Jeg leser for tiden i bøker som omhandler profetering, og har såvidt begynt å få grep om hva det handler om - og vanlige misforståelser rundt emnet. Den artikkelen jeg skal linke til i slutten av dette innlegget stiller noen spørsmål jeg må si meg enig i, og jeg kommer nok til å skrive mer om dette senere også. Foreløpig kan du lese artikkelen (selv om den er over ti år gammel er det veldig kloke og tidløse ord), men jeg vil nok bare anbefale den til deg som er kristen og har kjennskap til eller er nysgjerrig på dette med profetering.
Les "Er dette den profetiske gaven?" av Cato Iversen
Etter å ha lest artikkelen: Hva tenker du?
Du kan også lese på Kristkirken i Bergens nettsider om du vil sjekke hvordan det går med kirken i dag.
Tuesday, July 27, 2010
Sunday, July 18, 2010
Bok: "Drikk dypt av Ånden"
Den Hellige Ånd satt i system
På Luther Forlag har svensken Peter Halldorf gitt ut boken "Drikk dypt av Ånden" (oversatt til norsk av Randi Steen Hilmersen). Jeg fikk denne boka i julegave i 2008, og har lest den 2 ganger siden da - og tenker å lese den flere ganger. Over 301 sider forklarer og redegjør forfatteren for Den Hellige Ånd; hva er det egentlig, og hvordan fungerer det?
Dette er, til tross for sin litt "luftige" tittel, en veldig jordnær bok som jeg føler har godt ankerfeste både i Bibelen og ikke minst i realistiske eksempler på hvordan vi mennesker forholder oss til hverandre, og Gud. Bakerst i boka finner du også en oversikt over både hvilke Bibelvers som er brukt i hvert kapittel og noen ord om alle de personene som er sitert i boka. Veldig ryddig altså. I denne boka finner du både oppløftende ord og advarsler, men i all hovedsak undervisning om Den Hellige Ånd.
Jeg vil anbefale denne boka til alle kristne som kjenner at de trenger mer kunnskap om Den Hellige Ånd. Den er ikke en fasit, jeg har fortsatt spørsmål jeg ønsker meg svar på - men det er en god start for å begynne å rydde opp i misforståelser og sette det hele i et slags system.
Boka koster kr 298,- direkte fra Luther forlag, eller kr. 148,- hos Bokklubben. (Det finnes nok flere som selger den også, sjekk i din kristne bokhandel :)
---
Det var altså bloggens første bokanmeldelse, hva synes du? Skulle den vært kortere, lengre, gått mer i dybden, hatt bilder, sitater, mer om hva jeg selv tenker...? Hva synes du? :)
På Luther Forlag har svensken Peter Halldorf gitt ut boken "Drikk dypt av Ånden" (oversatt til norsk av Randi Steen Hilmersen). Jeg fikk denne boka i julegave i 2008, og har lest den 2 ganger siden da - og tenker å lese den flere ganger. Over 301 sider forklarer og redegjør forfatteren for Den Hellige Ånd; hva er det egentlig, og hvordan fungerer det?
Dette er, til tross for sin litt "luftige" tittel, en veldig jordnær bok som jeg føler har godt ankerfeste både i Bibelen og ikke minst i realistiske eksempler på hvordan vi mennesker forholder oss til hverandre, og Gud. Bakerst i boka finner du også en oversikt over både hvilke Bibelvers som er brukt i hvert kapittel og noen ord om alle de personene som er sitert i boka. Veldig ryddig altså. I denne boka finner du både oppløftende ord og advarsler, men i all hovedsak undervisning om Den Hellige Ånd.
Jeg vil anbefale denne boka til alle kristne som kjenner at de trenger mer kunnskap om Den Hellige Ånd. Den er ikke en fasit, jeg har fortsatt spørsmål jeg ønsker meg svar på - men det er en god start for å begynne å rydde opp i misforståelser og sette det hele i et slags system.
Boka koster kr 298,- direkte fra Luther forlag, eller kr. 148,- hos Bokklubben. (Det finnes nok flere som selger den også, sjekk i din kristne bokhandel :)
---
Det var altså bloggens første bokanmeldelse, hva synes du? Skulle den vært kortere, lengre, gått mer i dybden, hatt bilder, sitater, mer om hva jeg selv tenker...? Hva synes du? :)
Thursday, July 15, 2010
LOLBible
Husker du Legobiblen? Well, jeg har snublet over LOLcatBibelen! For dere som er kjent medicanhascheeseburger-fenomenet blir nok dette litt gøy: Se bare her!
Saturday, July 3, 2010
Spotify
Tenkte bare jeg kjapt skulle dele mine favoritt-musikere (så langt) i spotify! Verdt et lite søk og noen minutters testhøring, lover ;) Artistnavnet først, låtforslag i parentes!
Chris Tomlin (Indescribable, How Great is Our God)
Tim Hughes (Happy Day)
Jadon Lavik (I surrender all,
Paul Baloche (How Great Thou Art)
David Crowder Band (How He Loves, O Praise Him)
Har du noen flere forslag?
Chris Tomlin (Indescribable, How Great is Our God)
Tim Hughes (Happy Day)
Jadon Lavik (I surrender all,
Paul Baloche (How Great Thou Art)
David Crowder Band (How He Loves, O Praise Him)
Har du noen flere forslag?
Wednesday, June 30, 2010
Ikke bli som Kain
Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde. Abel bar også fram offer; han gav av de førstefødte lammene i saueflokken sin og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og hans offergave, men Kain og hans gave enste han ikke. Da ble Kain brennende harm og stirret ned for seg. Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren.
Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.»
1 Mosebok 4, 3-7
Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.»
1 Mosebok 4, 3-7
De fleste har nok hørt historien om Kain og Abel, de to sønnene til Adam og Eva og det første drapet i Bibelen: Kain dreper sin egen bror. Ganske dramatisk! Men jeg skal ikke skrive noe om mord her (jeg går ut fra at de fleste forstår logikken i å ikke drepe noen, kristen eller ikke), men en ganske annen tråd som plutselig slo meg midt under et møte her på mandag.
Det har seg nemlig slik at jeg for tiden er del av et miljø hvor det er ganske vanlig med relativt fysiske manifestasjoner av Guds nærvær. Det vil si at mange opplever å få små eller store rykninger i kroppen (kan se litt ut som ticks), noen blir liggende på gulvet og skjelve, noen ler ukontrollert, noen roper - ja, det skjer en hel del. Noe har jeg opplevd selv i større eller mindre grad, noe forstår jeg ikke, noe gjør meg redd - og noe gjør meg faktisk sjalu!
Nettopp fordi det synes så godt utenpå enkelte at "nå snakker han/hun med Gud", så kjenner jeg at det ikke alltid vekker så gode følelser i meg selv om jeg selvfølgelig ønsker å være glad på vedkommendes vegne. Jeg VIL jo at folk skal ha et godt forhold til Gud, og hvis Gud vil bruke sånne metoder for å vise oss at Han er her, da er det sånn det er. Men...så kommer men'et (eller, det er to "men", men jeg kan jo ikke skrive "så kommer mennene"...hihi) :
Sjalusi
Når noen har en opplevelse av/med Gud som synes utenpå dem, hender det ganske ofte at jeg blir sjalu. Nå trenger ikke sjalusi å være bare negativt, å se noe fint og ønske seg det samme kan være en god ting, i alle fall når det gjelder Gud. Gud vil jo at vi skal strekke oss etter Ham, Han blir bare glad når vi sier "Det vil jeg også! La meg komme nærmere!"
Men når sjalusien strekker seg lenger, og sier "Hva har han/hun gjort som er så fantastisk da? Jeg fortjener/trenger det mer enn ham/henne!" - da er vi på tynn is folkens. Og ja, jeg er ikke stolt av det, men sånne tanker streifer meg innimellom. Jeg kan tenke at den personen har et sååå fantastisk liv med så mange møter med Gud at nå er det liksom min tur, eller kanskje jeg vet (eller tror jeg vet) noe om vedkommende som gjør at jeg rett og slett tenker at de ikke fortjener det - ihvertfall ikke mer enn meg!
Jeg kan også finne på å bli sint på folk jeg egentlig holder høyt som forbilder, selv om jeg etterhvert har lært meg å gjenkjenne det som en slags sorg eller kanskje til og med skam over at jeg ikke føler at mitt eget liv strekker til i forhold til deres.
Bibelen sier at Kain ble "brennende harm, og stirret ned for seg", og i min Amplified Bible står det at "...he looked sad and depressed" - og kanskje følte Kain på noe av det siste her om sjalusi. Han så at Abel ga et offer som Gud likte, samtidig som Gud ikke ville ha offeret fra ham selv. Men det som er så vannvittig her, det er faktisk helt sinnsykt fantastisk - og jeg kan ikke fatte og begripe at Kain tydeligvis overså det totalt - det er at Gud snakket til ham likevel! Det er bare helt helt utrolig!
Eller (min kreative oversettelse): "Gutten min, barnet mitt - jeg ser at du er sint og jeg skjønner det godt, for du gjorde ikke som jeg sa og jeg måtte reagere. Men du har alltid en ny sjanse hos meg, bare stå imot sinnet og at du føler deg såret - prøv igjen! Mestre sinnet ditt, og kom tilbake til meg!"
Kan du tenke deg; Kain ofrer til Gud, og det er veldig tydelig at Gud ikke vil ha det offeret - men det betyr ikke at Gud snur ryggen til ham! Likevel blir Kain så full av sorg og skam og sjalusi at han dreper sin egen bror! Han speilet sitt offer i Abels offer - sitt liv i Abels liv - og så at det ikke var likt, ikke var godt nok, og det knuste ham helt.
Denne historien om Kain er bare noe av det villeste jeg har lest, for det slutter ikke her skjønner du! Etter at Kain har drept Abel snakker Gud til ham igjen! Og ikke nok med det - når det går opp for Kain hva han har gjort er han sikker på at nå, nå blir han selv slått ihjel - men Gud "...satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle drepe ham." Gud elsket Kain likevel. Men etter dette blir det ganske trist, for det står at Kain "drog bort fra Herren", dvs. han flyttet til et annet land og jeg antar at han på et vis vendte seg bort fra Gud. Her kommer jeg litt til kort, men jeg tenker at Gud var fylt av sorg da han straffet Kain og sa at han skulle være hjemløs og fredløs på jorden (1. mos 4, 12) ettersom han faktisk satte sin beskyttelse over ham i tillegg. Det er kanske å strekke strikken litt langt, men når man gir et barn husarrest er det kanskje fordi man er så sint og såret at barnet på et vis må straffes for å skjønnne at dette var galt - men samtidig innenfor trygge rammer. Kanskje det kan sammenlignes?
Du er god nok
Det er noe jeg må si til meg selv ganske ofte. Jeg er god nok for Gud. Det er når jeg husker på det at jeg greier å legge bort den bitre "Kain-sjalusien", og heller tenke at nå har jeg noe å strekke meg etter enn å bli sur og tenke onde tanker om personen jeg blir sjalu på. For i dag tror jeg neppe så mange av oss står veldig i fare for å begynne å slå ihjel våre menighetsbrødre og -søstre i sjalusi, men vi kan risikere å slå ihjel oss selv, åndelig og mentalt. For det som er viktig, kanskje aller viktigst å huske når det gjelder Gud, er dette:
Du er god nok.
Gud elsker deg, uansett.
Det er ikke noe du kan gjøre fra eller til for at Gud skal elske deg mer eller mindre.
Du får alltid en ny sjanse hos Gud (se bare lignelsen om den fortapte sønn!)
Gud vil gjerne at du snakker med Ham og ber om hjelp til å gjøre ting anneledes, selv om du føler at du ikke akkurat går på "den smale sti" for tiden.
Guds nåde varer evig, det er alltid tilgivelse å få.
Du er god nok.
Du er god nok.
Du er god nok.
DU ER GOD NOK!
Det har seg nemlig slik at jeg for tiden er del av et miljø hvor det er ganske vanlig med relativt fysiske manifestasjoner av Guds nærvær. Det vil si at mange opplever å få små eller store rykninger i kroppen (kan se litt ut som ticks), noen blir liggende på gulvet og skjelve, noen ler ukontrollert, noen roper - ja, det skjer en hel del. Noe har jeg opplevd selv i større eller mindre grad, noe forstår jeg ikke, noe gjør meg redd - og noe gjør meg faktisk sjalu!
Nettopp fordi det synes så godt utenpå enkelte at "nå snakker han/hun med Gud", så kjenner jeg at det ikke alltid vekker så gode følelser i meg selv om jeg selvfølgelig ønsker å være glad på vedkommendes vegne. Jeg VIL jo at folk skal ha et godt forhold til Gud, og hvis Gud vil bruke sånne metoder for å vise oss at Han er her, da er det sånn det er. Men...så kommer men'et (eller, det er to "men", men jeg kan jo ikke skrive "så kommer mennene"...hihi) :
Sjalusi
Når noen har en opplevelse av/med Gud som synes utenpå dem, hender det ganske ofte at jeg blir sjalu. Nå trenger ikke sjalusi å være bare negativt, å se noe fint og ønske seg det samme kan være en god ting, i alle fall når det gjelder Gud. Gud vil jo at vi skal strekke oss etter Ham, Han blir bare glad når vi sier "Det vil jeg også! La meg komme nærmere!"
Men når sjalusien strekker seg lenger, og sier "Hva har han/hun gjort som er så fantastisk da? Jeg fortjener/trenger det mer enn ham/henne!" - da er vi på tynn is folkens. Og ja, jeg er ikke stolt av det, men sånne tanker streifer meg innimellom. Jeg kan tenke at den personen har et sååå fantastisk liv med så mange møter med Gud at nå er det liksom min tur, eller kanskje jeg vet (eller tror jeg vet) noe om vedkommende som gjør at jeg rett og slett tenker at de ikke fortjener det - ihvertfall ikke mer enn meg!
Jeg kan også finne på å bli sint på folk jeg egentlig holder høyt som forbilder, selv om jeg etterhvert har lært meg å gjenkjenne det som en slags sorg eller kanskje til og med skam over at jeg ikke føler at mitt eget liv strekker til i forhold til deres.
Bibelen sier at Kain ble "brennende harm, og stirret ned for seg", og i min Amplified Bible står det at "...he looked sad and depressed" - og kanskje følte Kain på noe av det siste her om sjalusi. Han så at Abel ga et offer som Gud likte, samtidig som Gud ikke ville ha offeret fra ham selv. Men det som er så vannvittig her, det er faktisk helt sinnsykt fantastisk - og jeg kan ikke fatte og begripe at Kain tydeligvis overså det totalt - det er at Gud snakket til ham likevel! Det er bare helt helt utrolig!
«Why are you angry? And why do you look sad and depressed and dejected? If you do well, will you not be accepted? And if you do not do well, sin crouches at your door; its desire is for you, but you must master it.»
(Amplified Bible)
(Amplified Bible)
Eller (min kreative oversettelse): "Gutten min, barnet mitt - jeg ser at du er sint og jeg skjønner det godt, for du gjorde ikke som jeg sa og jeg måtte reagere. Men du har alltid en ny sjanse hos meg, bare stå imot sinnet og at du føler deg såret - prøv igjen! Mestre sinnet ditt, og kom tilbake til meg!"
Kan du tenke deg; Kain ofrer til Gud, og det er veldig tydelig at Gud ikke vil ha det offeret - men det betyr ikke at Gud snur ryggen til ham! Likevel blir Kain så full av sorg og skam og sjalusi at han dreper sin egen bror! Han speilet sitt offer i Abels offer - sitt liv i Abels liv - og så at det ikke var likt, ikke var godt nok, og det knuste ham helt.
Denne historien om Kain er bare noe av det villeste jeg har lest, for det slutter ikke her skjønner du! Etter at Kain har drept Abel snakker Gud til ham igjen! Og ikke nok med det - når det går opp for Kain hva han har gjort er han sikker på at nå, nå blir han selv slått ihjel - men Gud "...satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle drepe ham." Gud elsket Kain likevel. Men etter dette blir det ganske trist, for det står at Kain "drog bort fra Herren", dvs. han flyttet til et annet land og jeg antar at han på et vis vendte seg bort fra Gud. Her kommer jeg litt til kort, men jeg tenker at Gud var fylt av sorg da han straffet Kain og sa at han skulle være hjemløs og fredløs på jorden (1. mos 4, 12) ettersom han faktisk satte sin beskyttelse over ham i tillegg. Det er kanske å strekke strikken litt langt, men når man gir et barn husarrest er det kanskje fordi man er så sint og såret at barnet på et vis må straffes for å skjønnne at dette var galt - men samtidig innenfor trygge rammer. Kanskje det kan sammenlignes?
Du er god nok
Det er noe jeg må si til meg selv ganske ofte. Jeg er god nok for Gud. Det er når jeg husker på det at jeg greier å legge bort den bitre "Kain-sjalusien", og heller tenke at nå har jeg noe å strekke meg etter enn å bli sur og tenke onde tanker om personen jeg blir sjalu på. For i dag tror jeg neppe så mange av oss står veldig i fare for å begynne å slå ihjel våre menighetsbrødre og -søstre i sjalusi, men vi kan risikere å slå ihjel oss selv, åndelig og mentalt. For det som er viktig, kanskje aller viktigst å huske når det gjelder Gud, er dette:
Du er god nok.
Gud elsker deg, uansett.
Det er ikke noe du kan gjøre fra eller til for at Gud skal elske deg mer eller mindre.
Du får alltid en ny sjanse hos Gud (se bare lignelsen om den fortapte sønn!)
Gud vil gjerne at du snakker med Ham og ber om hjelp til å gjøre ting anneledes, selv om du føler at du ikke akkurat går på "den smale sti" for tiden.
Guds nåde varer evig, det er alltid tilgivelse å få.
Du er god nok.
Du er god nok.
Du er god nok.
DU ER GOD NOK!
Friday, June 25, 2010
Tilfredshet
Første gjesteblogger: lillesøster! :D
Jeg vet helt ærlig ikke om jeg er sliten eller om jeg bare er slått ut av lettelse og tilfredshet over å ha overlevd nok en utfordring. Det er så deilig at utfordringer kan overkommes, det gir håp for de neste som jeg veeet kommer. Eksamen er kanskje ikke det verste, men ille nok. Det er merkelig, dette var en og jeg vet om så utrolig mange flere, andre og ulike utfordringer som venter, noen vet jeg om og andre ikke. Jeg liker best å ikke vite... Akkurat nå er det helt greit at det kommer flere, det er litt sånn" BRING'EM ON!" Jeg finner en kampånd midt i meg selv og tilfredshet, litt paradoksal følelse. Holder fast på den mens jeg har den jeg, kan ikke garantere at den er der i mårra...men det er utrolig godt å vite at jeg har en kampånd da...faktisk, sånn latent der bak midt i en plass....blusser opp av og til, herlig. Selv om jeg er sliten kan jeg vite at jeg orker mer.
Gud har sagt at vi ikke skal møte på fristelser eller utfordringer som er uoverkommelige. Noen ganger finner jeg trøst i dette, andre ganger bare motløshet for uoverkommelighetsfølelsen kommer noen ganger så utrolig sterkt. Før eksamen fikk jeg to bibelvers av ei venninne. Begge er merket av i bibelen min som vil si at jeg har lest det mange ganger. Likevel ga de meg noe helt nytt denne gangen; ro og kampånd
Akkurat nå i dette øyeblikket er jeg tilfreds, rolig og klar til kamp.
Jeg vet helt ærlig ikke om jeg er sliten eller om jeg bare er slått ut av lettelse og tilfredshet over å ha overlevd nok en utfordring. Det er så deilig at utfordringer kan overkommes, det gir håp for de neste som jeg veeet kommer. Eksamen er kanskje ikke det verste, men ille nok. Det er merkelig, dette var en og jeg vet om så utrolig mange flere, andre og ulike utfordringer som venter, noen vet jeg om og andre ikke. Jeg liker best å ikke vite... Akkurat nå er det helt greit at det kommer flere, det er litt sånn" BRING'EM ON!" Jeg finner en kampånd midt i meg selv og tilfredshet, litt paradoksal følelse. Holder fast på den mens jeg har den jeg, kan ikke garantere at den er der i mårra...men det er utrolig godt å vite at jeg har en kampånd da...faktisk, sånn latent der bak midt i en plass....blusser opp av og til, herlig. Selv om jeg er sliten kan jeg vite at jeg orker mer.
Gud har sagt at vi ikke skal møte på fristelser eller utfordringer som er uoverkommelige. Noen ganger finner jeg trøst i dette, andre ganger bare motløshet for uoverkommelighetsfølelsen kommer noen ganger så utrolig sterkt. Før eksamen fikk jeg to bibelvers av ei venninne. Begge er merket av i bibelen min som vil si at jeg har lest det mange ganger. Likevel ga de meg noe helt nytt denne gangen; ro og kampånd
Joh.14,27:
Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.
La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.
Fil. 4,6:
Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet,
fram for Gud. Be og kall på ham med takk!
Akkurat nå i dette øyeblikket er jeg tilfreds, rolig og klar til kamp.
Wednesday, June 16, 2010
Kjærlighetsbrev
Denne linken fikk jeg fra en jeg er veldig glad i i dag :)
Les et fantastisk kjærlighetsbrev fra pappa Gud til deg!
Sov godt!
Les et fantastisk kjærlighetsbrev fra pappa Gud til deg!
Sov godt!
Subscribe to:
Posts (Atom)