Thursday, October 30, 2008

"Vatikanet vil avsløre homofile prestekandidater"

Vatikanet ønsker seg psykologiske tester som kan hindre at homofile - og heterofile med ustyrlig kjønnsdrift - blir katolske prester, skriver VG i denne artikkelen.

Dette høres jo helt merkelig ut, men det som virkelig er trist er at dette forslaget er "et ledd i arbeidet med å hindre at katolske prester begår seksuelle overgrep". Det kan jammen virke som om den katolske kirken nå bruker jakten på pedofile som en unnskyldning for å kvitte seg med de homofile.

Nå er det mye med katolisismen jeg ikke forstår, men hvis de ikke vil ha homofile prester så er det forsåvidt greit for meg. Det som derimot IKKE er greit, er når homofili sammenlignes med pedofili! Man kan mene hva man vil om homofili, men det dreier seg faktisk om kjærlighet mellom to mennesker. Pedofili derimot, er overgrep - og uten unntak helt helt forkastelig.

Så den katolske kirken slår ikke akkurat et slag for å redusere fordommene mot homofile, når de åpent knytter det mot pedofili!

Tanker?

3 comments:

Karl-Peder Sjømæling said...

Tanker!
..som kanskje ikke har så mye med saken å gjøre, men uansett: Hvor går grensa for pedofili? Er det når en over den seksuelle lavalderen er seksuelt tiltrukket av noen under lavalderen? I så fall er det forskjellige aldergrenser for hva som defineres som pedofili i forskjellige land. I Norge har vi 16 år, i store deler av USA er det 18, i Nederland har man en absolutt lavalder på 12 år. Mange steder er det forskjellige lavaldere etter hvilken legning man har.
Medisinsk sett er pedofili klassifisert som en psykisk lidelse der man er seksuelt tiltrukket prepubertale barn: Kan man fordømme noen for at de har en psykisk lidelse de ikke kan gjøre noe med?

Misforstå meg ikke: Jeg forsvarer på ingen måte seksuelle overgrep mot barn her..

EM said...

Det har jeg ikke tenkt på før, faktisk - altså akkurat hvor grensa går. En 20-åring som liker 14-åringer er jo også noe annet enn en 50-åring som liker 14-åringer.

Og til det siste, hvis man ser det selv at man er pedofil og søker hjelp FØR man begår et overgrep så er jo det en bra ting. Men et middels godt fungerende menneske bør kunne trekke slutningen (og ikke bare fordi det er forbudt ved lov) at seksuell omgang med barn ikke er bra for barnet, så de bør kunne nekte seg det.

Så mitt svar på "Kan man fordømme noen for at de har en psykisk lidelse de ikke kan gjøre noe med?" er - nei. MEN, hvis det samme mennesket samtidig fungerer normalt på alle andre områder og kan tillegges ansvar for egne handlinger, ja, da er det en helt annen sak - hvis vedkommende forgriper seg vel og merke.

Line Kristine said...

Dæm e ut på tyinn is der, ja :S
Homofili å pedofili e to vidt ferskjellie ting! Pedofili e jo t å me straffbart å rætt å slætt ødelægganes ferr deinn som bli utsætt ferr d :(