Det er et spørsmål jeg har hørt mange ganger. "Hvorfor må kristne absolutt prate om trua si, kan det ikke være en privat ting?" spør folk, litt sånn irritert. Her om dagen ble jeg konfrontert med dette spørsmålet, og siden det er ei stund siden sist så måtte jeg tenke meg litt om før jeg svarte.
Hvorfor må jeg egentlig fortelle folk om Jesus? Er det ikke nok at jeg er frelst?
La oss begynne med begynnelsen, den enkle forklaringen. Jeg tror på Jesus. Jeg tror på, og vil gjerne gjøre det Jesus sa:
"...dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ende." Apg. 1,8.
Det var den korte versjonen. Kort og greit. Jesus sa det, derfor gjør jeg det. Men vent! [dramatisk pause] - det er mer!
Hvis det hadde vært sånn at Jesus hadde gjort mitt liv her på jorda bedre, altså bare det, da hadde det kanskje ikke vært så viktig å fortelle andre om ham. Kanskje jeg hadde vært mer avslappet i forhold til det hele, og tenkt at jaja, vi skal jo alle dø en gang - og da er det over både for dem som tror og dem som ikke tror. Da hadde vi ikke behøvd at styret med at Jesus sto opp fra de døde en gang, han kunne bare vært en vanlig helbreder/filosof/lærer/leder som rusla rundt og prøvde å gjøre verden til et bedre sted og døde og ble husket fordi han var så snill. Det finnes jo mange av dem.
Poenget mitt, som du kanskje skjønner, er hele greia med at Jesus døde og sto opp igjen. Det er fordi Jesus ønsker et liv med oss i evighet, sammen med Gud - etter døden! Vi har fått denne sjansen til å velge å tilhøre Gud - fordi vi vil, ikke fordi vi må - og da må jeg fortelle deg at hallo! Gud elsker deg! Jeg må gi deg sjansen!
Jeg vet at Jesus har sagt at vi skal være vitner for ham helt til jordens ende. Men grunnen til at jeg har valgt å være så åpen om dette er ikke fordi jeg føler jeg må, det finnes mange måter å utøve troen sin på - alle snakker med Gud på sin måte, akkurat som en forelder må snakke litt forskjellig til sine forskjellige barn. Jeg gjør det jeg gjør fordi jeg vil, fordi det brenner i hjertet mitt. Hallo! Gud elsker deg!
"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."
Joh. 3, 16
Ser du? Jeg greier ikke å la være :-)
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
6 comments:
Jeg ser poenget, men samtidig syns jeg ikke man skal mase mer om det om noen faktisk sier at de ikke har interesse for å høre mer om det. Og det har jeg forsåvidt ikke inntrykk av at du driver med heller - tvangsinformasjon, altså. ;)
Agreed. Man må respektere et nei, folk har alle mulige slags grunner til at de ikke vil snakke om sånne ting. Nei æ driv snikinformasjon ^^ Hihi! Neida. E jo derfor æ laga en egen blogg, for å hold det litt unna den andre store mye besøkte fantastisk seriøse å innholdsrike bloggen min...haha:D
Hva er det egentlig som tyder på et liv etter døden, et liv i evigheten? Annet enn at det står skrevet i en samling av etterlevninger fra den tidlige jødedommen og israelittene (i Canaan)? Og hva er det som gjør at vi mennesker er så spesielt utvalgt i så måte, som art på jorda? Det er mye mangel på logikk i religion, og det unnskyldes med at "det er tro", som om det er hevet over virkeligheten. Logikk og rasjonell tankegang har ellers "tatt over verden" i form av forskning, vitenskap, teknologisk utvikling - og religiøse omgir seg med produktet av vitenskap daglig. Men man nekter å gi helt slipp på det irrasjonelle. Hvorfor?
"One of the things that is wrong with religion is that it teaches us to be satisfied with answers which are not really answers at all." - Richard Dawkins
Vel, det er jo en enkel måte å få behagelige svar på da. Det er en kald verden, men noen der ute elsker deg, bryr seg om deg, står det. Nå skal jeg ikke skrive mer, for da glir det bare over i psykologisering...
Mennesket har alltid søkt utenfor seg selv, og ateister som ikke tror på noe overnaturlig som helst er faktisk i mindretall i verden. Menneskets iboende søken etter det overnaturlige er for meg det sterkeste beviset for at det finnes "noe" der ute, og jeg tror av hele mitt hjerte at dette "noe" er Jesus.
Det spesielle med menneskene må jo være vår skapertrang, bevissthet om egen eksistens og vilje som overstyrer instinktet. Eller?
Det er to spørsmål jeg får svar på gjennom det jeg tror på, og det er "hvor kommer jeg fra?" og "hvor skal jeg?". Vi vet jo fra vitenskapen at energi ikke kan skapes eller fjernes, bare omdannes - så konseptet evighet er veldig naturlig i det universet vi lever i.
I mangel på evnen å være kortfattet: http://bit.ly/3XbnZc
Det du skriver er ikke fremmed for meg, og jeg respekterer det du mener så absolutt. Men jeg greier ikke å slå meg til ro med at jeg,- jeget - bare er en serie kjemiske reaksjoner i min fysiske hjerne. Jeg vil aldri kunne forklare deg hvordan jeg opplever at jeg har et forhold til min gud, "det kan ikke forklares, det må erfares", som man sier. Og det er jo litt trist, fordi jeg ikke kan gi deg en "smakebit" om du skjønner. Jeg mener, vitenskapen er out there, man trenger ikke være rakettfysiker for å skjønne at verden er mer enn 7000 år gammel og at den er her rett foran meg til å ta og føle på. Men det metafysiske er ikke håndfast, man kan ikke putte det i en boks og spare det til lørdag for å vise det fram på en fest. Sånn sett hadde det vært mye enklere for meg å lukke øynene for Gud og bare la verden skure, for meg er _det_ den enkle løsningen. Vi må nok bli enige om å være uenige. Tro for meg er jo ikke snakk om at "jeg tror at det kanskje kan være sant", men "jeg tror på at dette er sant". Det er sannhet for meg.
Post a Comment