Når han styrer båten

I de kristne kretser, kanskje spesielt de mer karismatiske, har det i den senere tid - eller i alle fall er det i den senere tid at jeg har blitt klar over det - oppstått en kultur hvor man virkelig virkelig beveger seg i sin tro på Gud den allmektige, Jesus den kjærlige og Den Hellige Ånd den...tja...den hva da egentlig?

For dette med at Gud er allmektig er jo greit, han helbreder de han vil og helbreder ikke de han ikke vil. Jesu kjærlighet er heller ikke noe å betvile, det får man stort sett høre hver gang man nærmer seg slike samlinger. Misforstå meg rett - det er sant, og det er fint å høre det, men var ikke Jesus litt mer enn bare et par åpne armer som elsker elsker elsker deg?

Er jeg krass nok nå? Det blir verre.

Du skjønner at denne utrolig, ekstreme, vannvittig elskende Jesus har sendt Den Hellige Ånd - styrmannen! Det betyr visstnok noe i denne retningen: Se for deg at du skal ut og kjøre en tur. Du begynner turen med å starte motoren som vanlig. Så legger du en murstein på gasspedalen, legger hendene godt i fanget og ber: "Kjære Gud. Styr meg dit du vil og stopp meg der du vil, med din superkraft kan du få bremsene til å fungere automatisk eller kanskje jeg slipper opp for bensin akkurat der du vil ha meg. Amen." Klar - ferdig - gå!

Eller hva med dette scenarioet: Du skal ha et møte, en gudstjeneste, for en gruppe mennesker. Du vet ikke helt hvem som kommer, men sikkert en del av "den harde kjernen" og noen til, deriblandt noen genuint søkende, men også noen som er der bare for det sosiale. Dette vet du ganske lang tid i forveien, ettersom menigheten din pleier å ha møtene sine til relativt faste tidspunkter. Likevel venter du til dagen før med å samle sammen de som skal synge. Klokka sju på kvelden ringer du en person og spør om vedkommende kan ta seg av både pynting, kaffe og rydding. Klokka åtte møter du en venn tilfeldig på en kafe, og spør om han vil ha talen. Så ber du "Kjære Gud. Styr oss dit du vil og gi oss god rennefart. Med din superkraft vil dette eksplodere. Amen." Klar - ferdig - GÅ!

Det går da vel fint? Du har vel styrmannen med deg?

Jeg tror at det er noe fundamentalt galt i deler av det karismatiske kristennorge.

Du skjønner det, at Gud har absolutt ikke sendt noen styrmann - - - kan du tro det? Jesus sa aldri noe om noen styrmann!! Jesus ledet sine disipler med autoritet og retning, et eksellent eksempel på lederskap - men når sa han "jeg stoler ikke på dere så jeg skal sende en styrmann" ? Aldri? Åja.

For å oppklare:

Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. (Joh. 14, 26)

Ledere: Led. Planlegg. Styr.
Menighet: Ta ansvar. Følg opp. Vær med! Delta! Krev tydelig lederskap og retning!

Jeg er ikke så sikker på hvem denne styrmannen dere leker med egentlig kommer fra, men det kommer ikke fra Jesus. Tror dere Gud vil forlate dere hvis dere begynner å ha faste tider når møtet starter og er ferdig? Tror dere Jesus snur ryggen til dere hvis dere tør å refse forsamlingen litt? Ta tak i unoter hos deres egne? Tror dere Den Hellige Ånd går hvis dere stiller hverandre til ansvar?


Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg (Joh. 15, 26)

Hva står det i din Bibel, egentlig?

---

Helt til slutt: Ja, Jesus elsker deg. Han gjør det, og han vil og ønsker å gi deg hvile og fred i sin kjærlighet. Noen ganger trenger vi å hvile hodet vårt på det, og ta en pause fra verden, og det er greit - men vi må passe oss! Det finnes ytterpunkter av alt her i verden, og mer enn en gang havner vel vi mennesker i grøfta - på den ene eller den andre siden. Og ja, jeg tror på frihet i Den Hellige Ånd - både med og uten menneskeskapt kaos og usikkerhet som forspill. Men helst uten.