ham, men hopper over alle de andre møtene før det siste på et fjell i Galilea (Matt. 16-20).
Jaha, liksom. Så de folka fikk se Jesus, fint for dem da - da er det jo lett for dem da! Å tro mener jeg, når de faktisk får legge armene om bestekompisen sin som de få dager i forveien la i graven med sine egne hender. Det virket nok utrolig, men når man står der med et levende menneske i kjøtt og blod foran seg skal det mye til for å avfeie at den personen faktisk er der, sant? Nå blir jo dette et trosspørsmål (selvfølgelig), men jeg tror altså at det som står er sant.
Og så da, etter at Jesus har vist seg her og der og fått folk til å skjønne at hallooo han lever lizm, da blir det action.
Det står i andre steder:
Basically: Mennesket Jesus ble "tatt opp til himmelen", altså fysisk løftet opp og ut av denne verden og nå er han der Gud er. Så det er der Jesus er, på et vis. Men vent! Det blir enda sprøere skjønner du, for tidligere har Jesus sagt til disiplene:
Og så helt til slutt, før jeg avslutter akkurat denne posten fordi jeg må legge meg:
Det sier seg vel selv at neste bloggpost kommer til å handle om denne "talsmannen", men helt sånn kjapt må jeg bare føye til at jeg ser at Jesus hadde rett. Tenk om han fortsatt skulle vært på jorden som menneske - han er jo bare én mann! Vi er 6 milliarder mennesker her på jorda folkens! Det er mange mennesker å gå rundt og hilse på! Men den Hellige Ånd, talsmannen, er en Ånd - og den kan lett besøke flere milliarder mennesker. Samtidig. På våre individuelle premisser. Det er sprøtt, men jeg synes det er herlig! :D
Gooood natt!
Hvor er Jesus?
Ja, hvor er han egentlig? Det hadde jo vært utrolig praktisk om han bare kunne vist seg innimellom, så vi hadde sluppet å være sånn i tvil! Det snakkes jo også så mye om å ha møtt og sett Jesus, men vi skjønner jo at de færreste har opplevd at Jesus selv har stått på døra og tatt dem i handa!
Først en liten oppsummering: I del 1 skrev jeg om at Jesus er veien, sannheten og livet, og at ingen kommer til Gud (jeg leser det også som "himmelen") uten å tro på ham (Joh. 14,6). Hos Gud finnes ingen fordømmelse, døra er alltid åpen. Del 2 spant på den samme tråden, men jeg forsøkte å spesifisere hvorfor Jesu død og oppstandelse er så viktig og avgjørende "...for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv". (Joh. 3,16)
Jeg har altså snakket mye om selve oppstandelsen fra de døde, men det skjedde jo ganske mye etterpå også! Og hvis du synes oppstandelsen er vanskelig å tro på skal jeg virkelig få deg til å sperre opp øynene nå! :D
Så, Jesus er død og begravet og folk er triste og redde. Disiplene er redde for sinte jøder, og jødene er redde for at disiplene skal stjele liket av Jesus og påstå at han er oppstått. Disiplene låser seg inne, og jødene setter vakter foran graven. Situasjonen kan kanskje virke litt låst?...
Men så begynner det å skje ting, folk begynner å se Jesus! På veldig forskjellige steder, og i veldig ulike situasjoner. Han dukker opp veldig plutselig, til og med disiplene blir redde - og han må direkte overbevise dem om at han ikke er en ånd eller et "syn" eller et spøkelse eller hva vi skal kalle det. Jeg liker Johannesevangeliet, så vi kan bare fortsette der i første omgang tenker jeg.
1. Maria Magdalena, i hagen rett etter at hun har funnet graven tom (Joh. 20, 11-18)
2. Alle disiplene (minus Tomas), som hadde låst seg inne i et hus fordi de var redde for jødene (Joh. 20, 19-23)
3. Alle disiplene igjen, og Tomas får ta på ham (Joh. 20, 26-31)
4. Noen av disiplene, som var på fisketur ved Tiberiassjøen. Jesus sto på stranden da de kom inn med båten, og han lagde mat til dem (!) (Joh. 21, 1-14)
I Lukasevangeliet står det i tillegg til om Maria Magdalena om to hendelser til. Først om to disipler som er ute og går, og snakker lenge med Jesus før de skjønner at det er ham (Luk. 24, 13-35). Så om at han viser seg "midt i blandt dem" og skremmer livskiten av dem (eller, "De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd" som det helst står, i Luk. 24, 37). Han må la dem ta på ham og han spiser noe, for å overbevise dem om at han ikke er noe sekepøkelse.
Markusevangeliet inkluderer også Maria Magdalena som den første som så ham, og en kortversjon av de to disiplene som er ute og går, og ett av møtene med alle disiplene. Markus kapittel 16 er egentlig en veldig grei kjapp-versjon i så måte, veldig kort og greit uten noe "sannelig sannelig jajamennsann sier jeg dere".
Matteusevangeliet er enda kortere syns jeg, selv om det her gies en mer detaljert beskrivelse om hvor redde jødene var for at noen skulle stjele liket til Jesus og påstå at han var oppstått. De var jo så redde at de satte vakter ved graven (Matt. 27, 62-66). Maria Magdalena og "den andre Maria" var først til graven og først til å se ham, men hopper over alle de andre møtene før det siste på et fjell i Galilea (Matt. 16-20).
Jaha, liksom. Så de folka fikk se Jesus, fint for dem da - da er det jo lett for dem da! Å tro mener jeg, når de faktisk får legge armene om bestekompisen sin som de få dager i forveien la i graven med sine egne hender. Det virket nok utrolig, men når man står der med et levende menneske i kjøtt og blod foran seg skal det mye til for å avfeie at den personen faktisk er der, sant? Nå blir jo dette et trosspørsmål (selvfølgelig), men jeg tror altså at det som står er sant.
Og så da, etter at Jesus har vist seg her og der og fått folk til å skjønne at hallooo han lever lizm, da blir det action.
Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på,
og en sky skjulte ham for øynene deres.
(Apg. 1, 9)
Kort fortalt. Det er dette som kalles "Kristi Himmelfart", eller "Himmelspretten" på folkemunne. De fleste vet vel om at det er en dag som heter det, ettersom vår kristne nasjon tvinger oss til å ha fri fra jobb og skole denne dagen.og en sky skjulte ham for øynene deres.
(Apg. 1, 9)
Det står i andre steder:
Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.
Og mens han velsignet dem skiltes han fra dem
og ble tatt opp til himmelen.
(Luk. 24, 50-51)
Etter at Herren Jesus hadde sagt dette ti dem,
ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd.
(Mark. 16, 19)
Og mens han velsignet dem skiltes han fra dem
og ble tatt opp til himmelen.
(Luk. 24, 50-51)
Etter at Herren Jesus hadde sagt dette ti dem,
ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd.
(Mark. 16, 19)
Basically: Mennesket Jesus ble "tatt opp til himmelen", altså fysisk løftet opp og ut av denne verden og nå er han der Gud er. Så det er der Jesus er, på et vis. Men vent! Det blir enda sprøere skjønner du, for tidligere har Jesus sagt til disiplene:
"Men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn,
han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere".
(Joh. 14, 26)
"Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen,
sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg"
(Joh. 15, 26)
han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere".
(Joh. 14, 26)
"Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen,
sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg"
(Joh. 15, 26)
Og så helt til slutt, før jeg avslutter akkurat denne posten fordi jeg må legge meg:
"Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort.
For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere.
Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere."
(Joh, 16, 7)
For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere.
Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere."
(Joh, 16, 7)
Det sier seg vel selv at neste bloggpost kommer til å handle om denne "talsmannen", men helt sånn kjapt må jeg bare føye til at jeg ser at Jesus hadde rett. Tenk om han fortsatt skulle vært på jorden som menneske - han er jo bare én mann! Vi er 6 milliarder mennesker her på jorda folkens! Det er mange mennesker å gå rundt og hilse på! Men den Hellige Ånd, talsmannen, er en Ånd - og den kan lett besøke flere milliarder mennesker. Samtidig. På våre individuelle premisser. Det er sprøtt, men jeg synes det er herlig! :D
Gooood natt!
Sunday, April 4, 2010
Hain hi sti opp, sjø!
1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.
(Joh. 20, 1-10)
Dette er dagen alt hviler på for oss kristne, grunnsteinen i alt vi bygger livene våre på. I løpet av de dagene det som opprinnelig er en jødisk høytid gav Jesus oss livet tilbake! I dag får vi lov til å løpe sammen med Peter og Simon Peter,- jeg kan bare forestille meg hva som raste gjennom hodene deres mens de raste mot graven hvor de to dager før selv hadde lagt sin beste venn. Skuffelsen, sorgen og sinnet de måtte ha følt på da Jesus - frelseren! - døde på korset! Hadde de kastet bort tre år av livene sine på dette, og gjort seg til narr for hele verden? Så kommer Maria Magdalena og forteller at graven er tom! Er liket ranet? Romerne satte jo vakter utenfor graven for å forhindre nettopp dette, de var livende redde for at disiplene skulle stjele liket og så påstå at Jesus var stått opp. Så kommer de fram, og ser at steinen er rullet fra - hva tenker de? Har noen tatt kroppen hans? Hvor er han?
Jeg ser for meg at alt sakte men sikkert faller på plass for de to disiplene, der de står og ser på den tomme graven. Det som er lovet i skriftene, alt Jesus sa, den tomme graven - og Maria som har sett ham!
Jesus sto opp, og nå får disiplene endelig forstå hvilket offer Gud har gjort for oss. De får være sammen med en levende Jesus, tre dager etter at de selv la ham i graven. Nok en gang kommer vi tilbake til nøkkelen, grunnsteinen, hovedpoenget med hele Jesus sitt 33 år korte liv:
For så høyt har Gud elsket verden,
at han ga sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham,
ikke skal gå fortapt,
men ha evig liv.
(Joh.3,16)
Leser du videre i Johannesevangeliet får vi flere situasjoner hvor folk møter Jesus, og beviser på at Jesus er der i kjøtt og blod! Dette er ingen åndelig oppstandelse på den måten at noen har "følt" eller "ant" et nærvær, eller sett et spøkelse. Nei, Tomas får ta på Jesus, og senere både spiser og drikker Jesus sammen med dem!
Han så og trodde, står det. Men til Tomas, tvileren, sier Jesus:
«Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
(Joh 20, 29)
Vi som er kristne i dag ser ikke Jesus, vi kan ikke stikke hendene i sårene hans og forsikre oss om at det virkelig er ham. Vi ser ikke, men tror likevel! Det er nok også mye takket være pinsen (som vi feirer 49 dager fra i dag), hvor Jesus sendte talsmannen som han lovet: Den Hellige Ånd.
Så, hvis du noen gang har stilt deg selv spørsmålet om du egentlig er så veldig kristen, da er dette en god dag å plukke opp den tanken igjen.
Tror du på Jesus' oppstandelse?
Er svaret ja?
DU er KRISTEN! :D
(Og er svaret nei er du helt sikkert en flott person fordi ;)
Thursday, March 25, 2010
Ingjerd i Jerusalem
Snublet over en blogg i dag, om en norsk dame som bor i Jerusalem og jobber for Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Norge. En stund siden hennes siste blogginnlegg, men her står det mye interessant og til ettertanke. Sjekk ut bloggen her!
PS! Det kommer enda en oppfølger til de to forrige trådene, når jeg bare får tid :)
PS! Det kommer enda en oppfølger til de to forrige trådene, når jeg bare får tid :)
Monday, March 22, 2010
Himmel, sjokolade og helvete (Del 2)
Jeg fikk en kommentar til det forrige innlegget som jeg plutselig brukte masse plass på å svare på...tar det her isteden =)
Spørsmål:
Æ tror at Gud e like glad i alle og at alle kommer til himmelen. Den "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne.." tolker æ som at han sendte Jesus ned til alle, både dem som tror og dem som ikke tror.. eller dem som tror litt. Hadde det heta ".. at han gav sin sønn til kun de kristne..", så kunne æ trodd annerledes.. men.. e det helt på bærtur å tro nåkka sånt?!
Forsøk på svar:
Du er ikke på bærtur, det er veldig vanlig å tenke sånn. Hvordan kan det være mulig at Gud som elsker oss alle så høyt - og like høyt - en dag skal snu ryggen til en stor del av menneskeheten? Venner, familie, ektefelle - barn? Vel, jeg synes også dette er vanskelig, og leter ofte etter "smutthull". Et eller annet som sier at alle får en ny sjanse! Jeg har funnet ett og annet i Bibelen som, når jeg leser det i denne konteksten, kan tyde på at det er en slags "siste sjanse". Men det er nok ikke noe jeg kan slå i bordet med og si at "sånn er det", fordi det vet jeg rett og slett ikke. (Merk: Når jeg sier vet, mener jeg i forhold til hva Bibelen sier.)
Faktisk er det et friskt innspill dette, fordi de debattene jeg har hatt om dette temaet tidligere har dreid seg om "Jammen hvis man bare er snill så kommer man til himmelen...!" Det er godt å få satt ord på spørsmål, selv om de er så vanskelige som det jeg leser ut av kommentaren i forrige innlegg: "Jammen, Gud elsker jo hele verden og vil vel ikke miste en eneste av oss?"
Det er hele verset. Og jeg tror nok det er viktig å lese hele verset, for du har rett i at Jesus ble gitt til hele verden. Men hvorfor?
Jeg skal ikke begi meg ut på noen arvesyndsdebatt, men uansett er vi som mennesker latent egoistiske og opptatt av vår egen overlevelse. Vi tenker stygge tanker om hverandre, vi er bitre, vi vil ha hevn; vi er slemme med hverandre, rett og slett! Jødene måtte og må ofre til Gud for å få tilgivelse for syndene sine. Jeg har hørt at en gang i året (påske) sender de jødiske prestene i Jerusalem et lam ut i ørkenen, og sier noe sånt som at "Der løper syndene våre". Jesus ble det endelige offeret i denne synde-ofre-synde-ofre-runddansen. Heldigvis! Og det gjorde han for verden, men jeg må altså tro det for at det skal gjelde for meg.
Et litt banalt eksempel: Som barn prøve pappa alltid å få lørdagsgodteri av oss...enten tryglet og ba og styrte han på til vi fikk så medlidenhet med stakkars pappa at han fikk noe, eller så prøvde han å kjøpslå med oss. Får jeg din 100 g. sjokolade skal du få en 200 g. plate av meg senere i dag når jeg skal i butikken! Håh...se for deg min fortvilelse når det viste seg at lillesøster kunne håve inn når kvelden kom, mens jeg som hadde nektet å gi ham noe ikke fikk noen ting... Streng far! (Som lærte meg at man kan stole på pappa...hahaha XD )
Altså, hvis jeg hadde trodd på pappa, så hadde jeg fått dobbelt så mye sjokolade tilbake senere. Men jeg trodde ham ikke, og gikk glipp av gevinsten.
Her finner vi lignelsen om han som hadde mistet en sau, og som blir så glad for å finne igjen det ene stakkars lammet at han sier det til alle naboene! Lignelsen om hun som mistet en pitteliten mynt, og vasket hele huset sitt for å finne den! Men så den aller viktigste lignelsen om hva Gud tenker om oss mennesker: Lignelsen om den bortkomne sønnen.
Gud fordømmer aldri et menneske som lever her på jorda. Han sier aldri "Han der blir nok aldri kristen, glem ham!" eller "Hun der er så full av dritt at hun vil jeg ikke ha noe med å gjøre!". Han står ALLTID og speider etter deg, han står med åpne armer og er ALLTID klar til at du skal komme hjem! Det er alltid en ny sjanse hos Gud! (I alle fall mens vi fortsatt lever, det er HELT sikkert! Garantert!) Og en ny. Og en ny. Og enda en. Og enda en. Og...ja, du skjønner tegninga =)
Så tilbake til spørsmålet; Jo, Gud elsker alle. Men hvis man leser Bibelen skjønner man at dette med Jesus er noe mer, og at det er en grunn til at han kom. Han døde for oss som et endelig offer for syndene våre (mot hverandre, oss selv, og Gud), for å minske avstanden mellom mennesket og Gud. Og han har altså sakt at
Det er ikke til å komme utenom.
Jeg vet at dette gjør det vanskelig for mange å tro på Jesus, det er enklere å forholde seg til en Gud som elsker meg uansett om jeg egentlig føler at jeg tror eller ikke, og nettopp derfor aldri kommer til å kreve meg til ansvar.
Det kan jo hende det er sånn? Men jeg tror ikke det, og Bibelen sier ikke det - jeg finner visshet i min tro, og unner alle å få fred med sitt forhold (eller ikke-forhold) til Gud og Jesus. Men døra til den Gud som Jesus beskriver står alltid åpen, om noen skulle ombestemme seg!
Spørsmål:
Æ tror at Gud e like glad i alle og at alle kommer til himmelen. Den "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne.." tolker æ som at han sendte Jesus ned til alle, både dem som tror og dem som ikke tror.. eller dem som tror litt. Hadde det heta ".. at han gav sin sønn til kun de kristne..", så kunne æ trodd annerledes.. men.. e det helt på bærtur å tro nåkka sånt?!
Forsøk på svar:
Du er ikke på bærtur, det er veldig vanlig å tenke sånn. Hvordan kan det være mulig at Gud som elsker oss alle så høyt - og like høyt - en dag skal snu ryggen til en stor del av menneskeheten? Venner, familie, ektefelle - barn? Vel, jeg synes også dette er vanskelig, og leter ofte etter "smutthull". Et eller annet som sier at alle får en ny sjanse! Jeg har funnet ett og annet i Bibelen som, når jeg leser det i denne konteksten, kan tyde på at det er en slags "siste sjanse". Men det er nok ikke noe jeg kan slå i bordet med og si at "sånn er det", fordi det vet jeg rett og slett ikke. (Merk: Når jeg sier vet, mener jeg i forhold til hva Bibelen sier.)
Faktisk er det et friskt innspill dette, fordi de debattene jeg har hatt om dette temaet tidligere har dreid seg om "Jammen hvis man bare er snill så kommer man til himmelen...!" Det er godt å få satt ord på spørsmål, selv om de er så vanskelige som det jeg leser ut av kommentaren i forrige innlegg: "Jammen, Gud elsker jo hele verden og vil vel ikke miste en eneste av oss?"
For så høyt har Gud elsket verden,
at han ga sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham,
ikke skal gå fortapt,
men ha evig liv.
(Joh.3,16)
at han ga sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham,
ikke skal gå fortapt,
men ha evig liv.
(Joh.3,16)
Det er hele verset. Og jeg tror nok det er viktig å lese hele verset, for du har rett i at Jesus ble gitt til hele verden. Men hvorfor?
Jeg skal ikke begi meg ut på noen arvesyndsdebatt, men uansett er vi som mennesker latent egoistiske og opptatt av vår egen overlevelse. Vi tenker stygge tanker om hverandre, vi er bitre, vi vil ha hevn; vi er slemme med hverandre, rett og slett! Jødene måtte og må ofre til Gud for å få tilgivelse for syndene sine. Jeg har hørt at en gang i året (påske) sender de jødiske prestene i Jerusalem et lam ut i ørkenen, og sier noe sånt som at "Der løper syndene våre". Jesus ble det endelige offeret i denne synde-ofre-synde-ofre-runddansen. Heldigvis! Og det gjorde han for verden, men jeg må altså tro det for at det skal gjelde for meg.
Et litt banalt eksempel: Som barn prøve pappa alltid å få lørdagsgodteri av oss...enten tryglet og ba og styrte han på til vi fikk så medlidenhet med stakkars pappa at han fikk noe, eller så prøvde han å kjøpslå med oss. Får jeg din 100 g. sjokolade skal du få en 200 g. plate av meg senere i dag når jeg skal i butikken! Håh...se for deg min fortvilelse når det viste seg at lillesøster kunne håve inn når kvelden kom, mens jeg som hadde nektet å gi ham noe ikke fikk noen ting... Streng far! (Som lærte meg at man kan stole på pappa...hahaha XD )
Altså, hvis jeg hadde trodd på pappa, så hadde jeg fått dobbelt så mye sjokolade tilbake senere. Men jeg trodde ham ikke, og gikk glipp av gevinsten.
Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt!
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst.
Men den som ikke tror, skal bli fordømt.
(Mark. 16, 15)
Dette er det igjen Jesus som sier. Heldigvis betyr ikke det siste der at den som ikke er kristen akkurat NUH I DETTE ØYEBLIKK skal brenne i helvete og alt det der... Vi har nemlig hele kapittel 15 i evangeliet etter Lukas til å forklare oss det der! Og HALELUJA! for det! :DDen som tror og blir døpt, skal bli frelst.
Men den som ikke tror, skal bli fordømt.
(Mark. 16, 15)
Her finner vi lignelsen om han som hadde mistet en sau, og som blir så glad for å finne igjen det ene stakkars lammet at han sier det til alle naboene! Lignelsen om hun som mistet en pitteliten mynt, og vasket hele huset sitt for å finne den! Men så den aller viktigste lignelsen om hva Gud tenker om oss mennesker: Lignelsen om den bortkomne sønnen.
Gud fordømmer aldri et menneske som lever her på jorda. Han sier aldri "Han der blir nok aldri kristen, glem ham!" eller "Hun der er så full av dritt at hun vil jeg ikke ha noe med å gjøre!". Han står ALLTID og speider etter deg, han står med åpne armer og er ALLTID klar til at du skal komme hjem! Det er alltid en ny sjanse hos Gud! (I alle fall mens vi fortsatt lever, det er HELT sikkert! Garantert!) Og en ny. Og en ny. Og enda en. Og enda en. Og...ja, du skjønner tegninga =)
Så tilbake til spørsmålet; Jo, Gud elsker alle. Men hvis man leser Bibelen skjønner man at dette med Jesus er noe mer, og at det er en grunn til at han kom. Han døde for oss som et endelig offer for syndene våre (mot hverandre, oss selv, og Gud), for å minske avstanden mellom mennesket og Gud. Og han har altså sakt at
«Jeg er veien, sannheten og livet.
Ingen kommer til Far uten ved meg.
(Johannes 14,6)
Ingen kommer til Far uten ved meg.
(Johannes 14,6)
Det er ikke til å komme utenom.
Jeg vet at dette gjør det vanskelig for mange å tro på Jesus, det er enklere å forholde seg til en Gud som elsker meg uansett om jeg egentlig føler at jeg tror eller ikke, og nettopp derfor aldri kommer til å kreve meg til ansvar.
Det kan jo hende det er sånn? Men jeg tror ikke det, og Bibelen sier ikke det - jeg finner visshet i min tro, og unner alle å få fred med sitt forhold (eller ikke-forhold) til Gud og Jesus. Men døra til den Gud som Jesus beskriver står alltid åpen, om noen skulle ombestemme seg!
Subscribe to:
Posts (Atom)