Gud på pinne

En gang for lenge siden fikk jeg en kjærlighet-på-pinne med en liten lapp festet til. Jeg er ikke sånn kjempefan av kjærligheter, så den havna i toalettmappa mi og lå der en god stund før jeg gjorde kål på sukkerbiten. Lappen derimot tok jeg vare på, i nevnte toalettmappe. Alle som har hatt en toalettmappe (dvs. vi jenter) vet jo hvor lett ting kan forsvinne i en veske, så jeg glemte liksom den lappen. Så en dag her fant jeg den, og det sto:

For Gud har sagt: Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke. (Heb. 13,5)

Jeg skal ikke skrive så mye om akkurat hva jeg tenkte, men kort fortalt så er det noe i begrepet "Elsk meg mest når jeg fortjener det minst". Jeg la lappen tilbake i toalettmappa, men det er rart med det hvordan sånne småting kan starte store prosesser i en.

Jeg abbonnerer på "Dagens bibelvers" fra...en eller annen tjeneste. Det høres kanskje litt corny ut, men innimellom er det en helt fantastisk bra start på dagen å få et lite oppbyggende ord rett inn på mobilen!

Så i dag var det dette som tikket inn:

Han svarte: Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. (Matt. 22, 37)

Jeg vet ikke om det er mulig for meg å forklare dette for en ikkekristen, men hvis du som leser er kristen kan du kanskje gripe sammenhengene her. Når jeg snakker om Gud som Far så handler det for meg ikke bare om at Gud er en snill kosepappa som er laget av bomull og sukkerspinn og bare er kjærlighet... Nei, Gud er en ordentlig pappa, en som er snill ja - men han kan også være streng og riktig så oppdragende. Det første bibelverset ble for meg som trøst fra "pappa Gud", men det hjalp bare sånn passe. Det er rart med det, hvis man er sint på hele verden så hjelper det liksom ikke så mye enn hva mamma eller pappa sier, noen ganger må man bare slamre med døra, være sint og sur og furte seg i søvn.

Den andre delen kan nok virke i overkant streng: "Du skal...", men akkurat i dag så leste jeg det ikke sånn. Jeg leste det som en påminnelse om hvor jeg hører til. I det første verset satt "pappa Gud" liksom på huk og prøvde å snakke mildt til en furten unge, men nå har han reist seg opp og blitt streng. Han minner meg om hvor jeg hører til. Og så synker det inn da, omsider, det første han sa...

Jeg slipper deg ikke og svikter deg ikke.

Moralen er: Aldri undervurder en lapp med et bibelvers klistret til en kjærlighet-på-pinne du legger i toalettmappa for å spare til et nødstilfelle.

DB: Anbefaler kjepp til å slå barna med

I morgentimene i dag publiserte Dagbladet på nett artikkelen Anbefaler kjepp til å slå barna med, hvor de forteller om to bøker hvor amerikanske predikanter anbefaler vold mot barn som et viktig virkemiddel i oppdragelsen. I slike tilfeller føler jeg det presserende nødvendig å understreke at dette, såvidt jeg vet, ikke er vanlig i kristne kretser. Jeg har riktignok vært på et møte en gang hvor en predikant sto på talerstolen og forklarte og forsvarte at han riste sine barn på baken, og er veldig takknemlig for at min reaksjon også den gangen var sinne og vantro. Man slår ikke barn. Punktum. 

Jeg vil faktisk gå så langt som å si at voksne heller ikke bør slå/daske hverandre i småkrangler/flørting foran barna, hvor uskyldig det enn er ment. Jeg tror små barn får med seg mye mer enn vi tro! Det er heller ikke ukjent for oss som har jobbet litt i barnehage at det å uoppfordret slå til en voksen kan være en fin metode for å få oppmerksomhet. Hvis barnet i tillegg lærer hjemme at dette er greit vil det være en potensiell kilde til stor forvirring når barnet plutselig må lære av andre voksne at nei, dette er ikke ok. 

Når en hundevalp biter deg skal du gjerne hyle litt høyere enn du egentlig må, for å signalisere til dyret at dette var for drøyt. Hunden må lære seg bitekontroll, og at menneskehud ikke er like hardfør som hundeskinn dekket av pels. Et barn bør fra dag 1 lære at fysisk vold ikke er akseptabelt, det er nedverdigende for den som utsettes for det og det kan gi barnet ditt ubehagelige opplevelser senere i livet. For, som jeg har lært: "Du skal ihvertfall ikke slå først." Det betyr at ditt barns egentlig uskyldige forespørsel om oppmerksomhet (ved å slå/lugge et annet barn) kan føre til en durabelig støyt tilbake. Og hvem ønsker vel det for ungen sin? 

Kort oppsummert: IKKE. SLÅ.

Ny bok fra Märtha

For min mening om den saken, les mitt forrige innlegg om samme tema: Märthas engler. Det er bare en ting å tilføye: Man finner ikke Märthas engler i Bibelen,- og det er kanskje nettopp derfor hun må skrive sine egne bøker..?

Blessercise!

Alain de Botton: Atheism 2.0

Herlig uenighet

Ett av argumentene jeg noen ganger får høre fra ikkekristne er "Hvorfor skal jeg ha tillit til kristendommen, når de kristne ikke greier å bli enige seg imellom en gang?"

Godt spørsmål!

Jeg har kanskje ikke svaret, men jeg har mitt svar:

For meg er noe av det fantastiske med å være kristen nettopp min mulighet til å være uenig! Jesus var revolusjonær, Jesus var fundamentalt grunnleggende uenig! Men rent psykologisk - hva er det som skjer når vi er uenige? Meningsutveksling, selvutvikling, refleksjon! For å nevne noe. Høres det greit ut? (Nå velger jeg bevisst å se bort fra de mulige negative konsekvensene, når mennesker som er uenige velger ufred og krig)

Det som er så bra er jo at de siste årene har jeg møtt flere og flere kristne som strekker ut armene mot hverandre. Kristne som blir enige om at joda, vi er uenige, men vi kan samarbeide om ting likevel - for vi er tross alt enige i det helt grunnleggende; Jesus er verdens frelser!

Vår rett til å være uenige er det samme som vår rett til ytringsfrihet, og ytringsfrihet er en grunnlegende nødvendighet i demokratiet - folkestyret. Folk som ikke får være uenige lever jo i slaveri, under tyrrani - i lukkede land, i lukkede menigheter (sekter).

I min menighet møtes vi ca. en gang i uka i tillegg til gudstjenesten, for å være uenige. Eller, vi kaller det å diskutere,- og det er heldigvis det vi gjør. Jeg vokser så mye på å snakke med folk som er uenige med meg! Noen ganger tar jeg feil, noen ganger tar de feil, noen ganger har begge feil - og noen ganger har begge rett! Man legger til og trekker fra hele tiden, det handler om utveksling av meninger, erfaringer og kunnskap. Det er fantastisk å tilhøre et fellesskap, og samtidig ikke måtte bli enig i alt.

Haleluja - jeg er fri!
(på så mange vis, ettersom jeg bor i Norge, men du skjønner at her snakker jeg primært om tanker, meninger, ytringer, holdninger...osv.)

Visdommen, hvor finnes den?

1 Sølvet har sine gruver,
          gullet sitt sted hvor det vaskes ut.
         
     2 Jern vinnes ut av jorden,
          og kobber smeltes ut av stein.
         
     3 De gjør ende på mørket,
          i fjerne kroker finner de
          stein skjult i svart mørke.
         
     4 De bryter sjakter langt fra der mennesker bor.
          På glemte steder, der ingen har satt sin fot,
          henger de og dingler, langt fra folk.
         
     5 Jorden bringer fram føde,
          men i dypet eltes den rundt med ild.
         
     6 I steinene der nede er safir,
          der finnes det også gullstøv.
         
     7 Ingen rovfugl kjenner stien dit,
          den har ikke noe falkeøye sett.
         
     8 Der trår ingen stolte rovdyr,
          ingen løve går på den.
         
     9 Mennesket legger hånden på den harde steinen
          og endevender fjell fra grunnen.
         
    10 De sprenger seg ganger i klippene,
          og øynene får se alle slags kostbarheter.
         
    11 De stopper til vannårer
          og trekker det skjulte opp i lyset.
         
    12 Men visdommen, hvor finnes den?
          Hvor har forstanden sitt bosted?
         
    13 Mennesket vet ikke hva den er verdt.
          Den finnes ikke i de levendes land.
         
    14 Dypet sier: «I meg er den ikke»,
          og havet sier: «Den er ikke hos meg.»
         
    15 Den kan ikke kjøpes for det fineste gull,
          prisen kan ikke veies i sølv;
         
    16 den kan ikke betales i Ofir-gull,
          i kostbar onyks eller safir.
         
    17 Den kan ikke måles i gull eller glass,
          ingen kan bytte den til seg for skåler av fineste gull.
         
    18 Korall og bergkrystall kan ikke engang nevnes;
          å eie visdom er bedre enn perler.
         
    19 Den kan ikke måles i topas fra Kusj,
          ikke betales med reneste gull.
         
    20 Hvor kommer da visdommen fra?
          Hvor har forstanden sitt bosted?
         
    21 Visdommen er skjult for hvert levende øye,
          gjemt for fuglene under himmelen.
         
    22 Avgrunnen og døden sier:
          «Vi har bare hørt om den.»
         
    23 Gud kjenner veien til visdommen.
          Han vet hvor den har sin bolig.
         
    24 Han skuer til jordens ender,
          alt under himmelen kan han se.
         
    25 Da han ga vinden vekt
          og lot vannet få det rette mål,
         
    26 da han satte grense for regnet
          og fastla veier for lyn og torden,
         
    27 da så han visdommen og målte den,
          stilte den opp og gransket den.
         
    28 Så sa han til mennesket:
          Å frykte Herren, det er visdom,
          å vende seg bort fra det onde, det er forstand.

Job 28.