What a friend we have in Jesus,
all our sins and griefs to bear!
What a privilege to carry
everything to God in prayer!
O what peace we often forfeit,
O what needless pain we bear,
all because we do not carry
everything to God in prayer.
Have we trials and temptations?
Is there trouble anywhere?
We should never be discouraged;
take it to the Lord in prayer.
Can we find a friend so faithful
who will all our sorrows share?
Jesus knows our every weakness;
take it to the Lord in prayer.
Are we weak and heavy laden,
cumbered with a load of care?
Precious Savior, still our refuge;
take it to the Lord in prayer.
Do thy friends despise, forsake thee?
Take it to the Lord in prayer!
In his arms he'll take and shield thee;
thou wilt find a solace there.
Friday, April 30, 2010
Musikkanbefaling: Jadon Lavik, "What a friend". Nytt arrangement til en vakker, gammel sang.
Labels:
Bibel,
Den Hellige Ånd,
humor,
Musikk
Et tillegg til forrige blogpost:
Gud var ikke i stormen, Gud var ikke i jordskjelvet, og Gud var ikke i ilden. Gud er i stillheten, og det er det vi vil finne Ham - når vi ser forbi alt det som er "utenpå" og bare søker å være sammen med Gud!
Og se, Herren gikk forbi. Foran ham fór en stor og sterk storm, som kløvde fjell og knuste knauser; men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en svak susing. Da Elia hørte den, drog han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen.
(1. kongebok 19, 11-13)
Gud var ikke i stormen, Gud var ikke i jordskjelvet, og Gud var ikke i ilden. Gud er i stillheten, og det er det vi vil finne Ham - når vi ser forbi alt det som er "utenpå" og bare søker å være sammen med Gud!
Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
(Matt. 6, 33)
(Matt. 6, 33)
Monday, April 26, 2010
Større ting
Aller først må jeg bare sfå utbryte i et aldri så lite HALELUJA! :D selv om det er en smule utrøndersk å si sånt da. Men det skjer SÅ mye BRA her i Levanger nå, at jeg kan bare ikke holde det inne! Håhåhå...og dette er bare starten folkens, jeg er så spent på fortsettelsen her!
Men for å nevne noe mer håndfast så kommer Jason Upton til Levanger i sommer (bestill billett her, 150 kroner!)! Jeg har bare nettopp hørt om ham, men ryktene sier at denne karen kan lovsang! Det jeg har hørt på spotify så langt er i alle fall bra ;D
Jess, så over til dagens tekst, budskap, eller hva vi nå skal kalle det. Here it goes, som jeg pleier å si.
Bevis?
Først, noen spørsmål: Trenger jeg, som er kristen, bevis for å tro? Trenger jeg at den Hellige Ånd - Guds nærvær - manifestiserer seg for meg i form av foreksempel tungetale og helbredelser? Kommer dette fra Gud, og hvorfor vil han i så fall gi oss dette? Er det ikke bedre å "tro uten å ha sett"?
"Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem,
for nå går jeg til Faderen. Det dere ber om i mitt navn,
vil jeg gjøre, så Faderen skal bli forherliget gjennom sønnen. Dersom
dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det."
Sitat Jesus, Joh. 14, 12-14
"...og satt dere til å bære frukt, frukt som varer."
(Hele Joh. kap 15. er verd en titt, dette er fra vers 16)
Men for å nevne noe mer håndfast så kommer Jason Upton til Levanger i sommer (bestill billett her, 150 kroner!)! Jeg har bare nettopp hørt om ham, men ryktene sier at denne karen kan lovsang! Det jeg har hørt på spotify så langt er i alle fall bra ;D
Jess, så over til dagens tekst, budskap, eller hva vi nå skal kalle det. Here it goes, som jeg pleier å si.
Bevis?
Først, noen spørsmål: Trenger jeg, som er kristen, bevis for å tro? Trenger jeg at den Hellige Ånd - Guds nærvær - manifestiserer seg for meg i form av foreksempel tungetale og helbredelser? Kommer dette fra Gud, og hvorfor vil han i så fall gi oss dette? Er det ikke bedre å "tro uten å ha sett"?
Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa:
«Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn.»
Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn,
men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.
«Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn.»
Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn,
men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.
(Matt. 12, 38-39)
En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.» Dermed gikk han fra dem og dro bort.
(Sitat Jesus, Matt. 16, 4)
Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du.
Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
(Joh. 20, 29)
En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.» Dermed gikk han fra dem og dro bort.
(Sitat Jesus, Matt. 16, 4)
Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du.
Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
(Joh. 20, 29)
Dette er det Jesus som sier. For meg gjør han det ganske klinkende klart her altså. I begge de to første situasjonene kommer det folk og vil terge opp Jesus til å gjøre tegn for å bevise at han er Guds sønn, og begge gangene svarer Jesus at vi ikke skal få noe annet tegn enn Jona-tegnet. Jeg skal ikke gå så veldig inn på det annet enn å si at det er helt klart at han henviser til sin egen død og oppstandelse. Du kan lese hele Jonas' historie i linken over om du vil :) Jesus understreker dette i det siste Bibelverset her, et sitat hentet fra situasjonen hvor Tomas ("Tvileren") må få stikke fingrene sine i sårene hans for å tro at det virkelig er ham.
Med andre ord: Det eneste tegnet - det eneste beviset - vi får, er det vi allerede har fått - Jesu død og oppstandelse.
Og det er jo fint for alle dere som ikke er kristne, fordi da vet vi at det ikke er noe jeg som kristen kan gjøre for å bevise for dere at Gud finnes. Jeg kan forsøke å vise det, jeg kan fortelle om det, men jeg kan aldri bevise det - og derfor heller ikke greie å overbevise noen om at Gud finnes. Det høres nok litt klisjeaktig ut, men Gud må faktisk bare erfares. Og det er jo herlig, når jeg tenker over det, for når man virkelig erfarer Gud - da finnes det ikke tvil!
Hvilket bringer meg over til punkt nummer to: nemlig dette med å erfare Gud.
Med andre ord: Det eneste tegnet - det eneste beviset - vi får, er det vi allerede har fått - Jesu død og oppstandelse.
Og det er jo fint for alle dere som ikke er kristne, fordi da vet vi at det ikke er noe jeg som kristen kan gjøre for å bevise for dere at Gud finnes. Jeg kan forsøke å vise det, jeg kan fortelle om det, men jeg kan aldri bevise det - og derfor heller ikke greie å overbevise noen om at Gud finnes. Det høres nok litt klisjeaktig ut, men Gud må faktisk bare erfares. Og det er jo herlig, når jeg tenker over det, for når man virkelig erfarer Gud - da finnes det ikke tvil!
Hvilket bringer meg over til punkt nummer to: nemlig dette med å erfare Gud.
"Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem,
for nå går jeg til Faderen. Det dere ber om i mitt navn,
vil jeg gjøre, så Faderen skal bli forherliget gjennom sønnen. Dersom
dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det."
Sitat Jesus, Joh. 14, 12-14
"...og satt dere til å bære frukt, frukt som varer."
(Hele Joh. kap 15. er verd en titt, dette er fra vers 16)
Oioioi...større ting enn Jesus? Han som helbredet, talte profetisk, lærte, drev ut onde ånder og vekket opp døde?
Det som er så kult her, er at det er Jesus selv som sa det! Og for meg er det alltid kilden, det er alltid det jeg må falle tilbake på; hva sa Jesus om dette? Evangeliene er den store skatten i Bibelen, fire kilder om Jesu liv og fire kilder til hva Jesus faktisk sa til displene sine - til oss. Og Jesus sier altså at vi skal gjøre større ting enn ham? Hvordan er det mulig?
Jada, dette forutsetter at du er kristen, men vi kan lese i alle fire evangelier om at Jesus snakker om "talsmannen" - Den Hellige Ånd. Og så, i apostlenes gjerninger kan vi lese om pinsedagen, da disiplene ble fyllt av den Hellige Ånd for første gang og gikk ut i gatene og talte alle slags språk! (Les 1. Korinterbrev kapittel 14 for mer info og rettledning på dette med tungetale).
Hva er dette for noe da? Trenger vi dette for å bevise at Gud finnes eller noe? Vel, hvis du gjør det så har du misforstått noe massivt, og jeg ønsker at du skal få oppleve Guds nærvær i livet ditt uten at det er noe "hype" eller press eller krav eller noe fantastisk synlig som skjer rundt deg.
MEN! Det er et stort men her - for alt dette er Åndens frukt som vi sier det i kirka - altså; det er en naturlig konsekvens av det å leve med Gud! Det er de løftene Jesus har gitt oss, og det er det jeg tror på og vil leve i! At Gud bruker meg til det Han vil, og at jeg skal gjøre større ting!
Hvorfor skal det være så naturlig at Gud vil bruke meg til feks. å være der for en venn som trenger det, men hvis det plutselig skjer noe "merkelig" (feks. tungetale, som jo er rimelig bibelsk da) så må vi roe ned litt her...?
Det som er så kult her, er at det er Jesus selv som sa det! Og for meg er det alltid kilden, det er alltid det jeg må falle tilbake på; hva sa Jesus om dette? Evangeliene er den store skatten i Bibelen, fire kilder om Jesu liv og fire kilder til hva Jesus faktisk sa til displene sine - til oss. Og Jesus sier altså at vi skal gjøre større ting enn ham? Hvordan er det mulig?
Jada, dette forutsetter at du er kristen, men vi kan lese i alle fire evangelier om at Jesus snakker om "talsmannen" - Den Hellige Ånd. Og så, i apostlenes gjerninger kan vi lese om pinsedagen, da disiplene ble fyllt av den Hellige Ånd for første gang og gikk ut i gatene og talte alle slags språk! (Les 1. Korinterbrev kapittel 14 for mer info og rettledning på dette med tungetale).
Hva er dette for noe da? Trenger vi dette for å bevise at Gud finnes eller noe? Vel, hvis du gjør det så har du misforstått noe massivt, og jeg ønsker at du skal få oppleve Guds nærvær i livet ditt uten at det er noe "hype" eller press eller krav eller noe fantastisk synlig som skjer rundt deg.
MEN! Det er et stort men her - for alt dette er Åndens frukt som vi sier det i kirka - altså; det er en naturlig konsekvens av det å leve med Gud! Det er de løftene Jesus har gitt oss, og det er det jeg tror på og vil leve i! At Gud bruker meg til det Han vil, og at jeg skal gjøre større ting!
Hvorfor skal det være så naturlig at Gud vil bruke meg til feks. å være der for en venn som trenger det, men hvis det plutselig skjer noe "merkelig" (feks. tungetale, som jo er rimelig bibelsk da) så må vi roe ned litt her...?
Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør.
Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem
AMEN!
;D
Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem
AMEN!
;D
Thursday, April 22, 2010
Ferist
I dag har jeg gjort noe veldig kristelig: jeg har kjøpt fire stk. mp3'er til den nette sum av kroner 12 per stykk. Jeg fant ut at når det gjelder kristen musikk kan jeg nesten ikke gjøre meg til kjeltring... Så halleuja! Gud er glad og jeg håper nissen (*host*mammaogpappa*host*) så! :D
Men ja, det var dette med ferista jeg skulle skrive om. Here it goes:
I dag har det vært strålende sol (kun avbrutt av litt haggel innimellom, det er jo tross alt trøndelag vi snakker om her) og sånt blir man glad til sinns av. Så glad at jeg ikke bare kjøpte musikk online for første gang i hele mitt liv, men utrolig nok så glad at jeg følte at i kveld MÅTTE jeg bare - for første gang på ihvertfall 5 år - ut og gå tur. Alene. Det var kanskje derfor jeg kjøpte de låtene også må jeg innrømme, jeg får så mye ut av akkurat de fire jeg kjøpte.
Anyhow, så går jeg ut da, og etter å ha gått ei stund "borti hogget her" så kommer jeg til ei ferist. Og la det bare være sagt (SANNELIG jeg sier dere): Jeg liker ikke ferister.
De ser glatte og sleipe ut, når jeg kjører over med bil tenker jeg alltid at nå mister jeg festet, å gå over er en sann prøvelse fordi jeg er redd for å gli eller sette meg fast eller et eller annet. Og så tenker jeg på de stakkars kuene som er så dumme at de prøver å gå over, og setter fast foten...triste greier.
Du har sikkert sett en sånn tegning før ikke sant?

Ohyes, jeg har sett denne mange ganger. Og sånne tegninger er som regel tett etterfulgt av en sånn en:

For de som ikke føler at mine gudsbenådede tegnetalenter strekker til skal jeg aller nådigst forklare: Ideen er at Gud og mennesket er skilt, og avgrunnen i mellom dem er synd. Så...han triste fyren er mennesket og den fine smileyen er liksom Gud. Men så! Så kom alt det der med Jesus som jeg har skrevet om før, og da symboliserer korset at vi blir skyldfrie gjennom Jesus - og da lager liksom korset ei bro. (Og jeg vil ha meg frabedt kveruleringer om at man kan snuble i den greia som stikker opp på korset, det var nå det perspektivet jeg fikk til å tegne!)
Så er det sånn at vi kristne leter etter dette "korset" for å si det litt enkelt, for å finne veien over til Gud, for å få kontakt. Og mens noen finner det, og noen prøver å bygge en helt egen bro et helt annet sted over til noe helt annet, er det noen som lager ferister over den avgrunnen til Gud.
Det lages ferister på veien til Gud, i den forstand at vi setter fast føttene våre på veien og kommer ikke lenger. Noen av oss går oss bort i den ville jungelen av opplevelser, vi jager etter det ene underet etter det andre, og blir blinde for Guds nærvær i vårt eget liv. De fleste av oss setter oss fast i tradisjoner og ritualer,- enten vi er bevisst det eller ei. Vi pleier å forsvare det med "sånn har vi alltid gjort det" eller i verste fall "Nei sånt skjedde bare på Jesu tid...". Det som populært kalles Hverdagen er et vondt sted å sette fast foten i, den faste tralten hvor vi blir så opptatte av bekymringer og problemer at vi glemmer å søke Gud. Splittelse innad eller mellom menigheter kan være en ferist. Ser du? Alt som gjør at vi glemmer å søke Gud i vårt liv gjør at vi ikke kommer videre, og Gud vil at vi skal vokse i ånden!
Ha en velsignet natt!
Men ja, det var dette med ferista jeg skulle skrive om. Here it goes:
I dag har det vært strålende sol (kun avbrutt av litt haggel innimellom, det er jo tross alt trøndelag vi snakker om her) og sånt blir man glad til sinns av. Så glad at jeg ikke bare kjøpte musikk online for første gang i hele mitt liv, men utrolig nok så glad at jeg følte at i kveld MÅTTE jeg bare - for første gang på ihvertfall 5 år - ut og gå tur. Alene. Det var kanskje derfor jeg kjøpte de låtene også må jeg innrømme, jeg får så mye ut av akkurat de fire jeg kjøpte.
Anyhow, så går jeg ut da, og etter å ha gått ei stund "borti hogget her" så kommer jeg til ei ferist. Og la det bare være sagt (SANNELIG jeg sier dere): Jeg liker ikke ferister.
De ser glatte og sleipe ut, når jeg kjører over med bil tenker jeg alltid at nå mister jeg festet, å gå over er en sann prøvelse fordi jeg er redd for å gli eller sette meg fast eller et eller annet. Og så tenker jeg på de stakkars kuene som er så dumme at de prøver å gå over, og setter fast foten...triste greier.
Du har sikkert sett en sånn tegning før ikke sant?

Ohyes, jeg har sett denne mange ganger. Og sånne tegninger er som regel tett etterfulgt av en sånn en:

For de som ikke føler at mine gudsbenådede tegnetalenter strekker til skal jeg aller nådigst forklare: Ideen er at Gud og mennesket er skilt, og avgrunnen i mellom dem er synd. Så...han triste fyren er mennesket og den fine smileyen er liksom Gud. Men så! Så kom alt det der med Jesus som jeg har skrevet om før, og da symboliserer korset at vi blir skyldfrie gjennom Jesus - og da lager liksom korset ei bro. (Og jeg vil ha meg frabedt kveruleringer om at man kan snuble i den greia som stikker opp på korset, det var nå det perspektivet jeg fikk til å tegne!)
Så er det sånn at vi kristne leter etter dette "korset" for å si det litt enkelt, for å finne veien over til Gud, for å få kontakt. Og mens noen finner det, og noen prøver å bygge en helt egen bro et helt annet sted over til noe helt annet, er det noen som lager ferister over den avgrunnen til Gud.
Det lages ferister på veien til Gud, i den forstand at vi setter fast føttene våre på veien og kommer ikke lenger. Noen av oss går oss bort i den ville jungelen av opplevelser, vi jager etter det ene underet etter det andre, og blir blinde for Guds nærvær i vårt eget liv. De fleste av oss setter oss fast i tradisjoner og ritualer,- enten vi er bevisst det eller ei. Vi pleier å forsvare det med "sånn har vi alltid gjort det" eller i verste fall "Nei sånt skjedde bare på Jesu tid...". Det som populært kalles Hverdagen er et vondt sted å sette fast foten i, den faste tralten hvor vi blir så opptatte av bekymringer og problemer at vi glemmer å søke Gud. Splittelse innad eller mellom menigheter kan være en ferist. Ser du? Alt som gjør at vi glemmer å søke Gud i vårt liv gjør at vi ikke kommer videre, og Gud vil at vi skal vokse i ånden!
Derfor mister vi ikke motet.
Og selv om vårt ytre menneske går til grunne,
blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
2. kor. 4, 16
Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg,
for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen.
Ulykkelige verden hvor det er forførelser!
Forførelsene må komme, me ve det menneske som de kommer fra.
Matteus 18, 6-7
Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket,
men den som gjør min himmelske Fars vilje.
Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre!
Har vi ikke profeter ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn,
og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?
Men da skal jeg si dem rett ut:
Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!
Matteus 7, 21-23
Hvis du har lyst til å be for noe stort i kveld kan du be for hele Guds kirke. Be om at vi ikke må sette oss fast, at vi ikke må sette hverandre fast, og at vi må få mot og visdom til å be hverandre og Gud om hjelp til å komme oss løs. Be om at vi må få åpne øyne så vi ser hvor vi er, så vi kan lirke (eller rive) løs føttene og komme oss videre! Og be om at vi må få mot til å refse hverandre, det vil si irettesette hverandre, eller gjøre hverandre oppmerksom på det hvis vi synes vi ser at noen har satt seg til rette med beina fast i en åndelig ferist. Det er forresten en fin bønn å be for seg selv også :)Og selv om vårt ytre menneske går til grunne,
blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
2. kor. 4, 16
Hva vil det si å bli fornyet hver dag? Tygg litt på den: fornyet hver dag! Det betyr ihvertfall ikke å sitt med foten i feristen og ikke tørre å be om hjelp til å komme seg løs!
Gud liker heller ikke slike åndelige ferister, men han har spesielt mye imot de som konstruerer dem. Jesus sier:
Gud liker heller ikke slike åndelige ferister, men han har spesielt mye imot de som konstruerer dem. Jesus sier:
Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg,
for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen.
Ulykkelige verden hvor det er forførelser!
Forførelsene må komme, me ve det menneske som de kommer fra.
Matteus 18, 6-7
Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket,
men den som gjør min himmelske Fars vilje.
Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre!
Har vi ikke profeter ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn,
og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?
Men da skal jeg si dem rett ut:
Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!
Matteus 7, 21-23
Ha en velsignet natt!
Tuesday, April 20, 2010
Pene mennesker
I serien "noen andre får snakke litt" presenterer jeg bloggen til Jorunn Andrea, og hennes blogginnlegg om alle de vakre menneskene rundt oss. Jeg har sett dette i flere sammenhenger tidligere, og synes dette var godt sagt. Til ettertanke, les Jorunn Andreas innlegg om pene mennesker.
Monday, April 19, 2010
Drømmeprinsessa!
Jeg fortsetter bloggsurfingen, og lar Siw med bloggen Livet i Ordet få stå for mandagens blogginnlegg. I posten "Drømmeprinsessa" gir hun en fin og viktig påminnelse jeg tror alle, ikke bare vi damer, har godt av å høre :)
Friday, April 16, 2010
"A lifestyle of worship"
Jeg har bloggsurfet igjen, og på denne bloggen fant jeg en link til en video med en 8 minutter lang preken. Det er så bra, at i dag skal denne dama få preike litt istedenfor at jeg skriver et nytt langt innlegg :) Enjoy! (NB! Engelsk tale)
Subscribe to:
Posts (Atom)