Tro og Bibel

Ny bok fra Märtha

2012-02-17T09:27:00.000-08:00

For min mening om den saken, les mitt forrige innlegg om samme tema: Märthas engler. Det er bare en ting å tilføye: Man finner ikke Märthas engler i Bibelen,- og det er kanskje nettopp derfor hun må skrive sine egne bøker..?

Blessercise!

2012-02-16T14:57:00.000-08:00

Alain de Botton: Atheism 2.0

2012-02-02T13:34:00.000-08:00

Herlig uenighet

2012-01-12T10:26:00.000-08:00

Ett av argumentene jeg noen ganger får høre fra ikkekristne er "Hvorfor skal jeg ha tillit til kristendommen, når de kristne ikke greier å bli enige seg imellom en gang?"

Godt spørsmål!

Jeg har kanskje ikke svaret, men jeg har mitt svar:

For meg er noe av det fantastiske med å være kristen nettopp min mulighet til å være uenig! Jesus var revolusjonær, Jesus var fundamentalt grunnleggende uenig! Men rent psykologisk - hva er det som skjer når vi er uenige? Meningsutveksling, selvutvikling, refleksjon! For å nevne noe. Høres det greit ut? (Nå velger jeg bevisst å se bort fra de mulige negative konsekvensene, når mennesker som er uenige velger ufred og krig)

Det som er så bra er jo at de siste årene har jeg møtt flere og flere kristne som strekker ut armene mot hverandre. Kristne som blir enige om at joda, vi er uenige, men vi kan samarbeide om ting likevel - for vi er tross alt enige i det helt grunnleggende; Jesus er verdens frelser!

Vår rett til å være uenige er det samme som vår rett til ytringsfrihet, og ytringsfrihet er en grunnlegende nødvendighet i demokratiet - folkestyret. Folk som ikke får være uenige lever jo i slaveri, under tyrrani - i lukkede land, i lukkede menigheter (sekter).

I min menighet møtes vi ca. en gang i uka i tillegg til gudstjenesten, for å være uenige. Eller, vi kaller det å diskutere,- og det er heldigvis det vi gjør. Jeg vokser så mye på å snakke med folk som er uenige med meg! Noen ganger tar jeg feil, noen ganger tar de feil, noen ganger har begge feil - og noen ganger har begge rett! Man legger til og trekker fra hele tiden, det handler om utveksling av meninger, erfaringer og kunnskap. Det er fantastisk å tilhøre et fellesskap, og samtidig ikke måtte bli enig i alt.

Haleluja - jeg er fri!
(på så mange vis, ettersom jeg bor i Norge, men du skjønner at her snakker jeg primært om tanker, meninger, ytringer, holdninger...osv.)

Visdommen, hvor finnes den?

2011-10-22T02:26:00.000-07:00

1 Sølvet har sine gruver,
          gullet sitt sted hvor det vaskes ut.

    2 Jern vinnes ut av jorden,
          og kobber smeltes ut av stein.

    3 De gjør ende på mørket,
          i fjerne kroker finner de
          stein skjult i svart mørke.

    4 De bryter sjakter langt fra der mennesker bor.
          På glemte steder, der ingen har satt sin fot,
          henger de og dingler, langt fra folk.

    5 Jorden bringer fram føde,
          men i dypet eltes den rundt med ild.

    6 I steinene der nede er safir,
          der finnes det også gullstøv.

    7 Ingen rovfugl kjenner stien dit,
          den har ikke noe falkeøye sett.

    8 Der trår ingen stolte rovdyr,
          ingen løve går på den.

    9 Mennesket legger hånden på den harde steinen
          og endevender fjell fra grunnen.

    10 De sprenger seg ganger i klippene,
          og øynene får se alle slags kostbarheter.

    11 De stopper til vannårer
          og trekker det skjulte opp i lyset.

    12 Men visdommen, hvor finnes den?
          Hvor har forstanden sitt bosted?

    13 Mennesket vet ikke hva den er verdt.
          Den finnes ikke i de levendes land.

    14 Dypet sier: «I meg er den ikke»,
          og havet sier: «Den er ikke hos meg.»

    15 Den kan ikke kjøpes for det fineste gull,
          prisen kan ikke veies i sølv;

    16 den kan ikke betales i Ofir-gull,
          i kostbar onyks eller safir.

    17 Den kan ikke måles i gull eller glass,
          ingen kan bytte den til seg for skåler av fineste gull.

    18 Korall og bergkrystall kan ikke engang nevnes;
          å eie visdom er bedre enn perler.

    19 Den kan ikke måles i topas fra Kusj,
          ikke betales med reneste gull.

    20 Hvor kommer da visdommen fra?
          Hvor har forstanden sitt bosted?

    21 Visdommen er skjult for hvert levende øye,
          gjemt for fuglene under himmelen.

    22 Avgrunnen og døden sier:
          «Vi har bare hørt om den.»

    23 Gud kjenner veien til visdommen.
          Han vet hvor den har sin bolig.

    24 Han skuer til jordens ender,
          alt under himmelen kan han se.

    25 Da han ga vinden vekt
          og lot vannet få det rette mål,

    26 da han satte grense for regnet
          og fastla veier for lyn og torden,

    27 da så han visdommen og målte den,
          stilte den opp og gransket den.

    28 Så sa han til mennesket:
          Å frykte Herren, det er visdom,
          å vende seg bort fra det onde, det er forstand.

Job 28.

Julegaveshopping

2011-10-13T12:47:00.000-07:00

Jeg er på leting etter kristelige nettbutikker som selger kristelige...ting. Jeg har funnet noen:

Hermon Forlag har noen stilige T-shirts
Bok og Media har bøker
OKS (Oslo Kristne Senter) har litt av hvert, og
Agape Forlag også - de har for eksempel slips og bilemblemer!
Prokla Media har også littegrann å velge i.

Disclaimer: Disse forlagene og nettbutikkene represenrerer antakelig og mest sannsynlig ganske forskjellige grener innenfor kristennorge, og jeg er ikke nødvendigvis enig i og tar ikke noe ansvar for det du måtte finne inne på sidene deres.

Så...har du noen tips? Finnes det noen andre nettsteder med bedre utvalg i feks klær med trykk? Smykker og armbånd? Sokker, solbriller eller kanskje stearinlys som enten har et kristelig budskap eller støtter en kristelig sak?

OPPDATERING:

Er du heldig og bor i Skien? Da kan du besøke Odds bok og musikk. De har en del bøker på nett, men dessverre ikke gavesortimentet. Det ser for øvrig fint ut, med smykker, lys og diverse figurer.

Inspirasjon forlag har noen fine bilder. (Link direkte til bildedelen av nettbutikken)

Finn bøker hos Luther Forlag.

Lunde forlag har noen bøker, men det virker som en relativt liten nettbutikk. Lunde har også en egen, veldig tydelig knapp for deg som tenker på å gi ut egen bok!

Genesis Forlag virker også som en ren bokforhandler.

Mudistore.no forhandler kristen musikk på nett.

Lynor Gospelhouse har masse fint! Både musikk og gaveartikler.

Og til slutt, hvis du for eksempel er ute etter en gave til din menighet, så har kanskje Savilerow.no noe for deg og din forsamling.

This is discipling

2011-10-12T12:42:00.000-07:00

Før du ser videoen:
Dette er en video om å være en disippel, noe vi kristne kan finne på å snakke om. De fleste vet at Jesus hadde disipler, og at "disippel" i prinsippet kan oversettes som "etterfølger", eller til og med "elev". "Disippel" er et veldig fint ord, på så mange måter - og på en negativ måte også. I noen kretser kan det nesten virke som at "disippel" skal erstatte "kristen", og at du ikke er en ordentlig kristen før du er disippel. Vel, her er min påstand: Alle som er kristne, er disipler.

Så du trenger ikke stresse med akkurat det, mener nå jeg. Bortsett fra det er denne videoen veldig fin, og har mange gode poeng. Enjoy!

Märthas engler

2011-09-15T04:01:00.000-07:00

Igjen. Forskjellen er at denne gangen er det en lettelse. Ikke fordi englene hennes har blitt lettere å håndtere, men fordi de har blitt lettere å plassere. Jeg trenger forhåpentligvis ikke lenger å bruke energi på å forklare folk hvorfor Märthas engler ikke er de samme englene som man finner i Bibelen, du vet, de som kommer fra Gud. Märtha har sagt fra selv nå, ikke rett ut selvfølgelig, hun trekker vel fortsatt inn en gud, men det blir ihvertfall mer og mer tydelig hvilken gud det ikke dreier seg om.

Märtha driver nemlig (blandt annet) med meditasjon, i seg selv ikke nødvendigvis så ukristelig. Fokuset for denne meditasjonen derimot, er Jesu hjertes rake motsetning:

Hun innleder en guidet meditasjon. Folk sitter med lukkede øyne. De blir bedt om å holde hendene over hjertet, og Märtha og Elisabeth leder tilhørerne inn i hjertet hvor de skal gi slipp på en person som er dem kjær og innrede hjerterommet som de selv ønsker. Det å gi slipp er å gi andre frihet og elske seg selv, blir det fortalt: ”Når vi er glad i noen har vi dem i hjertet. Men da kommer frykten også. Da holder vi mer og mer. Det som en gang var vakkert, blir vondt og hardt”.
Sitat fra Aftenposten "En passiviserende livsløgn"

Dette er så fundamentalt forskjellig fra det Jesus sier:

Matteus 22, 39: "Du skal elske din neste som deg selv."

Samtidig som det er vondt å se at det er mennesker som omfavner denne englefilosofien hvor du skal være deg selv nærmest så er det godt å se at Märthas lære endelig tar et skikkelig syvmilssteg bort fra Jesus og kristendommen.

Det er verre med Gud, som mange ser på som en slags merkelig sky av kjærlighet, men det er jo ikke uvanlig at "alternative" mennesker trekkes i den retningen. Jeg kan på et vis forstå de alternatives dragning mot Gud, og deres sterke ønske om at det de holder på med skal komme fra Gud. Nå må du huske at dette skrives av en som tror på den Gud som Jesus forteller om, og da er det heller ikke så vanskelig for meg å tenke at alle som "lefler" med alternative krefter på et eller annet tidspunkt vil kjenne på at det er Gud som er sterkest. Dessverre lurer de seg selv. Gud er nådig mot oss mennesker og er glad i oss på tross av veldig mye, men noen ting lar seg ikke forene.

For å ta et banalt bilde: Du kan ikke være med på fotballaget hvis du insisterer på å drive med stavsprang - selv om begge deler er sport. Stav...springeren må legge fra seg staven og ta på seg fotballskoene for å få bli med. Løper du ut på banen med staven i handa vil fotballspillerne spille rundt deg, og du blir ikke en del av laget hvor enn mye du virrer rundt på banen og innbiller deg selv at fotballtreneren er din trener. Comprende? Men alle stavhoppere som legger staven vekk og knyter på seg fotballsko er selvfølgelg hjertelig velkommen på banen, laget og spillet.

Jeg vet ikke akkurat hva Märthas engler er, men jeg vet hva de ikke er!

Matteus 12, 30: Den som ikke er med meg, er mot meg; og den som ikke samler med meg, han sprer.

Endelig er det sagt høyt: Märthas engler er nettopp det - Märthas engler.

Nearer, my God, to Thee

2011-08-05T14:45:00.000-07:00

Sett på Fernando Ortegas versjon av denne, en perle for ditt øre og kanskje litt fred i ditt hjerte?

Lyrics: Sarah F. Adams, 1805-1848
Music: Lowell Mason, 1792-1872

Nearer, my God, to Thee, nearer to Thee!
E'en though it be a cross that raiseth me;
Still all my song shall be nearer, my God, to Thee,

Chorus: Nearer, my God, to Thee, nearer to Thee!

Though like the wanderer, the sun gone down,
Darkness be over me, my rest a stone;
Yet in my dreams I'd be nearer, my God, to Thee,

Chorus

There let the way appear steps unto heav'n;
All that Thou sendest me in mercy giv'n;
Angels to beckon me nearer, my God, to Thee,

Chorus

Then with my waking thoughts bright with Thy praise,
Out of my stony griefs Bethel I'll raise;
So by my woes to be nearer, my God, to Thee,

Chorus

Or if on joyful wing, cleaving the sky,
Sun, moon, and stars forgot, upwards I fly,
Still all my song shall be, nearer, my God, to Thee,

Chorus

There in my Father’s home, safe and at rest,
There in my Savior’s love, perfectly blest;
Age after age to be, nearer my God to Thee.

Chorus

Smerte

2011-07-28T15:44:00.000-07:00

Jesus, det er godt å vite at du vet hva smerte er, da din venn Lasarus døde ble du opprørt og rystet i ditt innerste da du så dine venners sorg. (Joh. 11, 33) Men jeg må stille et spørsmål, et spørsmål du har hørt før: "Kunne ikke han som åpnet øynene på den blinde, også ha hindret at denne mannen døde?" (Joh. 11, 37) Jeg skjønner at det du gjorde med Lasarus, at du vekket ham opp fra døden, det kommer ikke til å skje her.

Jeg sloss med min egen retorikk nå, Gud. Vi er satt her på jorden for å kunne ta et valg, et eget valg, om vi vil være dine barn eller ikke. Det betyr også at noen gjør valg for sitt liv som kan ødelegge andres liv. Det er som med ytringsfriheten vår, massenes frihet betales med at det alltid er en risiko for utnyttelse og ekstremisme. En pris vi vil være villige til å betale, selv nå når vi har sett hva det faktisk kan koste. Likevel, akkurat som vi nå snur oss til myndighetene og spør Hvordan? så må jeg spørre deg, Gud: Hvorfor?

Jeg forstår, og jeg forstår ikke. Jeg forstår at en mann tok sine valg, og jeg forstår at selv om han brukte en gud som motivasjon og "oppdragsgiver", så var det ikke min gud. Jeg ser hvor mye godhet som har strømmet frem mellom oss nordmenn den siste uka, og jeg forstår at det er noe ufattelig som har rørt oss - noe så stort og ubegripelig at det eneste vi kan gjøre er å holde rundt hverandre. Jeg er så takknemlig for at vi som nasjon har valgt håpet og kjærligheten, når vi kunne ha valgt raseriet og hatet. Er det deg, Gud? Står du ved siden av og gråter med oss, eller holder du rundt noen akkurat nå? Trøster du noen? Tørker du tårene? Holder du din beskyttende hånd over noen så de får sove i natt? Gir du noen hvile? Gir du dem som har mistet sine kjære fred i hjertene?

Jeg har skjønt at det kunne vært verre. Spesielt i regjeringskvartalet. Og jeg tør å takke deg for det, Gud, at det ikke var verre. At ikke flere ble drept, at ikke flere ble skadet. Men jeg må også tørre å spørre - hvor var du? Hvor var du da bilen ble lastet med sprengstoff? Hvor var du da den var på vei inn i Oslo? Hvor var du da fergemannskapet fraktet en falsk politimann over til Utøya?

Gud, dette var ikke en lang prosess, som et sykeleie, hvor vi fikk oppleve at du var med oss hele veien. Hvor du holdt oss oppe gjennom redselen for det vi visste skulle komme. Men terror er ingen krypende diagnose...det er ingen smerte før alt er over. Jeg kjenner og synes jeg ser og har sett mange eksempler på at du er med oss nå, men jeg lurer sånn på hvor du var før klokka halv fire på fredag...

Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne

og døden skal ikke være mer,

heller ikke sorg eller skrik eller smerte.

For det som en gang var, er borte.

(Åp. 21, 4)

Selv om veien virker uklar

2011-06-30T11:04:00.000-07:00

...går jeg likevel videre.

(Jeg er ingen racer på typografi av denne sorten, men poenget kommer vel fram :)

Å sette spor

2011-06-27T06:19:00.000-07:00

"You've got to have something to put your work in, otherwise it's not valid."
Grace Coddington, Vouge.

Vi setter alle spor etter oss. Noen større enn andre, men vi setter alle spor. Det har vi alltid gjort til alle tider, men i dag setter vi sporene på en annen måte enn de gjorde for bare 20 år siden. Vi har internettet, og der er det lett å sette spor. Trykke foten ned og gå videre. Vi tenker nok ikke like mye på det som før heller, nå når vi setter sporene våre anonymt. Det er en grunn til at jeg ikke signerer bloggene mine med fullt navn, selv om jeg vet at flere vet hvem som står bak. Kjenner man sine metoder er det vel neppe så vanskelig å grave seg fram til det heller.

Det er da det gjelder å bestemme seg: vil jeg sette disse sporene? Disse uslettelige sporene som alle - alle!- kan finne?

Jeg må innrømme at selv om jeg en sjelden gang har spekulert i om all denne bloggingen er så lur, så lander jeg som regel på trygg grunn. Avgjørelsen om å gjøre dette ble tatt for lenge siden, før jeg ante hva jeg drev på med - før de fleste ante hva de holdt på med faktisk - og det er det ikke mulig å ta tilbake. Hva denne bloggen angår sier jeg som Grace Coddington, der hun satt i en bil i Paris og filosoferte over alt strevet rundt den enorme jobben rundt septemberutgaven av Vouge: Du må ha noe å putte arbeidet ditt i, ellers er det ikke gyldig.

Akkurat. Hvordan skal jeg vite om mine tanker er gyldige om jeg ikke eksponerer dem for kritikk og innspill? Det handler ikke om pr-kåthet, det handler om selvjustering - og i noen få tilfeller justering av andre.

Så selv om den andre bloggen nok vil møte sin ende en dag, så vil jeg alltid være stolt av denne. Min tanke er fri, og dette er mitt speaker's corner.

Problemet Gelius

2011-06-17T03:37:00.000-07:00

Jeg sliter fortsatt med å forstå "saken Gelius" jeg altså. Er folk ikke kjent med at det ikke er vanlig for folk som bakvasker arbeidsgiveren sin å bli i jobben så lenge? Er det så merkelig at biskop Kvarme måtte ta grep da en av hans ansatte og representanter for Den Norske Kirke gikk ut og tok så til de grader avstand fra det han -strengt tatt- burde ha preket med liv og lyst de 13-14 åra han hadde jobbet som prest?

Det eneste som står klart for meg er at folk liker Gelius. Og med folk mener jeg alle som faller innenfor "døpt- og konfirmert"-kristendommen, "jeg har da barnetrua"-kristendommen og "jeg er glad i kirka mi for der ble bestefar døpt"-kristendommen som er så utbredt i dette landet. Vi liker jo å høre at hei, det livet du lever nå det er ikke bare godt nok - det er ment å være sånn! - fra Guds side. "Han Gelius e så folkelig!" sier folk, "Han gjør Gud mer fattbar" kan man si, mens det jeg hører er et lettelsens sukk; "Gud er glad i meg likevel!".

Ja, for faktisk er det det jeg hører fra alle disse opprørte Gelius-fansene som roper over seg over at mannen som tilsynelatende ikke ville ha jobben lenger mistet jobben. Jeg ser dem frustrerte, ikke så mye over arbeidsløse Gelius som over at biskop Kvarme tok fra dem en slags nyvunnen kjærlighet fra Gud, er håp om at kanskje, kanskje er jeg god nok likevel!

For slik jeg ser det er det nettopp dette "han Gelius" representerer; en Gud med åpne armer og trøstende ord, full av kjærlighet og håp - men svak. En Gud som ikke krever noe, ikke stiller sine barn til ansvar, han bare er der som en døende bestefar i kroken med mykt skjegg og et varmt smil bak trette øyne, en sikkerhet for de som bor i huset for de vet at den gamle har mye på bok og når han omsider dør havner de ikke i helvete likevel.

Det er hyggelig å tro på en slik Gud. En slik Gud kan man hvile seg på når livet butter imot, når man mister noen kjære eller når man en sjelden gang gripes av dødsangst og lurer på hva som egentlig venter der ute, forbi alt sammen. En slik tro kan man ha liggende i nattbordskuffen og ta fram når man trenger det, kjæle den som en død fugleunge man har funnet i hagen. En slik tro kan man skrive på et flagg og heise foran seg når det lokale kirkebygget trues med nedleggelse og kondemnering på grunn av lite folk, lite penger og dårlig reisverk. Man er jo kristen, må vite!

Som vanlig må jeg her komme med en anmerkning, et lite "misforstå meg rett". Jeg synes faktisk at denne troen, denne fliken av håp som så mange holder seg fast i, er helt fantastisk. Det vitner om en sult i de norske hjerter, et folk som innerst inne vet at der ute finnes en Gud! Det er jo unektelig merkelig at så mange som ikke er kristne kaller seg kristne! Eller hva?

Hvor gnager så skoen? Vel, Gelius er for en stor stein å regne. Gelius er sømmen som har gått opp, slik at den harde avstivende plasten kommer fram og gnager et åpent sår i hælen. Han har med sine prekener, sine medieutfall, sin bok og sin kommende bok, bygget opp under denne lille troen som så mange i dette landet støtter seg til. Han sier at det er nok, at det er helt greit, at bestefar er takknemlig nok for det lille hjørnet han har i stua. Sinnet mot Gelius går over i smerte, ved synet av alle som ble og blir så såret når de opplever at Guds store representant - Statskirken - snur dem ryggen. For det er selvfølgelig slik det oppleves, når Gelius sier ja, og storebror Kvarme får det siste ordet - som likevel er nei.

Og her ligger kjernen i det hele, nettopp dette at Statskirken til alle tider i dette landet har stått som Det Endelige, Slik Det Er og Guds Kjærlighet. På godt og vondt. Skammen og kjærligheten. Fortvilelsen og håpet. Det er merkelig at det ikke skal være lettere å løsrive seg fra dette vesenet - hvis man nå allerede er imot det - og la Gud finne en annenstedsfra.

Gelius skapte et tveegget sverd den siste tiden i sin prestegjerning. Flere følte seg velkomne i kirken, selv om det nok ofte var på feil premisser. Kanskje ble noen vekket da de kom inn, antakelig ble noen støtt da de oppdaget at likevel var ikke Gud slik som Gelius sa. Andre igjen gikk lykkelige inn i Gelius' fanskare, hvor han sto som et filter mellom sine disipler og Gud. I alt bråket som oppsto følte nok mange det som en knyttneve i magen, enten fordi de følte sannheten eller fordi, som Ibsen så treffende sa det:Tar De livsløgnen fra et gjennomsnittsmenneske, tar De lykken fra ham med det samme.

Til syvende og sist er man fornærmet. På Gelius. På kirken. På Gud. På Gelius som vil være kirken. På kirken som folk vil skal være Gud.

Heldigvis er ikke Gud så vanskelig å finne. Hjertene skriker jo! Skulle Gud gjemme seg mellom linjene? Gud er linjene! Roper du på Gud har du allerede funnet ham. Spørsmålet er om vi tillater at han finner oss? Orker vi høre de oppdragende ord? "Barnet mitt...der er du jo!" som en far som kjenner alle gjemmesteder, og har lekt gjemsel med et barn som ikke vil bli funnet, for leken er morsommere slik. Så kommer mørket krypende og far står med ryggen til og leter og vet, og sier "Si et pip!" og i tiltagende redsel for å bli der inne i kjøkkenskapet for alltid og evig sier vi "Pip!" og så er leken morsom igjen og far leter og jeg vil ikke bli funnet.

Jeg tror det kan være lurt å lese de linjene selv, med egne øyne. De er jo der, i Bibelen min, det er vel ingen kunst?

Pip!

Når han styrer båten

2011-05-29T15:35:00.000-07:00

I de kristne kretser, kanskje spesielt de mer karismatiske, har det i den senere tid - eller i alle fall er det i den senere tid at jeg har blitt klar over det - oppstått en kultur hvor man virkelig virkelig beveger seg i sin tro på Gud den allmektige, Jesus den kjærlige og Den Hellige Ånd den...tja...den hva da egentlig?

For dette med at Gud er allmektig er jo greit, han helbreder de han vil og helbreder ikke de han ikke vil. Jesu kjærlighet er heller ikke noe å betvile, det får man stort sett høre hver gang man nærmer seg slike samlinger. Misforstå meg rett - det er sant, og det er fint å høre det, men var ikke Jesus litt mer enn bare et par åpne armer som elsker elsker elsker deg?

Er jeg krass nok nå? Det blir verre.

Du skjønner at denne utrolig, ekstreme, vannvittig elskende Jesus har sendt Den Hellige Ånd - styrmannen! Det betyr visstnok noe i denne retningen: Se for deg at du skal ut og kjøre en tur. Du begynner turen med å starte motoren som vanlig. Så legger du en murstein på gasspedalen, legger hendene godt i fanget og ber: "Kjære Gud. Styr meg dit du vil og stopp meg der du vil, med din superkraft kan du få bremsene til å fungere automatisk eller kanskje jeg slipper opp for bensin akkurat der du vil ha meg. Amen." Klar - ferdig - gå!

Eller hva med dette scenarioet: Du skal ha et møte, en gudstjeneste, for en gruppe mennesker. Du vet ikke helt hvem som kommer, men sikkert en del av "den harde kjernen" og noen til, deriblandt noen genuint søkende, men også noen som er der bare for det sosiale. Dette vet du ganske lang tid i forveien, ettersom menigheten din pleier å ha møtene sine til relativt faste tidspunkter. Likevel venter du til dagen før med å samle sammen de som skal synge. Klokka sju på kvelden ringer du en person og spør om vedkommende kan ta seg av både pynting, kaffe og rydding. Klokka åtte møter du en venn tilfeldig på en kafe, og spør om han vil ha talen. Så ber du "Kjære Gud. Styr oss dit du vil og gi oss god rennefart. Med din superkraft vil dette eksplodere. Amen." Klar - ferdig - GÅ!

Det går da vel fint? Du har vel styrmannen med deg?

Jeg tror at det er noe fundamentalt galt i deler av det karismatiske kristennorge.

Du skjønner det, at Gud har absolutt ikke sendt noen styrmann - - - kan du tro det? Jesus sa aldri noe om noen styrmann!! Jesus ledet sine disipler med autoritet og retning, et eksellent eksempel på lederskap - men når sa han "jeg stoler ikke på dere så jeg skal sende en styrmann" ? Aldri? Åja.

For å oppklare:

Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere. (Joh. 14, 26)

Ledere: Led. Planlegg. Styr.
Menighet: Ta ansvar. Følg opp. Vær med! Delta! Krev tydelig lederskap og retning!

Jeg er ikke så sikker på hvem denne styrmannen dere leker med egentlig kommer fra, men det kommer ikke fra Jesus. Tror dere Gud vil forlate dere hvis dere begynner å ha faste tider når møtet starter og er ferdig? Tror dere Jesus snur ryggen til dere hvis dere tør å refse forsamlingen litt? Ta tak i unoter hos deres egne? Tror dere Den Hellige Ånd går hvis dere stiller hverandre til ansvar?

Når Talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Far, sannhetens Ånd som går ut fra Far, da skal han vitne om meg (Joh. 15, 26)

Hva står det i din Bibel, egentlig?

---

Helt til slutt: Ja, Jesus elsker deg. Han gjør det, og han vil og ønsker å gi deg hvile og fred i sin kjærlighet. Noen ganger trenger vi å hvile hodet vårt på det, og ta en pause fra verden, og det er greit - men vi må passe oss! Det finnes ytterpunkter av alt her i verden, og mer enn en gang havner vel vi mennesker i grøfta - på den ene eller den andre siden. Og ja, jeg tror på frihet i Den Hellige Ånd - både med og uten menneskeskapt kaos og usikkerhet som forspill. Men helst uten.

Rikdom og fattigdom

2011-05-25T14:38:00.000-07:00

En dag tok faren til en rik og velstående familie sønnen med seg på en tur ut på landet med den hensikt å vise ham hvordan fattigfolk levde. De bodde noen dager på en gård hos en familie som måtte ansees for å være svært fattige. På turen hjem spurte faren sønnen: ”Hvordan likte du turen?” ”Det var kjempeflott far.” ”Så du nå hvordan fattigfolk lever?” spurte faren. ”Å ja.” svarte sønnen. ”Så si meg, hva lærte du av denne turen?” spurte faren. Sønnen svarte da: ”Jeg så at vi har ên hund, og de hadde fire. Vi har et badebasseng som rekker bort til midten av hagen vår, mens de hadde en endeløs elv. Vi har importerte små lanterner i hagen vår, mens de hadde en hel stjernehimmel om natten. Gårdsrommet foran huset vårt når frem til inngangsporten, mens deres strakte seg helt til horisonten. Vi har et lite stykke land å bo på, de hadde marker som strakte seg bortenfor synsranden. Vi har tjenere til å servere oss, mens de serverte andre. Vi må kjøpe maten vår, de høstet sin egen. Vi har høye murer rundt eiendommen vår for å beskytte oss, mens de hadde venner som beskytter dem. Guttens far var helt målløs. Så la sønnen til: ”Takk far, fordi du viste meg hvor fattige vi er "
(Takk til en kilde i Facebook, vet ikke hvor den opprinnelig kommer fra.)

Jeg fant litt rikdom her om dagen forresten, på tur i skogen nær Snåsavatnet. Herlig vær og fin tur sammen med folk jeg er glad i. Her er et bilde av skogen, i tilfelle du ikke har sett skog før:

Verdens undergang

2011-05-11T12:59:00.000-07:00

Det har kommet meg for øre at verden går under neste lørdag, nærmere bestemt den 21 mai (www.salon.com). Det må jeg jo bare kommentere, jeg som er kristen og all ting. Og som vanlig har jeg svaret på det alle nå lurer på: Kommer verden til å gå under den 21 mai?

Svaret er: Nei. Men kanskje.

Jesus sier:
39 Men det skal dere vite: Dersom huseieren visste i hvilken time tyven kom, ville han ikke la ham bryte seg inn i huset. 40 Vær også dere forberedt! For Menneskesønnen kommer i den time dere ikke venter det.» (Lukas 12, 39-40)

Paulus gjentar:
For dere vet godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. (1. Tess. 5, 2.)

Ja...jeg vet ikke om jeg egentlig trenger å si så mye mer, men for enkelhets skyld: Det er det ingen som vet.

Men jeg tror ikke det kommer til å skje de nærmeste 100 årene...

Trøsteren

2011-05-03T14:16:00.000-07:00

I det Nye Testamente står det beskrevet noen hendelser hvor folk kommer til Jesus og ber om helbredelse - ikke av seg selv, men av noen de er glade i. Markus 6, 53 og utover forteller om hvordan folk la de syke i byen Gennesaret langs veiene og på torgene, det står at de håpet å i det minste få røre ved klærne hans - så desperate var de etter å bli friske, og så desperate var de at de tok sjansen på å fremstå som gale på denne måten, strekke seg etter en mann de bare hadde hørt rykter om. Heldigvis for dem da at "Og alle som røste ved ham, ble friske." (siste del av vers 56).

Men det står også om noen spesifikke hendelser, for eksempe om "Kvinnen fra Fønika" (Markus 7, 24-30) som i desperasjon kastet seg foran Jesu føtter og ba om at han måtte helbrede datteren hennes. Eller mannen som ropte "Jeg tror, hjelp meg i min vantro!" da han prøvde å få Jesus til å helbrede sønnen hans som var alvorlig syk (Markus 9, 14-29), offiseren i Kapernaum som ba for sin syke tjener (Matteus 8, 5-13) og...ja, mange flere. Du som har lest om disse husker nok godt at alle situasjonene ender med det samme: helbredelse. Men det er egentlig ikke poenget mitt.

Poenget mitt er at dette med å kaste seg for Jesu føtter, dette med å rope "Jeg tror, hjelp meg i min vantro!", dette med å - i desperasjon - fire det syke ned gjennom taket (!) for å få hjelp - det er noe vi må bli flinkere til. Det er greit å ikke få til alt. Det er greit å være trist. Det er greit å være sint, frustrert, deprimert, fylt av angst. Jeg vil bare minne oss om å snu desperasjonen vår mot Jesus! Kaste oss ned for hans føtter og rope "Ta det! Hjelp meg!"! Ikke formulere finurlige bønner, eller kanskje ikke få ut bønner i det hele tatt fra kaoset som kan befinne seg i både hjerte og hode. Husk at Gud, vår pappa, kjenner hjertet ditt - han vet!

Når et lite barn kommer gråtende til deg, hva er det første du gjør? Krever du en forklaring på hva som har skjedd og argumenter for hvorfor barnet gråter - eller tar du det opp i fanget og gir trøst?

Jesus vil ta deg i fanget. Jesus har tid han, selv om vi tenker at vi "bare" vil være borti klærne hans - han har alltid tid! Bare se i Markus 5, 25-34, hvor en kvinne sniker seg til å ta på kappen til Jesus. Han merker det, lette etter henne til han fant henne og tok seg tid til å snakke med henne.

Du trenger ikke å argumentere med Gud. Du trenger ikke å løse opp i alle flokene for at han skal høre deg. Du trenger ikke å tørke vekk tårene og ta deg sammen for at han skal elske deg. Du trenger ikke å legge det pent og forsiktig fra deg en gang! Hvis det stikker, kast det! Rop det! GUD, TRØST MEG!

Og så, etterhvert, vil du kanskje se at ting begynner å ordne seg likevel...og andre ganger merker man, på underfullt vis, hvordan det går an å leve med det utroligste - bare man har Jesus sammen med seg.

Med ønske om en fredelig, god og trygg natt - med eller uten tårer.

Atheist Melon

2011-04-26T10:42:00.001-07:00

Jesus: Nå uten gluten

2011-04-06T09:54:00.000-07:00

En herlig artikkel med mange ordspill finner du her: "Vil gjøre Jesu legeme glutenfri" (VG.)

Kjærlighetsbrev

2011-03-24T14:49:00.000-07:00

Denne teksten finnes det mange variasjoner over, men dette er nok den fineste jeg har hørt så langt. Bare lukk øynene og hør på det som sies, selve videoen som følger med er ikke så viktig. Dette gav meg tårer i øynene, for jeg vet at alt det som sies er hentet fra Bibelen og jeg vet at det er sant - for i min tro har jeg visshet.

Gud har ikke barnebarn

2011-03-23T15:56:00.000-07:00

Du blir ikke en bil av å stå i garasjen, og du blir ikke en kristen av å gå i kirka. Men - du kan godt ende opp med en interesse for bil av å henge mye rundt i garasjer, og dine tanker om livet kan godt pirres av noen besøk eller to i ei kirke!

Poenget er; Gud har ikke barnebarn, han har barn.

Tro går ikke i arv, selv om noen av oss føler at vi har fått med oss en god ballast hjemmefra. Er du en av de heldige som har vært kristen hele livet uten behov for "opprør" eller hva man nå skal kalle det så kan jeg informere deg om at det også er et valg.

Jesus snakker om at han er hyrde og vi er sauer (Matt. 26, 31), men det betyr ikke at vi er en gjeng med hjernedøde og -vaskede rompediltere. Det er jo en grunn til at sauene trenger en hyrde! Ellers stikker de av, og finner ikke lenger mat og er ikke lenger trygge. Jeg skal ikke strekke metaforen lengre, men faktum er at sauegjeting var et kjent yrke på Jesu tid, folk visste hva det gikk ut på og Jesus har det med å møte folk der de er. Hadde det vært i dagens Norge hadde metaforen hans kanskje hatt med kyr eller griser å gjøre, eller kanskje en ungdomsskoleklasse. (See, I made a fun! ;D )

Nå er vi Guds barn:

Men alle som tok imot ham,

dem gav han rett til å bli Guds barn,

de som tror på hans navn.

(Johannes 1, 12)

(Hvis du vil tenke videre så opplever jeg ihvertfall at dette utfordrer et Gudsbilde jeg hadde før, hvor Gud sitter på en sky og er en snill gammel bestefar med langt skjegg. Tanker? )

Um....yeah, it's a little bit funny :D

2011-03-10T14:34:00.001-08:00

see more Failbook

Makt

2011-02-28T14:45:00.000-08:00

Jeg har tenkt litt på i det siste; at det er forskjell på de tingene her i livet vi ikke har makt til å gjøre noe med, og de tingene vi ikke makter å gjøre noe med.

Et eksempel på det første kan for eksempel være andres avgjørelser og de konsekvensene som kan følge av det, sykdom, død osv osv.

Når det gjelder ting vi ikke makter å gjøre noe med, har det mer med de tingene i livene våre vi i større eller mindre grad kanskje egentlig ikke er helt fornøyde med - men det krever for mye å ta en skikkelig avgjørelse og stå ved den. Jeg har egentlig makten, men jeg makter det ikke.

Skjønner?

Livet mitt (og ditt, kanskje? Opp med handa den som har et perfekt liv! I want to know you.) består av to gode håndfuller med begge deler. Tidvis kan det være temmelig frustrerende. Da synes jeg det er godt å senke skuldrene og sende en bønn til en jeg vet som har makt - Jesus.

I Matteus 28:18 står det: "Meg er gitt all makt på himmel og på jord." (og så kommer misjonsbefalingen, og den er jo hyggelig, men det er ikke det jeg tenker på akkurat nå som du ser)

Og så dette da: "Alt dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen, og alt dere løser på jorden, skal være løst i himmelen" (Matteus 18:18)

Så jeg tenker; det skader da ikke å be! I alle fall ikke for meg som er kristen, jeg risikerer jo strengt tatt ingen stolthet ved å "ydmyke" meg og be om hjelp - dette er jo de løftene som er gitt til meg, som en gave!

Det er bare så lett å glemme akkurat det. Jepp, faktisk kan det bli sånn - for meg ihvertfall - noen ganger, at jeg ikke makter å be. Det krever for mye, da må jeg innrømme at jeg ikke fikser ting, jeg må på et vis konfrontere det - og det er det jammen ikke alltid jeg har lyst til.

Og så, plutselig, ber jeg likevel.

Kjære Far,

takk for at du har gitt oss en fantastisk verden å leve i,

med herlige mennesker å være glade i og leve sammen med.

Men du ser også at det finnes ondskap, hat og likegyldighet - og jeg synes det er vondt og merkelig at mennesker kan være slik. Jeg ber om makt til å endre på de tingene jeg kan, og styrke til å oppdage - og aldri godta urettferdighet. Jeg ber om visdom, for å utgjøre en forskjell i verden hvis jeg kan - og for å gjøre endringer i mitt eget liv når jeg må.

Amen.

Åndelig modenhet

2011-02-13T13:07:00.000-08:00

07. februar skrev VG en sak om Impuls: Konfirmanter sendt ut på gata for å helbrede. Jeg er nok litt sent ute, men jeg har tenkt lenge på at jeg ville si noe om hva jeg tenker om dette. Noen retoriske spørsmål, noen åpne spørsmål. Noen svar. Mest meninger. Hva tror du?

For det første: Hurra for helbredelser! Jo flere jo bedre, som kristen synes jeg det er fantastisk å se at Gud virker og som medmenneske synes jeg det er fantastisk at folk blir friske!

Punkt to, derimot, er ikke udelt positiv i forhold til denne saken. Som kristen har jeg forstått at Den Hellige Ånd ikke legger alder til grunn for om en person er "god nok" for en oppgave eller ikke (feks. Moses var 80 år, mens Jesu mor var ca 14). Vi kan isteden snakke om åndelig modenhet, og da er det vel rimelig å gå ut fra at vår faktiske alder ikke spiller så stor rolle?

Jeg skal være snill og svare på mitt eget spørsmål. Svaret er: Ja. Og Nei.

Det har seg nemlig slik at vi kristne er glade i å snakke med andre kristne (!), og det er i slike situasjoner det fra flere kanter ofte har blitt uttrykt frustrasjon over hvordan noen kristne mener at ungdom er nettopp åndelig modne, uten å egentlig forstå rekkevidden av hva det egentlig innebærer.

For hva er det egentlig som gjør at en konfirmant kan regnes som åndelig moden nok til å gå ut på gata og ta kontakt med fremmede mennesker om svært ømtålelige tema - men likevel ikke regnes som moden nok til å ta ansvar feks. i barnearbeidet i sin egen menighet? Hva gjør at et ungdomsarbeid vil ha med seg ungdommer på misjonsturer utover i Europa når de samme ungdommene bruker møtene til å spise snop, løpe i gangene, henge utenfor lokalet og pendle til og fra nærmeste kiosk for å handle godter? Det er noe som skurrer.

Det som er viktig å skjønne her, er at man finner ungdom langs hele linja på denne skalaen. Fra de som virkelig har en åndelig modenhet (det ses ofte på at de er rimelig modne på flere områder samtidig, feks. med tanke på det sosiale, selvinnsikt, refleksjon, evne til å ta ansvar etc.) til de som bare "henger på" fordi "alle andre gjør det" uten å tenke særlig over noe som helst. Og alle imellom. Og det skal det være lov til - vi må ha rom for alle disse i ungdomsarbeidene, hvis de vil være der må vi tilby dem et trygt og godt sted å være hvor de i det minste gies muligheten til å utvikle seg! Det Store Spørsmålet er: Hvordan håndterer vi dette spennet?

Når det gjelder akkurat Impuls må det ikke herske noen tvil om at det fra arrangørenes side er et frivillig opplegg - det er ikke et dedikert konfirmantopplegg. Slik jeg har forstått det er Impuls et arrangement som går over flere dager, hvor man underveis kan velge mellom flere serier av undervisningstema slik at man kan fordype seg i det man selv vil. Her har altså noen (forståelig nok, må jeg si) valgt å fordype seg i temaet helbredelse, og som en del av undervisningen blitt sendt ut på gatene i Stavanger for å "øve".

Det må være lov å lure på hvorfor ikke daglig leder i Impuls, Halvor Lindal, brukte de få linjene i artikkelen (for den er kort, til å være så "provoserende sensasjonell" som den virker å ville gi uttrykk for) på å forklare hvordan seminarholder jobbet for å gi ungdommene et nyansert og reflektert forhold til dette med å helbrede. Hvordan ungdommene ble forbered på ulike scenarioer, alt fra virkelig mirakuløse hendelser til situasjoner hvor folk kan oppføre seg truende - og alt imellom. Gikk ungdommene alene, eller gikk de i team? Hadde de en voksenperson med seg? Hvordan gikk de fram når de spurte om noen ville ha forbønn? Osv. Osv.

Jeg har mange spørsmål, og enten gjorde Lindal det mange kristne ynder å gjøre nå for tiden, nemlig å gjemme seg bak at "DEN HELLIGE ÅND HAR KONTROLLEN SJØ!" eller så la journalisten det vekk for å få en mer oppsiktsvekkende sak. Det ene er hakket tristere enn det andre...

Uansett vet jeg hva jeg tenker.

Jeg håper noen ble helbredet. Jeg håper at de som ikke ble det blir ivaretatt på annet vis. Jeg håper så mange som mulig av ungdommene lærte noe, både om Gud, selg selv og hvordan man forholder seg til andre mennesker i sårbare situasjoner. Jeg håper Impuls lærte noe om åpenhet og ansvar. Jeg håper ungdommene kom ut av det som litt mer reflekterte mennesker, og ett skritt videre i den prosessen det er å hele tiden vokse i åndelig modenhet.

Tillegg:
Les den opprinnelige artikkelen i Aftenbladet her: Konfirmanter sendt ut på gaten for å helbrede
Lesen mer utdypende kommentar fra pastor i IMI kirken, Martin Cave, her: Impuls og Aftenbladet

Andrew Peterson - The Silence Of God

2011-02-12T15:13:00.000-08:00

Kim Walker, I Have Found

2011-02-12T15:01:00.000-08:00

"Hvem er så min neste?"

2011-01-27T14:42:00.000-08:00

En mann gikk fra Jerusalem ned til Jeriko. Da falt han i hendene på røvere. De rev klærne av ham, skamslo ham og lot ham ligge der halvdød. Nå traff det seg slik at en prest kom samme vei; han så ham, men gikk rett forbi. Det samme gjorde en levitt; han kom, så mannen og gikk forbi. Men en samaritan som var på reise, kom også dit han lå; og da han fikk se ham syntes han inderlig synd på ham. Han gikk bort til ham, helte olje og vin på sårene hans og forbandt dem, løftet ham opp på eselet sitt og tok ham med til et herberge og pleiet ham. Neste morgen tok han fram to denarer, gav dem til verten og sa: "Sørg godt for ham; og må du legge ut mer, skal jeg betale deg når jeg kommer tilbake." (Lukas 10, 30-35)

Ordforklaringer:

Prest : En som var innviet til diverse viktige oppgaver i tempelet.
Levitt : Levittene var en av Israels tolv stammer, fikk gjerne arbeidsposter som prester i "gamle" tider, på Jesu tid var det vanligere at de jobbet som sangere og portvakter ved tempelet i Jerusalem.
Samaritan : Jødene betraktet dem som urene og ville ikke ha noe med dem å gjøre.
1 romersk denar = 1 drakme, den gang vanlig dagslønn for en arbeider. (Kilde: Bibelen, Det Norske Bibelselskap 1978)

Hvorfor mener så mange at kristne er overlegne og "kjipe", når det er sånne ting som dette Jesus oppfordrer oss til?

Men seriously you guys - kan ikke kristne lese lizm? Hvordan skjedde dette? Hva kan vi gjøre for å endre på ryktet, fordommene - og ikke minst de av oss - og det i oss - som gjør at vi ikke får til å sette ut i praksis alt dette vi så tydelig ser at Jesus vil?

Hvorfor er vi mer opptatte av å prate - enn å leve?

Noe å tenke på

2011-01-19T10:46:00.000-08:00

Hvordan prioriterer du når du ber? Hvordan prioriterer du økonomien din? Hva gjør du? Hva kan du gjøre? Vet du hva slags nødhjelp menigheten din er med på? Hva misjonsprosjektene du støtter virkelig utretter? Har du forslag til hva JEG kan gjøre?

Mange spørsmål...kanskje vi kommer ut som bedre mennesker på den andre siden av dem?

Om å være velsignet

2011-01-11T13:51:00.000-08:00

Ja, er vi ikke alle det i bunn og grunn? De fleste av oss i alle fall, hvis vi kan definere alle fine ting i livet som velsignelser. Og det mener jeg jo at vi stort sett kan :) Den siste uka har jeg for eksempel begynt å føle meg spesielt velsignet - i den forstand at det har skjedd en del ting som jeg synes er ekstra fint! For det første er jeg arbeidsledig - ikke akkurat en velsignelse det da, men når Gud lukker en dør åpner han alltid et vindu...eller tre! For eksempel skal jeg nå sjonglere

a) Studier

b) praksis

c) vikarjobb i skole (håper jeg)

d) tilkallingshjelp i barnehage (håper jeg)

c) deltidsjobb (20% + tilkalling +++ ) (håper jeg)

Det er jo ikke sikkert det blir så veldig mye penger ut av alt dette sånn med det første, men jeg er også så veldig velsignet med et sted å bo at dette har jeg virkelig tro for at kommer til å ordne seg i løpet av det nærmeste...halvåret? Året?

På den annen side har jeg også opplevd å være i "jobb"situasjon hvor tilbudet jeg fikk først virket å være som en velsignelse - så viste det seg at det snarere var tvert imot - men så ble det jammen snudd til noe positivt likevel! Så, kanskje akkurat det ikke var akkurat det Gud hadde planlagt for meg? Som han sa i Flåklypa: Time will show...

Men uansett:

Tusen takk, Gud. Håper det blir sånn som du vil at det skal være denne gangen!

(Ikke fordi jeg vil "la meg styre", men fordi jeg virkelig tror at Gud ser det store bildet og har en plan - for meg og mitt liv, som passer til den jeg er og den jeg kan bli, og en rolle jeg kan bli lykkelig i. Så det så.)

Amen.

Ironi

2010-12-21T00:04:00.000-08:00

"Kirken er en stor bedrageriorganisasjon og burde vært forbudt. De eneste gangene jeg går i kirken er ved andres dåp,bryllup og begravelser. Selv ønsker jeg ikke å støtte den, og vil derfor heller ikke besøke noen kirke på julaften. Religion er hyklersk og en eneste stor bremsekloss på utvikling. "
Et debattinnlegg på VG.no i dag.

....hvem er det egentlig som hykler her? Kirken, som -strengt tatt- er i sin fulle rett til å mene akkurat det den vil, eller den jevne nordmann som mener at

a) Å være kristen er å være døpt og konfirmert
b) Gud er teit
c) Kristendom har ingenting med Jesus å gjøre
d) Kirka er teit

og SAMTIDIG mener at

1) Jeg døper mine barn i kirka
2) Jeg gifter meg i kirka
3) Jeg vil ha en begravelsesseremoni for mine kjære i kirka
4) Ikke rør kirka mi, den har stått her i generasjoner og den skal få STÅ! (selvomjegaldribrukerden...untatt i dåp, bryllup og begravelser selvfølgelig...)

Neida, jeg vil ikke nekte eller forby noen noe som helst - vil du i kirka så går du i kirka. Men hvis du virkelig VIRKELIG mener at kirka er så teit, så hadde du fått mye mer gjennomslag for prinsippene dine hvis du neste gang du blir invitert i en dåp sender følgende svarbrev:

"Tusen takk for invitasjonen til dåpen, dessverre lar ikke mine (ikke)religiøse overbevisninger meg være med på selve seremonien i kirka fordi jeg er imot den og det den står for - selv om jeg respekterer deres valg, men jeg kommer gjerne på festen etterpå for å bli kjent med barnet og møte slekta."

Det er neppe å vente at alle i slekta tar dette like fint første gangen du gir dem dette svaret, men etterhvert vil de lære seg at her har de å gjøre med et reflektert menneske som tar ansvar for sine handlinger, er prinsippfast og sikker i sin sak. De får respekt for sine valg, og du respekterer deres - selv om du ikke er enig.

Og så ble det fred i verden...

Takk

2010-12-17T12:39:00.000-08:00

Hvorfor er det så sjelden jeg husker på å takke Gud for ting egentlig? Når jeg tenker over det har jeg jo utrolig mye å være takknemlig for, både i "jeg har mat og klær"-kategorien, og store og små hendelser i livet mitt. Jeg lurer på om det kan ha noe å gjøre med hvordan vi mennesker er satt sammen, for når vi takker hverandre for noe så er det som regel i en sammenheng hvor det er snakk om et avsluttet arbeid. "Takk for innsatsen!", sant? "Ses neste år!" ...sant? Vel, da vil jeg si:

Hei, Gud! Takk for innsatsen! Ses...vel...nå. Jeg lurte nemlig på...

Jeg er nemlig ikke et avsluttet arbeid!

Andrew Peterson - Dancing in the Minefields (Official Video)

2010-11-26T12:38:00.000-08:00

Å ha et åpent sinn

2010-11-25T13:13:00.000-08:00

God natt!

2010-11-18T14:27:00.000-08:00

Dere som kjenner meg vet at jeg er en drømmer. Nå tenker jeg ikke på dagdrømmer, men drømmer om natten! Jeg drømmer så ofte, så mye og så heftig at ofte er jeg helt utslitt når jeg våkner om morran. Jeg drømmer om alt fra at jeg har fri tilgang til store hyller med sjokolade til at jeg kjemper mot både det ene og det andre, og mareritt har jeg jammen nok av. Så jeg nevner nå dette innimellom for mine kristne venner, og innimellom er det noen som minner meg på at dette går det an å be for! Og sist mandag fikk jeg et veldig fint bibelvers som jeg har lyst til å dele med dere (vennligst ignorer de skitne sokkene i bakgrunnen...), for jeg tror virkelig at dette er sant og mulig - også for meg:

Ha en velsignet natt, og sov godt!

Visjoner

2010-11-03T14:26:00.000-07:00

Start med å gjøre det som er nødvendig,
så det som er mulig og plutselig gjør du det umulige.
Frans av Asissi

Søk først Guds rike og hans rettferdighet,
så skal dere få alt det andre i tillegg.

Matt. 6, 33

Teh realityshow

2010-11-01T11:06:00.000-07:00

Visste du at premissene for det som kunne blitt verdens heftigste realityshow ligger i Bibelen? Nærmere bestemt i 1. Mosebok kap 7-8, under den catchy tittelen "Storflommen". Wow...ok, det begynner sånn:

Først så ser man seg ut en fyr man liker godt, en som er snill og grei, og har en ok familie. Det er viktig at denne fyren bor langt LANGT inne på landet.

Så overbeviser man denne fyren om å bygge en DIGER båt! Og da mener jeg diger. Tenk deg så morsomt show man kunne lage av naboene som lurte på hva denne gærne duden og familien hans holdt på med! (Jeg ser en sitcom her!)

Så samler man sammen en masse masse dyr, og putter dem inn i båten sammen med han fyren og familien hans. Og så, ja, la oss si 17. februar - da lukker vi døra og lener oss spente tilbake mens det begynner å regne. Hahaha, ser du for deg naboene? De ler sikkert så de tisser på seg av at vi har lurt han fyren til å bygge en diger båt midt inne på landejorda, og så begynner det å regne! Bra ly for regnet liksom.

Enter the twist.

Ikke bare fikser vi regn, men lar elver og hav og innsjøer flomme over også. Det fosser vann rett og slett, både fra himmelen og fra bakken. I 40 dager og 40 netter regner og pøses det på med vann, helt til - slå denne - de høyeste fjelltoppene ligger 5-7 meter under vann.

Oh the glory, vi får bevitne sorg og glede inne på denne båten, mens han fyren og familien hans - og familien til barna hans forresten, han fyren her er ganske gammel.

...og dette pågår i 150 dager.

Så, det begynte å regne 17. februar. Så regnet det i 40 dager og 40 netter. Det betyr at det slutta å regne ca. 1 april, og vannet sto høyt fram til ca. september.

Enter twist #2.

Du trodde folka ombord i båten begynte å bli lei av å være sperra inne? Hvor lenge tror du du hadde holdt? 2-3 måneder? Vel, denne gjengen får flyte rundt en stund - men 1. juli går båten på grunn! Ikke bare er de sperra inne, horisonten er fortsatt bare vann - men nå står de bom fast i tillegg!

Og dette må de kose seg med helt til 10. oktober.

Da har vannet nemlig sunket såpass at de begynner å se fjelltoppene rundt seg! Wow, kan du tenke deg?

Jeg vet ikke hva alle folka ombord i båten har holdt på med hele denne tiden, men han fyren vi først overbeviste om å bygge den begynner i alle fall å røre på seg. Ca. 20. november begynner han å sjekke forholdene, en ganske langdryg prosess med å sende ut fugler og teste om de kommer tilbake eller ikke.

Så..omsider; den store dagen. 1 januar har vannet tørket bort fra jorden, og nesten ett år etter at det først begynte å regne kan de endelig sette føttene på tørt land.

Skal vi oppsummere?

17. februar - Regn
1. april - Regnet stopper
1. juli - Båten går på grunn
10. oktober - De begynner å se fjelltoppene rundt seg
1. januar - De kan gå ut av båten.

ETT ÅR!

Dere har sikkert skjønt at det er Noah og arken jeg snakker om her - men jeg fikk altså en vannvittig åpenbaring da jeg leste dette nå nettopp. Tenk at jeg hele mitt liv har vært lullet inn i en riktignok dramatisk, men likevel litt snill historie om Noah som var i båten sin med alle dyra i 40 dager og 40 netter. Neida, han var der i nesten ETT ÅR! Kan du forestille deg?

Snakker om tålmodighetsprøve...! Wow...just...wow.

PS.
Jeg innser at jeg nok har levd litt naivt som først oppdaget dette nå, til mitt forsvar har jeg lest betydelig mer i NT enn i GT. Og dette faller i samme kategori som det berømmelige eplet i syndefallet, og de tre vise menn - som ikke er der, og som jeg ikke kan forklare med annet enn misforstått symbolikk gjennom to tusen år (minst). Rart, men sånn er det. Heldigvis er ikke dette life-changing opplysninger, men du som er kristen må gjerne ta det som en påminner til å lese *litt* mer i Bibelen når det er noe som skurrer.

PS2.
I Bibelen står det "den syttende dagen i den andre måneden" (1. mos. 7, 11), jeg har fritt oversatt dette til 17. februar for å gjøre dette litt enklere for...vel, meg.

Tja...

2010-10-29T11:44:00.000-07:00

Bibelen sier jo ikke så mye om for eksempel hva slags lyd et jordekorn lager...?

see more Hacked IRL - Truth in Sarcasm

Overgang

2010-10-11T13:26:00.000-07:00

En brukket kropp
en gammel skrott
Skyggen av et levd liv.
Så mange år
som minner står,
men gi meg noen til.

Jeg skjelver og er gammel nå,
de ser meg ikke mer
Bena orker ikke gå.
De vakre, bare er.

Jeg strekker ut en krokut fot
og krøller mine tær
i fuktig vårfriskt nyslått gress...
...så deilig allting er.

---

En tanke jeg hadde om alderdom og døden her om dagen...vemodig, men det endte godt :)

Sykdom og synd

2010-09-30T02:29:00.000-07:00

Den kristne TV-kanalen Visjon Norge sendte forleden et program hvor den amerikanske predikanten Thurman Scrivner sa bl.a. følgende:

"Har du handikappete barn, så er det du som har syndet"

"Dersom en kvinne ikke lyder sin mann i alle ting blir hun syk, eller hennes barn syke, eller begge parter blir syke"

(Kilde i denne artikkelen hos Nettavisen)

Dette har naturlig nok satt sinnene i kok, hos både kristne og ikkekristne. Argumenter som "Mange vil føle seg støtt av slike påstander" (Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen, samme artikkel) og "Han mener ytringsfriheten i Norge må settes høyt, men at det likevel må være lov å til å stille spørsmål omkring hva en kristen menighet kan si og sende på TV." (hentet fra samme artikkel, om Lundteigen).

Vel, hvis du lurer på hva du som kristen skal synes om dette, så skal jeg gi deg svaret her og nå:

Johannes 9, 1-3

"Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» 3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. "

Kort og godt, enkelt og greit. Jeg har lest litt om Scrivner, og det han preker minner meg mer om karma, (en slags "du får som du fortjener ut fra handlingene dine"-tanke) noe vi kristne skal holde oss laaangt unna. Ytringsfrihet, respekt og religionsfrihet kan vi godt snakke om i mange timer, men akkurat dette er uttalt og avgjort, ikke mer å tenke på. Og det er jeg veldig glad for, om jeg skal være helt ærlig.

Trenger du flere Bibelvers?
* "Din tro har frelst deg" (Ikke "Ja nå var du flink, derfor skal du bli frisk")
* 2. mos kapittel 4 forteller om hvordan Moses argumenterer med Gud fordi han selv mener han ikke er "en talens mann". Mange tror Moses rett og slett stammet! Og istedenfor å helbrede/fikse Moses, ordner det seg sånn at broren hans får være med og ta seg av snakkinga isteden. Gud elsker oss - og kan bruke oss uansett.
* Til og med Paulus snakker om at han har en "torn i kroppen" (2. kor 12, 7)

Den Voldsomme Ånd

2010-09-29T07:05:00.000-07:00

Dette innlegget er ment som et spørsmålstegn, en tekst hvor jeg forsøker å sette ord på noe som har gnagd i meg over lengre tid - en prosess som har begynt, en kritisk stemme i meg selv som jeg vet at kan komme til å provosere, men kanskje nettopp det er poenget? Skulle du se underveis at jeg tar feil håper jeg du velger å si i fra til meg, på en eller annen måte. Jeg vil også bruke et språk som kanskje forutsetter at du har litt fartstid i kristne miljøer, men så er det jo nettopp dem (oss) jeg vil til livs.

"Søk først Guds rike..."
Dette kjente Bibelverset fra Matteus (6,33) har bestandig blitt holdt høyt i de sammenhengene jeg har vært borti. Det står: "Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg." Dette har bl.a. vært nevnt i forhold til dette med Guds kjærlighet ovenfor oss mennesker, at det eneste jeg trenger å gjøre er å søke (be), så fikser Gud resten - kjærlighet, fred og ro i livet mitt, kanskje til og med en opprydding i helt konkrete ting som konfliktfylte vennskap, trøbbel på jobben, øknomiske problemer etc. etc. Når predikanter innbyr mennesker til det vi kaller frelsesbønn, det vil si en bønn hvor man ber og sier at man tror på Jesus og dermed blir en kristen, snakkes det veldig ofte om at Jesus elsker oss som vi er - kom som du er, Gud elsker deg til tross for dine hemmeligheter og nedbrutte moral, til tross for at du lyver og baksnakker, stjeler smågodt på jobben og undergraver sjefen din. Bare kom, for alt er ferdig! Kom først, så fikser Jesus livet ditt etterpå! Bare kom, så blir alt bra!

Sant? Jeg tror at dette er sant. Vi vet at det ikke finnes noen gjerningens vei til Gud (selv om vi blir oppfordret, faktisk nærmest beordret til å "gå ut" og "elske din neste" - så er det ikke noe du kan gjøre fra eller til for at Gud skal elske deg mer eller mindre!), og det er en av de mange grunnene til at jeg elsker Gud også. Ja; kom først, så snakker vi sammen om livet ditt etterpå.

"...så skal du få alt dette andre i tillegg."
Det er her spørsmålet mitt dukker opp. Ikke i forhold til dette Bibelverset (som jeg synes er helt fantastisk), men i forhold til hvordan mange kristne - spesielt i karismatiske kretser - oppfatter Den Hellige Ånd. Fordi mens de aller fleste tillater både seg selv og andre å tilnærme seg Jesus rolig og fattet, og det ser ut til å herske en slags enighet om at Jesus er en stødig type som vil ta seg av deg - radikalt, ja - men likevel rolig, i en slags prosess - så er det noe helt annet som forkynnes når det kommer til Den Hellige Ånd.

I menighetene bes det om at Gud skal utøse sin Hellige Ånd, slå oss i bakken (noe som tilsynelatende skjer innimellom også), skylle over oss i kraftige bølger, helbrede, manifestere, PROFETERE - rive oss opp med hud og hår og kaste oss veggimellom i en slags euforisk mental og/eller kroppslig dans - ja...kort og godt ganske voldsomt. Den Hellige Ånd kommer liksom ikke snikende eller sigende, i noen tilfeller kan den sågar kastes mellom medlemmene i menigheten med en håndbevegelse!

Det jeg ikke forstår, for å komme til poenget, er hvordan man på den ene siden mener at Jesus er så rolig og stødig, mens Den Hellige Ånd er så voldsom? Hvorfor er det slik?

Den Hemmelige Ånd
er enda et av disse begrepene som brukes i de mer eller mindre karismatiske kretser, kanskje spesielt med sikte på de mindre karismatiske kretsene. De ler av forsamlinger som bøyer hodene sine når de ber, som bruker våre gamle folkesalmer som lovsang - du vet, de som sitter rett opp og ned på stolene sine under stort sett hele gudstjenesten. Men hva sliter de med selv?

På et vis virker det på meg som om Den Hellige Ånd (DHÅ) er mer hemmelig i disse kretsene enn i de vi vil karakterisere som "rolige". Den er faktisk så hemmelig at det ser ut som at når de får taket på den er de livredde for at den skal smette unna! Den Hellige Ånd er noe fantastisk, men blir også gjort til noe mystisk og nesten litt magisk - "Hva vil DHÅ gjøre i dag?" høres for meg oftere ut som "Hvem vil DHÅ beære i dag?". Det snakkes om å ikke begrense DHÅ, altså ikke stå i veien for den - noe som resulterer i møter uten struktur, forvirrede og irriterte besøkende i menigheten - og hvilken retning har egentlig menigheten da? Tro i lite, tro i stort - hvis det ikke er retning i Gudstjenesten, hvordan skal man da være sikker på at menigheten beveger seg i noen retning som helst?

Jeg antar at noe av dette kan spores til Paulus første brev til Tessalonkierne, hvor det står (kapittel 5, 19): Slukk ikke Ånden.

Men jeg tror samtidig ikke Gud mener at vi skal pese og puste på ilden til vi besvimer! I samme brev, i samme kapittel står det nemlig:

Må han, fredens Gud, hellige dere helt igjennom, og må deres ånd, sjel og kropp bli bevart uskadet, så dere ikke kan klandres for noe når vår Herre Jesus Kristus kommer. (1. Tess. 5, 23).

1. Korinterbrev kapittel 14 er liksom hovedkilden til informasjon om åndsgavene, manifestasjoner av DHÅ, i Det Nye Testamente. Jeg blir stadig forundret over hvordan så mange mennesker ser seg blinde på alt som skjer, og ikke ser alt Paulus sier om orden! Det virker som de blir så opptatt av at hjorden hele tiden skal ha grønnere og friskere gress at de glemmer hyrden, og det ansvaret ledere i en menighet faktisk er pålagt!

Gud er en fredens og ordens Gud! Gjelder det ikke for Den Hellige Ånd?

Hvis vi bekjenner Jesus er vi frelst (Rom. 10, 9), og "...så skal vi få alt det andre i tillegg" - Gjelder det ikke for Den Hellige Ånd?

Kjære Gud,
takk for at Du har gitt oss og vil gi oss din hellige ånd, og alt det fører med seg. Jeg vil strekke meg etter deg, og ønsker meg hele tiden mer, for det beste jeg vet her i verden er når jeg får øye på deg. Jeg tror på Den Hellige Ånd, gitt fra deg, av deg og for meg. Jesus, her er jeg; bruk meg! Gud, jeg ber deg om fornyelse i menneskene og menighetene i Norge. Gi oss sterke ledere og gode forbilder i menighetene, samle oss i bønn og lovsang og hjelp oss å se hvilken retning du vil at vi, enkeltvis og sammen, skal ta. Ta fra oss det som blinder oss, helbred vår sårede stolthet etterpå - og begynn på nytt med oss. Gi oss ledere som tør å utfordre oss, som vil ta tak i baksnakking i og mellom menigheter - hjelp oss å elske hverandre! Far, vi tror, gjør oss klar for alt det andre du har for oss i tillegg.
I Jesu navn, Amen.

Booom!

2010-09-09T14:30:00.000-07:00

Hahaha:D

Høst

2010-08-30T13:48:00.000-07:00

Så var det høst igjen ja. Jeg greier liksom ikke å bestemme meg helt for om jeg egentlig liker høsten eller ikke. Jada det er fint med den friske lufta og de fine fargene, men samtidig savner jeg varme late sommerkvelder, bare bein, is og bading (selv om det ikke akkurat har blitt så mye av det denne sommeren da...). Når det er sol er jeg kjapp med å vende ansiktet rett i solsteika, lukke øynene og male opp sommeren rundt meg. Sukk... Men Gud liker høsten! Han liker det fordi han har skapt det (d-oh), men også fordi høsten er ment å være både vakker og produktiv for oss mennesker. Vi høster inn fra åkre, plukker bær og sopp og jegveitikkehva - og det tror jeg Gud både liker og vil at vi skal (se bl.a. 1. mos 1, 26-29).

Mange av oss bruker også høsten til å starte på noe nytt; ny jobb, ny klasse, ny skole, nye studier, kanskje til og med i en ny by eller i et helt nytt land? I det hele tatt er høsten en travel tid for oss mennesker, men kanskje vi skal ta oss tid til en liten pustepause oppi alt sammen og be om en ny start med Gud også?

Kjære Gud,

velsign høsten 2010 for oss. Hjelp oss å gjøre de riktige valgene for fremtiden vår, og hjelp oss å finne fred og tid til hverandre og til deg. Velsign menighetene i byen vår, og lær oss på nytt om kjærlighet og respekt for våre medmennesker - både kristne og ikkekristne. Takk for den vakre høsten du har skapt, og den nye starten den representerer

for så mange av oss, på alle plan.

Amen.

Perler

2010-08-18T10:32:00.000-07:00

"Men Maria tok vare på alt som ble sagt, og grunnet på det i sitt hjerte."

(Lukas 2,19)

Jeg som er en del av deler av mer eller mindre karismatiske kristne miljø (les det to ganger) opplever innmellom ting som oppleves som rimelig sterkt. Det kan være at jeg mener Gud minner meg om Bibelvers eller andre ting, eller generelt sterke opplevelser av Guds nærvær. Det er så herlig når dette skjer, men mer enn en gang har jeg hatt en litt ekkel bismak i munnen etterpå. Du vet når du liksom har lyst å vri deg i stolen fordi du kjenner at det der var litt dumt at du sa...

I alle fall er det sånn det kan føles, etter at jeg har bust ut med "Oi! Nå hadde jeg DEN opplevelsen folkens!". Selv om noen av de jeg sa det til kanskje ble glade på mine vegne, så har jeg ofte sittet etterpå og tenkt "Hvorfor i all verden sa jeg det?"

For hva er motivasjonen min for å fortelle det?

Min, personlige bevisste motivasjon var i begynnelsen å oppmuntre dem rundt meg, og liksom rope ut at GUD ER HER FOLKENS! RETT HER! ...etterhvert oppdaget jeg selvfølgelig at ikke alle virket like glade for å høre mitt "glade budskap", og jeg måtte gå noen runder i meg selv for å virkelig finne ut av hvorfor. Jeg kan faktisk synes at det er DRIT provoserende å se noen ha det fantastiske møtet eller opplevelsen med Gud rett foran trynet mitt når jeg ikke opplever noen verdens ting. Jeg har noen ganger tenkt at nå strekker jeg ut handa og så TAR jeg rett og slett litt av Den Hellige Ånd fra den personen som sitter ved siden av meg! Haha, det er lov å le litt :) Men det er utrolig frustrerende å ønske et møte med Gud og av en eller annen grunn ikke evne å få det til. Skjønner du? Har du følt det sånn noen ganger?

Så var det noen som sa noe om Maria her om dagen, jeg husker ikke når eller hvor eller hvem, men plutselig gikk det opp et lys for meg! Noen ganger skal man faktisk ikke dele alt mulig med alle for enhver pris!

I Lukas 2, vers 51 står det igjen: "Men hans mor tok vare på alt dette i sitt hjerte."

Det er Jesu mor Maria vi snakker om her, og det er ei dame som så og opplevde litt av hvert mens hun levde! Fra englebesøket som fortalte om babyen hun bar på, til den dramatiske fødselen, Jesus som tolvåring i tempelet og hele historien om den voksne Jesus vi kjenner så godt, til han døde bare 33 år gammel. Jeg tror med hånden på hjertet at Maria lett kunne ha fått status av alt dette, hun som var mor til ham som kunne gjøre vann til vin, få lamme til å gå, syke til å se, ha tusenvis som fulgte etter ham for å høre ham tale og kunne vekke de døde opp til live! Men Maria valgte å holde det inne, hun tok vare på det i hjertet sitt.

Poenget er, at noen ganger tror jeg Gud gir meg noen "perler" som er bare til meg. En fin opplevelse som det slettes ikke er meningen at jeg skal dele med noen andre, selv om jeg egentlig bare ønsker å oppmuntre dem. Noen ganger gir Gud en klem til deg - og BARE til deg! Herlig? Jeg synes det ;)

Kjære Gud,

takk for at du ser meg og har tid til meg, at du alltid står med åpne armer og tar imot meg. Takk for de opplevelsene og tankene du gir til oppmuntring for meg, hjelp meg å skille mellom dem og de du vil jeg skal dele med andre, slik at jeg bedre kan ta vare på de øyeblikkene jeg har alene med deg. Jeg ønsker meg flere slike stunder med deg, hjelp meg å komme på å be oftere. Velsign meg, og minn meg på å dele velsignelsen med andre.

I Jesu navn, Amen.

Profetering

2010-07-27T11:39:00.000-07:00

Jeg leser for tiden i bøker som omhandler profetering, og har såvidt begynt å få grep om hva det handler om - og vanlige misforståelser rundt emnet. Den artikkelen jeg skal linke til i slutten av dette innlegget stiller noen spørsmål jeg må si meg enig i, og jeg kommer nok til å skrive mer om dette senere også. Foreløpig kan du lese artikkelen (selv om den er over ti år gammel er det veldig kloke og tidløse ord), men jeg vil nok bare anbefale den til deg som er kristen og har kjennskap til eller er nysgjerrig på dette med profetering.

Les "Er dette den profetiske gaven?" av Cato Iversen

Etter å ha lest artikkelen: Hva tenker du?

Du kan også lese på Kristkirken i Bergens nettsider om du vil sjekke hvordan det går med kirken i dag.

Bok: "Drikk dypt av Ånden"

2010-07-18T12:55:00.000-07:00

Den Hellige Ånd satt i system
På Luther Forlag har svensken Peter Halldorf gitt ut boken "Drikk dypt av Ånden" (oversatt til norsk av Randi Steen Hilmersen). Jeg fikk denne boka i julegave i 2008, og har lest den 2 ganger siden da - og tenker å lese den flere ganger. Over 301 sider forklarer og redegjør forfatteren for Den Hellige Ånd; hva er det egentlig, og hvordan fungerer det?

Dette er, til tross for sin litt "luftige" tittel, en veldig jordnær bok som jeg føler har godt ankerfeste både i Bibelen og ikke minst i realistiske eksempler på hvordan vi mennesker forholder oss til hverandre, og Gud. Bakerst i boka finner du også en oversikt over både hvilke Bibelvers som er brukt i hvert kapittel og noen ord om alle de personene som er sitert i boka. Veldig ryddig altså. I denne boka finner du både oppløftende ord og advarsler, men i all hovedsak undervisning om Den Hellige Ånd.

Jeg vil anbefale denne boka til alle kristne som kjenner at de trenger mer kunnskap om Den Hellige Ånd. Den er ikke en fasit, jeg har fortsatt spørsmål jeg ønsker meg svar på - men det er en god start for å begynne å rydde opp i misforståelser og sette det hele i et slags system.

Boka koster kr 298,- direkte fra Luther forlag, eller kr. 148,- hos Bokklubben. (Det finnes nok flere som selger den også, sjekk i din kristne bokhandel :)

---

Det var altså bloggens første bokanmeldelse, hva synes du? Skulle den vært kortere, lengre, gått mer i dybden, hatt bilder, sitater, mer om hva jeg selv tenker...? Hva synes du? :)

LOLBible

2010-07-15T15:05:00.000-07:00

Husker du Legobiblen? Well, jeg har snublet over LOLcatBibelen! For dere som er kjent medicanhascheeseburger-fenomenet blir nok dette litt gøy: Se bare her!

Spotify

2010-07-03T13:03:00.000-07:00

Tenkte bare jeg kjapt skulle dele mine favoritt-musikere (så langt) i spotify! Verdt et lite søk og noen minutters testhøring, lover ;) Artistnavnet først, låtforslag i parentes!

Chris Tomlin (Indescribable, How Great is Our God)
Tim Hughes (Happy Day)
Jadon Lavik (I surrender all,
Paul Baloche (How Great Thou Art)
David Crowder Band (How He Loves, O Praise Him)

Har du noen flere forslag?

Ikke bli som Kain

2010-06-30T14:39:00.000-07:00

Da det var gått en tid, hendte det at Kain bar fram for Herren et offer av markens grøde. Abel bar også fram offer; han gav av de førstefødte lammene i saueflokken sin og av fettet på dem. Herren så med velvilje på Abel og hans offergave, men Kain og hans gave enste han ikke. Da ble Kain brennende harm og stirret ned for seg. Herren sa til Kain: «Hvorfor er du harm, og hvorfor stirrer du ned for deg? Hvordan er det? Har du godt i sinne, kan du løfte blikket. Men har du ikke godt i sinne, ligger synden på lur ved døren.
Den vil ha makt over deg, men du skal være herre over den.»
1 Mosebok 4, 3-7

De fleste har nok hørt historien om Kain og Abel, de to sønnene til Adam og Eva og det første drapet i Bibelen: Kain dreper sin egen bror. Ganske dramatisk! Men jeg skal ikke skrive noe om mord her (jeg går ut fra at de fleste forstår logikken i å ikke drepe noen, kristen eller ikke), men en ganske annen tråd som plutselig slo meg midt under et møte her på mandag.

Det har seg nemlig slik at jeg for tiden er del av et miljø hvor det er ganske vanlig med relativt fysiske manifestasjoner av Guds nærvær. Det vil si at mange opplever å få små eller store rykninger i kroppen (kan se litt ut som ticks), noen blir liggende på gulvet og skjelve, noen ler ukontrollert, noen roper - ja, det skjer en hel del. Noe har jeg opplevd selv i større eller mindre grad, noe forstår jeg ikke, noe gjør meg redd - og noe gjør meg faktisk sjalu!

Nettopp fordi det synes så godt utenpå enkelte at "nå snakker han/hun med Gud", så kjenner jeg at det ikke alltid vekker så gode følelser i meg selv om jeg selvfølgelig ønsker å være glad på vedkommendes vegne. Jeg VIL jo at folk skal ha et godt forhold til Gud, og hvis Gud vil bruke sånne metoder for å vise oss at Han er her, da er det sånn det er. Men...så kommer men'et (eller, det er to "men", men jeg kan jo ikke skrive "så kommer mennene"...hihi) :

Sjalusi
Når noen har en opplevelse av/med Gud som synes utenpå dem, hender det ganske ofte at jeg blir sjalu. Nå trenger ikke sjalusi å være bare negativt, å se noe fint og ønske seg det samme kan være en god ting, i alle fall når det gjelder Gud. Gud vil jo at vi skal strekke oss etter Ham, Han blir bare glad når vi sier "Det vil jeg også! La meg komme nærmere!"

Men når sjalusien strekker seg lenger, og sier "Hva har han/hun gjort som er så fantastisk da? Jeg fortjener/trenger det mer enn ham/henne!" - da er vi på tynn is folkens. Og ja, jeg er ikke stolt av det, men sånne tanker streifer meg innimellom. Jeg kan tenke at den personen har et sååå fantastisk liv med så mange møter med Gud at nå er det liksom min tur, eller kanskje jeg vet (eller tror jeg vet) noe om vedkommende som gjør at jeg rett og slett tenker at de ikke fortjener det - ihvertfall ikke mer enn meg!

Jeg kan også finne på å bli sint på folk jeg egentlig holder høyt som forbilder, selv om jeg etterhvert har lært meg å gjenkjenne det som en slags sorg eller kanskje til og med skam over at jeg ikke føler at mitt eget liv strekker til i forhold til deres.

Bibelen sier at Kain ble "brennende harm, og stirret ned for seg", og i min Amplified Bible står det at "...he looked sad and depressed" - og kanskje følte Kain på noe av det siste her om sjalusi. Han så at Abel ga et offer som Gud likte, samtidig som Gud ikke ville ha offeret fra ham selv. Men det som er så vannvittig her, det er faktisk helt sinnsykt fantastisk - og jeg kan ikke fatte og begripe at Kain tydeligvis overså det totalt - det er at Gud snakket til ham likevel! Det er bare helt helt utrolig!

«Why are you angry? And why do you look sad and depressed and dejected? If you do well, will you not be accepted? And if you do not do well, sin crouches at your door; its desire is for you, but you must master it.»
(Amplified Bible)

Eller (min kreative oversettelse): "Gutten min, barnet mitt - jeg ser at du er sint og jeg skjønner det godt, for du gjorde ikke som jeg sa og jeg måtte reagere. Men du har alltid en ny sjanse hos meg, bare stå imot sinnet og at du føler deg såret - prøv igjen! Mestre sinnet ditt, og kom tilbake til meg!"

Kan du tenke deg; Kain ofrer til Gud, og det er veldig tydelig at Gud ikke vil ha det offeret - men det betyr ikke at Gud snur ryggen til ham! Likevel blir Kain så full av sorg og skam og sjalusi at han dreper sin egen bror! Han speilet sitt offer i Abels offer - sitt liv i Abels liv - og så at det ikke var likt, ikke var godt nok, og det knuste ham helt.

Denne historien om Kain er bare noe av det villeste jeg har lest, for det slutter ikke her skjønner du! Etter at Kain har drept Abel snakker Gud til ham igjen! Og ikke nok med det - når det går opp for Kain hva han har gjort er han sikker på at nå, nå blir han selv slått ihjel - men Gud "...satte et merke på Kain for at ingen som møtte ham, skulle drepe ham." Gud elsket Kain likevel. Men etter dette blir det ganske trist, for det står at Kain "drog bort fra Herren", dvs. han flyttet til et annet land og jeg antar at han på et vis vendte seg bort fra Gud. Her kommer jeg litt til kort, men jeg tenker at Gud var fylt av sorg da han straffet Kain og sa at han skulle være hjemløs og fredløs på jorden (1. mos 4, 12) ettersom han faktisk satte sin beskyttelse over ham i tillegg. Det er kanske å strekke strikken litt langt, men når man gir et barn husarrest er det kanskje fordi man er så sint og såret at barnet på et vis må straffes for å skjønnne at dette var galt - men samtidig innenfor trygge rammer. Kanskje det kan sammenlignes?

Du er god nok
Det er noe jeg må si til meg selv ganske ofte. Jeg er god nok for Gud. Det er når jeg husker på det at jeg greier å legge bort den bitre "Kain-sjalusien", og heller tenke at nå har jeg noe å strekke meg etter enn å bli sur og tenke onde tanker om personen jeg blir sjalu på. For i dag tror jeg neppe så mange av oss står veldig i fare for å begynne å slå ihjel våre menighetsbrødre og -søstre i sjalusi, men vi kan risikere å slå ihjel oss selv, åndelig og mentalt. For det som er viktig, kanskje aller viktigst å huske når det gjelder Gud, er dette:

Du er god nok.
Gud elsker deg, uansett.
Det er ikke noe du kan gjøre fra eller til for at Gud skal elske deg mer eller mindre.
Du får alltid en ny sjanse hos Gud (se bare lignelsen om den fortapte sønn!)
Gud vil gjerne at du snakker med Ham og ber om hjelp til å gjøre ting anneledes, selv om du føler at du ikke akkurat går på "den smale sti" for tiden.
Guds nåde varer evig, det er alltid tilgivelse å få.
Du er god nok.
Du er god nok.
Du er god nok.
DU ER GOD NOK!

Tilfredshet

2010-06-25T15:21:00.000-07:00

Første gjesteblogger: lillesøster! :D

Jeg vet helt ærlig ikke om jeg er sliten eller om jeg bare er slått ut av lettelse og tilfredshet over å ha overlevd nok en utfordring. Det er så deilig at utfordringer kan overkommes, det gir håp for de neste som jeg veeet kommer. Eksamen er kanskje ikke det verste, men ille nok. Det er merkelig, dette var en og jeg vet om så utrolig mange flere, andre og ulike utfordringer som venter, noen vet jeg om og andre ikke. Jeg liker best å ikke vite... Akkurat nå er det helt greit at det kommer flere, det er litt sånn" BRING'EM ON!" Jeg finner en kampånd midt i meg selv og tilfredshet, litt paradoksal følelse. Holder fast på den mens jeg har den jeg, kan ikke garantere at den er der i mårra...men det er utrolig godt å vite at jeg har en kampånd da...faktisk, sånn latent der bak midt i en plass....blusser opp av og til, herlig. Selv om jeg er sliten kan jeg vite at jeg orker mer.

Gud har sagt at vi ikke skal møte på fristelser eller utfordringer som er uoverkommelige. Noen ganger finner jeg trøst i dette, andre ganger bare motløshet for uoverkommelighetsfølelsen kommer noen ganger så utrolig sterkt. Før eksamen fikk jeg to bibelvers av ei venninne. Begge er merket av i bibelen min som vil si at jeg har lest det mange ganger. Likevel ga de meg noe helt nytt denne gangen; ro og kampånd

Joh.14,27:

Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere, ikke den fred som verden gir.
La ikke hjertet bli grepet av angst og motløshet.

Fil. 4,6:
Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet,
fram for Gud. Be og kall på ham med takk!

Akkurat nå i dette øyeblikket er jeg tilfreds, rolig og klar til kamp.

Kjærlighetsbrev

2010-06-16T14:37:00.001-07:00

Denne linken fikk jeg fra en jeg er veldig glad i i dag :)

Les et fantastisk kjærlighetsbrev fra pappa Gud til deg!

Sov godt!

Gjesteblogger?

2010-06-15T14:47:00.001-07:00

Som du sikkert har lagt merke til er det veldig sporadisk at det oppdateres her, men jeg kunne godt tenkt meg at det kom en oppdatering minst en gang i uka. Så nå frir jeg til dere som kikker innom her: Har du lyst til å være gjesteblogger?

Det trenger ikke være noe stort - kanskje et dikt eller en sang du vil dele, noen ord, et bibelvers eller en andakt? Har du funnet en fin musikkvideo, tatt et bilde eller kanskje funnet en blogg du synes er fin? Lest en bok eller hørt en CD du vil anbefale? Reklamere litt for en event? Ske sky is the limit! (Eller, jeg er "the limit", det er ikke "anything goes" her, men du skjønner sikkert ut fra formen på bloggen hva jeg er ute etter ;)

Send meg en kommentar med emailadressen din i, så tar jeg kontakt på email! (Jeg godkjenner alle kommentarer her, så adressen din blir ikke publisert;)

Så, til tross for forrige bloggposts hjertesukk har jeg det bra - lånekassen deler ut et ekstra lite stipend i juni til oss lærlinger (noe jeg ikke trodde jeg fikk i år fordi jeg ikke fant noe om det på sidene mine...), jeg har fått sommerjobb og jeg føler meg veldig veldig bønnhørt :)

Jeg føler at Gud liksom smiler til meg og sier "Hahaha, trodde du virkelig at jeg ikke så deg?" :) Sånn kan det gå, "elendighet" blir så fort så stort og altoppslukende! Men pappa Gud ser det store bildet vettu! Som en jeg kjenner (men har glemt hvem, selvfølgelig) sa en gang:

Det er ikke slutt før det er bra! Og er det ikke bra, så er det ikke slutt!

Amen!

Kveldsbønn

2010-06-09T14:36:00.000-07:00

Kjære Gud,
jeg har det ikke så godt.
Men takk for alt det andre jeg har fått
Du er god,
jeg vet du holder av meg
Selv om jeg avogtil lurer på hvor det har blitt av deg
Pass på liten og på stor,
Gud bevare far og mor.
Og meg.

Amen.

Husk å be selv om livet er kjipt også, Gud blir aldri lei av at du "maser" :)

Etter evne

2010-05-31T11:56:00.000-07:00

På søndag hørte jeg en preken i Frikirka om lignelsen om talentene,
her kommer litt fra den prekenen iblandet mine egne tanker.

Les: Lignelsen om talentene, Matteus 25, 14-30

14 Det er som med en mann som skulle dra utenlands. Han kalte til seg tjenerne sine og overlot dem alt han eide: 15 En ga han fem talenter, en annen to og en tredje én talent – etter det hver enkelt hadde evne til.

For det første: den rike mannen belønnet begge tjenerne som hadde fordoblet pengene likt, selv om den ene kom tilbake med med enn dobbelt så mye som den andre!

Så var det dette med tjeneren som gravde ned pengene han hadde fått, fordi han var redd. "Her har du ditt", sier han til den rike mannen. Noen synes kanskje det er rart at den rike mannen blir så sint, men i denne konteksten er det veldig illustrerende for vårt forhold til Gud!

Vi får et nytt liv av Jesus, tror du Gud vil ha det ubrukt og polert tilbake? Denne lignelsen forteller at nei, det vil han ikke. Han ønsker at vi skal ta noen sjanser med det vi har fått! Lignelsen sier ikke noe om det, men jeg tenker at han som fikk to talenter kunne i alle fall ha greid å fikse så det ble fem eller seks, og ikke bare fire? Kanskje prøvde han på det, men så ble det bare to? Det er ikke snakk om økonomi (selv om vi sier at "Gud skal holde oss til regnskap"...haha :) , det er snakk om å gjøre noe!

Det kan hende at den rike mannen skjønte at den siste tjeneren ikke hadde så store evner med penger, det er jo ganske stor forskjell på 5, 2 og bare 1 talent! Men jeg synes det er så fantastisk at denne tjeneren likevel fikk en sjanse! Den rike mannen tenkte kanskje "Jeg har råd til å tape 1 talent hvis denne tjeneren roter det bort i usikre forretninger - jeg gir ham en sjanse!" ?

Ihvertfall tror jeg det er det Gud tenker om oss. Gud ønsker å gi alle en sjanse - og han belønner oss alle likt, vi får alle komme inn "til gleden hos din Herre" hvis vi bare kan si

Kjære Gud, takk for det livet du gav meg - se her hva jeg har gjort med det! Se hva jeg har brukt det til!

Dette er en vekker, ikke minst for meg selv! Men som kristen ønsker jeg å leve et liv som renner over av Guds kjærlighet, og da bare MÅ jeg gjøre NOE! Jeg kan ikke hjelpe for det, dette gjør meg så glad! :D Og alle kan gjøre noe! Skal vi lage en liste over forslag?

- Trøste en venn
- Bake en kake
- Vaske eller sette ut stoler før et møte
- Blogge ;)
- Skrive en diktbok
- Være vert for husmøter
- Være pådriver for et nytt arbeid (for eksempel "Unge voksne 20+" hver onsdag i Levanger!)
- Være tilstede, og se mennesker!
- Være med i lovsangsteam
- La folk rundt deg få vite at du er kristen (Matt. 10, 32)
- .....osv osv.

Hun som talte sa også noe annet veldig lurt - hvis du ser at en person har en slik gave, så si det til dem! Det er slett ikke sikkert at han eller hun er klar over det!

Gud gir oss oppgaver, velsignelser og utfordringer etter evne, vi får alle en sjanse - det er så godt å vite! Hvis du føler at noe blir for stort for deg, ikke vær redd for å takke nei - men vær heller ikke redd for å ta en sjanse, hopp i det og prøv!

Hvor kristen er du?

2010-05-25T10:05:00.001-07:00

Når jeg snakker med folk om tro og sånt får jeg ofte høre at "...jeg vet om noen som er kristne - ja, ikke så kristne som deg da!" eller "...jeg er kristen for jeg er døpt og går i kirka på julaften, men ikke så kristen som deg da!". Så da lurer jeg på...hvor kristen er jeg egentlig? For det er jo tydelig at det er mange som synes at jeg er forferdelig kristen. Jeg har derfor i løpet av helgen utvilket følgende metode for å rett og slett måle akkurat hvor kristen man er. Penn og papir, folkens! Scoren skrives ned fortløpende:

1. Er du døpt i kirka? 15 poeng
2. Gått i søndagsskolen? 10 poeng
3. Gått i barnegospel? 10 poeng
4. Gått i speideren? 5 poeng
5. Konfirmert i kirka? 15 poeng
6. Gift i kirka? 20 poeng
7. Du får 3 poeng for hver julegudstjeneste du har vært på (regn sånn ca.)
8. Du får 1 poeng for hver dåp du har vært i (regn sånn ca.)
9. Du får 2 poeng for hver begravelse du har vært i (regn sånn ca.)
10. Tror du på Gud? 18 poeng
11. Leser du litt i Bibelen? 15 poeng
12. Vil du / har du døpt dine egne barn? 10 poeng (eller 10 poeng per barn)
13. Tror du at folk kommer til himmelen når de dør? 8 poeng
14. Ber du til Gud noen ganger? 15 poeng
15. Er flere i familien din litt kristne? 2 poeng per person (nær familie, inkl. onkler og tanter, besteforeldre og søskenbarn. 1 poeng hvis de er inngiftede)
16. Kjenner du noen som er kristen? 1 poeng per person
17. Gitt penger til Frelsesarmeen, Kirkens nødhjelp eller i kollekt? 10 poeng

Så, da er det bare å regne sammen. Fikk du mer enn 100 poeng?

.
.
.
.

Ja, dere som kjenner meg ante nok at det ikke kom til å stoppe der (håper jeg). Den videre planen i dette eksperimentet er nemlig at du nå tar en lang og god kikk på det tallet som står på lappen din.

Og så vil jeg at du krøller den hardt hardt sammen og kaster den vekk! I søpla! I peisen om du har! For det tallet skjønner du, det skal du bare drite i. Det finnes bare ETT spørsmål man kan spørre når man skal finne ut hvor kristen noen er, nemlig. Ohyes:

TROR DU PÅ JESUS?

Jeg blir så utrolig lei meg hver gang noen sier "...men ikke så kristen som deg altså.", enten de mener det som en slags unnskyldning i fall jeg kanskje ikke synes de er gode nok, om de mener det som noe negativt, eller om de rett og slett tror at det er sånn det er.

Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen: Du blir ikke noen bil av å stå i garasjen.
Utlagt: Du blir ikke kristen av å gå i kirka.

Det finnes ikke noe litt kristen. Det finnes ikke noe veldig kristen. Det finnes ikke noe "...ikke så kristen som du...".

Det finnes bare "ja, jeg tror på Jesus!" eller "nei, jeg tror ikke på Jesus" - eventuelt "Nei, jeg tror ikke på Jesus akkurat nå".

Så, poenget her er egentlig ikke å avkreve deg noe svar - det er faktisk mange som er usikre, og det vil jeg respektere. Jeg vet jo hvordan det er selv! Jeg har vært usikker før, og kjenner jeg livet rett kommer jeg antakeligvis til å bli usikker igjen.
Men, jeg vil at du skal tenke over hva du legger i det å være kristen!

For hvis du tror at alle de tingene jeg ramset opp i starten her har noe å si for hvor kristen noen er, tenk omigjen. Hvis du tror at Gud er mer glad i dem som får en høyere "score", tenk omigjen. Hvis du tror at en slik tankegang har noe som helst med Jesus å gjøre, tenk omigjen. Hvis du tror at det står noe i Bibelen om at det er sånn vi skal tenke om hverandre, tenk omigjen.

Jeg ønsker meg at du, at vi - at jeg - blir flinkere til å legge bort denne overfladiskheten når vi ser på hverandre.

Du er ikke kristen fordi du er døpt
Du er ikke kristen fordi du er konfirmert.
Du er ikke kristen fordi du synes kirka er fin å se på eller være i.
Du er ikke kristen fordi du synes de religiøse ritualene er fine tradisjoner.

Du er kristen fordi du tror på Jesus.

Og hvis du ikke tror på Jesus, så er du ikke kristen.

-------
Du kan slutte å lese nå, eller du kan lese litt videre hvis du vil. Det over er ment som en provokasjon til "kristennorge", det neste skriver jeg i hovedsak til oss kristne :)
-------

Hvilket også betyr at vi fort kan forkaste dette nye moderne begrepet "personlig kristen" i den samme søppelbøtta som tallscoren din gikk i i sted. Det finnes rett og slett ikke hold for å bruke et sånt begrep! Vi som er kristne må ta begrepene tilbake, ikke slutte å bruke dem fordi de er blitt så kulturelt ladede at store forsamlinger med fornuftige, intelligente mennesker tar til jubel når predikanten sier "vi er ikke religiøse!". Jeg er dristet til å si; WTF?

Kjære medkristne, UNTIE! Ja, løs dere selv fra dritten som gjør at dere finner på nye ord for å unngå å si til folk at dere er kristne. "...ja, æ har et personlig Gudsforhold..." Drit i det! Du lurer jo folk! Er det rart de blir forvirret? Når de har en kristen venn som er litt kristen, en som liksom bare tror at det finnes en Gud liksom, en som synes at han derre Jesus var en veldig fasinerende fyr som sa og gjorde mye interessant, en som er personlig kristen, en som er veldig kristen- og INGEN som er religiøse!?

Vær ærlig, ikke pakk inn Gud i den søtladne new-age-bitre pakningen som heter "større metafysisk kraft" eller "æ trur på kjærligheita"eller hva du nå enn finner på for å unngå å bruke ord som "Jesus" eller "kristen"...been there, done that sier jeg bare - og det smaker dritt.

Det er som om du skulle kalle din egen far for "onkel" eller "velgjører" eller "han snille naboen på hjørnet". For å, det er hyggelig å rusle gjennom livet sånn, å aldri provosere noen. Alle bare tenker at du er så snill at du kommer garantert til himmelen, og det gjør sikkert alle andre de kjenner som er "litt sånn der kristen" også.

Ser du? Ser du hva vi gjør i Norge? Vi lyver! Vi lyver til hverandre, vi lyver til de andre, og vi lyver for oss selv - hver eneste gang vi pakker inn troen vår i noe den ikke er, og vi lurer folk til å tro at kristne er noen søte snille små tullinger som går og dagdrømmer for seg selv - og så da, den dagen de møter noen som sier ja! Jeg er kristen! da får de sjokk og sier at "han eller hun er kristen, men ikke sånn som deg..."!

Så sier Herren til Israels ætt; søk meg, så skal dere leve! (Amos, 5, 4)

Vær frimodig, alt folk i landet! lyder ordet fra Herren. Gå og arbeid, for jeg er med dere! lyder ordet fra Herren, Allhærs Gud. Dette løftet gav jeg dere da dere drog ut fra Egypt. Min Ånd bor iblant dere. Frykt ikke!
(Haggai, 4 (siste halvdel av vers 4, først står det mest et par navn) - 5)

Ellers kan jeg anbefale en titt i Malaki, kapittel 1.

---

Puh, det var dagens tordentale! Med alt dette sagt, jeg vet ingen konkrete mennesker jeg kjenner i dag som dette siste gjelder spesielt for - heldigvis. Men oppigjennom har jeg møtt mange ulike mennesker, og i dag måtte det endelig ut! Folk som trenger å høre det første derimot, møter jeg dessverre daglig.

Jess, åpent for kommentarer folkens!

Forklaring/oppklaring

2010-05-04T11:44:00.000-07:00

Jess, da er det noen dager siden siste post, på tide med en liten visitt igjen! Denne gangen skal jeg faktisk ikke "preike" (selv om jeg har noe i tankene til senere, når jeg får tid ;) , bare si litt om tankene mine om denne bloggen.

Dere som kjenner meg vet (håper jeg) at jeg ikke normalt er en person som benytter enhver anledning til å snakke om Jesus-ting. Det vil si, med mine kristne venner kan jeg nok være ganske ivrig, og jeg blir oppriktig glad når muligheten byr seg ellers også - haha - men; det jeg vil fram til her...

Formålet med denne bloggen er ikke å "frelse" noen (selv om jeg selvfølgelig blir veldig glad om det skjer da...haha:D ) og jeg ser at jeg ofte skriver veldig påståelig. Dette vet jeg, liksom. Og i det siste har jeg sett at jeg nok ikke er flink nok til å presisere at dette er det jeg tror, og at jeg er veldig interessert i hva du tror! Punktum i et innlegg her trenger ikke være punktum for den saken, skjønner'u? Men uansett om du vil skrive en kommentar eller ikke, så håper jeg at du tar deg tid til å finne ut for din egen del om du er enig i det jeg sier eller ikke.

Med det sagt, de fleste av de siste innleggene mine har nok vært mest rettet mot de som er kristne fra før, og derfor kan de nok virke enda mer direkte og påståelige. Men dette er jo sannhet for meg, og jeg kan ikke introdusere hver eneste setning med "Noen av oss kristne her i verden, inkludert meg, tror at..."

Så bare ha det bak øret når du leser: jeg er kristen, jeg er ivrig og jeg er bare et menneske.

Og jeg vil veldig gjerne høre hva du tror; enten du er enig eller ikke! (Det eneste jeg ikke er interessert i er diskusjoner om hvor teit religion er o.l., det tar vi heller på diskusjon.no eller noe sånt.)

Tips om fine videoer, musikk, nettsteder etc. tas også imot med takk! :)

Ha en velsignet kveld videre, eg skal ut og labba!

xoxo Jesus-girl
(ok, den var cheesy...men jeg måtte)

David Crowder Band

2010-05-01T13:25:00.000-07:00

Dette er en helt fantastisk artist! Anbefales på det sterkeste!

2010-04-30T12:48:00.000-07:00

Musikkanbefaling: Jadon Lavik, "What a friend". Nytt arrangement til en vakker, gammel sang.


      What a friend we have in Jesus,
 all our sins and griefs to bear!
 What a privilege to carry
 everything to God in prayer!
 O what peace we often forfeit,
 O what needless pain we bear,
 all because we do not carry
 everything to God in prayer.

 Have we trials and temptations?
 Is there trouble anywhere?
 We should never be discouraged;
 take it to the Lord in prayer.
 Can we find a friend so faithful
 who will all our sorrows share?
 Jesus knows our every weakness;
 take it to the Lord in prayer.

 Are we weak and heavy laden,
 cumbered with a load of care?
 Precious Savior, still our refuge;
 take it to the Lord in prayer.
 Do thy friends despise, forsake thee?
 Take it to the Lord in prayer!
 In his arms he'll take and shield thee;
 thou wilt find a solace there.

2010-04-30T10:05:00.000-07:00

Et tillegg til forrige blogpost:

Og se, Herren gikk forbi. Foran ham fór en stor og sterk storm, som kløvde fjell og knuste knauser; men Herren var ikke i stormen. Etter stormen kom det et jordskjelv; men Herren var ikke i jordskjelvet. Etter jordskjelvet kom det en ild; men Herren var ikke i ilden. Etter ilden kom lyden av en svak susing. Da Elia hørte den, drog han kappen for ansiktet, gikk ut og stilte seg ved inngangen til hulen.

(1. kongebok 19, 11-13)

Gud var ikke i stormen, Gud var ikke i jordskjelvet, og Gud var ikke i ilden. Gud er i stillheten, og det er det vi vil finne Ham - når vi ser forbi alt det som er "utenpå" og bare søker å være sammen med Gud!

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.
(Matt. 6, 33)

Større ting

2010-04-26T11:12:00.000-07:00

Aller først må jeg bare sfå utbryte i et aldri så lite HALELUJA! :D selv om det er en smule utrøndersk å si sånt da. Men det skjer SÅ mye BRA her i Levanger nå, at jeg kan bare ikke holde det inne! Håhåhå...og dette er bare starten folkens, jeg er så spent på fortsettelsen her!

Men for å nevne noe mer håndfast så kommer Jason Upton til Levanger i sommer (bestill billett her, 150 kroner!)! Jeg har bare nettopp hørt om ham, men ryktene sier at denne karen kan lovsang! Det jeg har hørt på spotify så langt er i alle fall bra ;D

Jess, så over til dagens tekst, budskap, eller hva vi nå skal kalle det. Here it goes, som jeg pleier å si.

Bevis?
Først, noen spørsmål: Trenger jeg, som er kristen, bevis for å tro? Trenger jeg at den Hellige Ånd - Guds nærvær - manifestiserer seg for meg i form av foreksempel tungetale og helbredelser? Kommer dette fra Gud, og hvorfor vil han i så fall gi oss dette? Er det ikke bedre å "tro uten å ha sett"?

Noen skriftlærde og fariseere tok da til orde og sa:
«Mester, vi vil gjerne se deg gjøre et tegn.»
Men han svarte dem: «En ond og utro slekt krever tegn,
men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.

(Matt. 12, 38-39)

En ond og utro slekt krever tegn, men den skal ikke få noe annet tegn enn Jona-tegnet.» Dermed gikk han fra dem og dro bort.
(Sitat Jesus, Matt. 16, 4)

Jesus sier til ham: «Fordi du har sett meg, tror du.
Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»
(Joh. 20, 29)

Dette er det Jesus som sier. For meg gjør han det ganske klinkende klart her altså. I begge de to første situasjonene kommer det folk og vil terge opp Jesus til å gjøre tegn for å bevise at han er Guds sønn, og begge gangene svarer Jesus at vi ikke skal få noe annet tegn enn Jona-tegnet. Jeg skal ikke gå så veldig inn på det annet enn å si at det er helt klart at han henviser til sin egen død og oppstandelse. Du kan lese hele Jonas' historie i linken over om du vil :) Jesus understreker dette i det siste Bibelverset her, et sitat hentet fra situasjonen hvor Tomas ("Tvileren") må få stikke fingrene sine i sårene hans for å tro at det virkelig er ham.

Med andre ord: Det eneste tegnet - det eneste beviset - vi får, er det vi allerede har fått - Jesu død og oppstandelse.

Og det er jo fint for alle dere som ikke er kristne, fordi da vet vi at det ikke er noe jeg som kristen kan gjøre for å bevise for dere at Gud finnes. Jeg kan forsøke å vise det, jeg kan fortelle om det, men jeg kan aldri bevise det - og derfor heller ikke greie å overbevise noen om at Gud finnes. Det høres nok litt klisjeaktig ut, men Gud må faktisk bare erfares. Og det er jo herlig, når jeg tenker over det, for når man virkelig erfarer Gud - da finnes det ikke tvil!

Hvilket bringer meg over til punkt nummer to: nemlig dette med å erfare Gud.

"Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør. Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem,
for nå går jeg til Faderen. Det dere ber om i mitt navn,
vil jeg gjøre, så Faderen skal bli forherliget gjennom sønnen. Dersom
dere ber meg om noe i mitt navn, vil jeg gjøre det."
Sitat Jesus, Joh. 14, 12-14

"...og satt dere til å bære frukt, frukt som varer."
(Hele Joh. kap 15. er verd en titt, dette er fra vers 16)

Oioioi...større ting enn Jesus? Han som helbredet, talte profetisk, lærte, drev ut onde ånder og vekket opp døde?

Det som er så kult her, er at det er Jesus selv som sa det! Og for meg er det alltid kilden, det er alltid det jeg må falle tilbake på; hva sa Jesus om dette? Evangeliene er den store skatten i Bibelen, fire kilder om Jesu liv og fire kilder til hva Jesus faktisk sa til displene sine - til oss. Og Jesus sier altså at vi skal gjøre større ting enn ham? Hvordan er det mulig?

Jada, dette forutsetter at du er kristen, men vi kan lese i alle fire evangelier om at Jesus snakker om "talsmannen" - Den Hellige Ånd. Og så, i apostlenes gjerninger kan vi lese om pinsedagen, da disiplene ble fyllt av den Hellige Ånd for første gang og gikk ut i gatene og talte alle slags språk! (Les 1. Korinterbrev kapittel 14 for mer info og rettledning på dette med tungetale).

Hva er dette for noe da? Trenger vi dette for å bevise at Gud finnes eller noe? Vel, hvis du gjør det så har du misforstått noe massivt, og jeg ønsker at du skal få oppleve Guds nærvær i livet ditt uten at det er noe "hype" eller press eller krav eller noe fantastisk synlig som skjer rundt deg.

MEN! Det er et stort men her - for alt dette er Åndens frukt som vi sier det i kirka - altså; det er en naturlig konsekvens av det å leve med Gud! Det er de løftene Jesus har gitt oss, og det er det jeg tror på og vil leve i! At Gud bruker meg til det Han vil, og at jeg skal gjøre større ting!

Hvorfor skal det være så naturlig at Gud vil bruke meg til feks. å være der for en venn som trenger det, men hvis det plutselig skjer noe "merkelig" (feks. tungetale, som jo er rimelig bibelsk da) så må vi roe ned litt her...?

Den som tror på meg, skal også gjøre de gjerninger jeg gjør.
Ja, han skal gjøre større gjerninger enn dem

AMEN!
;D

Ferist

2010-04-22T12:48:00.000-07:00

I dag har jeg gjort noe veldig kristelig: jeg har kjøpt fire stk. mp3'er til den nette sum av kroner 12 per stykk. Jeg fant ut at når det gjelder kristen musikk kan jeg nesten ikke gjøre meg til kjeltring... Så halleuja! Gud er glad og jeg håper nissen (*host*mammaogpappa*host*) så! :D

Men ja, det var dette med ferista jeg skulle skrive om. Here it goes:

I dag har det vært strålende sol (kun avbrutt av litt haggel innimellom, det er jo tross alt trøndelag vi snakker om her) og sånt blir man glad til sinns av. Så glad at jeg ikke bare kjøpte musikk online for første gang i hele mitt liv, men utrolig nok så glad at jeg følte at i kveld MÅTTE jeg bare - for første gang på ihvertfall 5 år - ut og gå tur. Alene. Det var kanskje derfor jeg kjøpte de låtene også må jeg innrømme, jeg får så mye ut av akkurat de fire jeg kjøpte.

Anyhow, så går jeg ut da, og etter å ha gått ei stund "borti hogget her" så kommer jeg til ei ferist. Og la det bare være sagt (SANNELIG jeg sier dere): Jeg liker ikke ferister.

De ser glatte og sleipe ut, når jeg kjører over med bil tenker jeg alltid at nå mister jeg festet, å gå over er en sann prøvelse fordi jeg er redd for å gli eller sette meg fast eller et eller annet. Og så tenker jeg på de stakkars kuene som er så dumme at de prøver å gå over, og setter fast foten...triste greier.

Du har sikkert sett en sånn tegning før ikke sant?

Ohyes, jeg har sett denne mange ganger. Og sånne tegninger er som regel tett etterfulgt av en sånn en:

For de som ikke føler at mine gudsbenådede tegnetalenter strekker til skal jeg aller nådigst forklare: Ideen er at Gud og mennesket er skilt, og avgrunnen i mellom dem er synd. Så...han triste fyren er mennesket og den fine smileyen er liksom Gud. Men så! Så kom alt det der med Jesus som jeg har skrevet om før, og da symboliserer korset at vi blir skyldfrie gjennom Jesus - og da lager liksom korset ei bro. (Og jeg vil ha meg frabedt kveruleringer om at man kan snuble i den greia som stikker opp på korset, det var nå det perspektivet jeg fikk til å tegne!)

Så er det sånn at vi kristne leter etter dette "korset" for å si det litt enkelt, for å finne veien over til Gud, for å få kontakt. Og mens noen finner det, og noen prøver å bygge en helt egen bro et helt annet sted over til noe helt annet, er det noen som lager ferister over den avgrunnen til Gud.

Det lages ferister på veien til Gud, i den forstand at vi setter fast føttene våre på veien og kommer ikke lenger. Noen av oss går oss bort i den ville jungelen av opplevelser, vi jager etter det ene underet etter det andre, og blir blinde for Guds nærvær i vårt eget liv. De fleste av oss setter oss fast i tradisjoner og ritualer,- enten vi er bevisst det eller ei. Vi pleier å forsvare det med "sånn har vi alltid gjort det" eller i verste fall "Nei sånt skjedde bare på Jesu tid...". Det som populært kalles Hverdagen er et vondt sted å sette fast foten i, den faste tralten hvor vi blir så opptatte av bekymringer og problemer at vi glemmer å søke Gud. Splittelse innad eller mellom menigheter kan være en ferist. Ser du? Alt som gjør at vi glemmer å søke Gud i vårt liv gjør at vi ikke kommer videre, og Gud vil at vi skal vokse i ånden!

Derfor mister vi ikke motet.
Og selv om vårt ytre menneske går til grunne,
blir vårt indre menneske fornyet dag for dag.
2. kor. 4, 16

Hva vil det si å bli fornyet hver dag? Tygg litt på den: fornyet hver dag! Det betyr ihvertfall ikke å sitt med foten i feristen og ikke tørre å be om hjelp til å komme seg løs!

Gud liker heller ikke slike åndelige ferister, men han har spesielt mye imot de som konstruerer dem. Jesus sier:

Men den som fører på avveier en av disse små som tror på meg,
for ham var det bedre om han var senket i havets dyp med en kvernstein om halsen.
Ulykkelige verden hvor det er forførelser!
Forførelsene må komme, me ve det menneske som de kommer fra.
Matteus 18, 6-7

Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn i himmelriket,
men den som gjør min himmelske Fars vilje.
Mange skal si til meg på den dag: Herre, Herre!
Har vi ikke profeter ved ditt navn, og drevet ut onde ånder ved ditt navn,
og gjort mange mektige gjerninger ved ditt navn?
Men da skal jeg si dem rett ut:
Jeg har aldri kjent dere. Bort fra meg, dere som gjør urett!
Matteus 7, 21-23

Hvis du har lyst til å be for noe stort i kveld kan du be for hele Guds kirke. Be om at vi ikke må sette oss fast, at vi ikke må sette hverandre fast, og at vi må få mot og visdom til å be hverandre og Gud om hjelp til å komme oss løs. Be om at vi må få åpne øyne så vi ser hvor vi er, så vi kan lirke (eller rive) løs føttene og komme oss videre! Og be om at vi må få mot til å refse hverandre, det vil si irettesette hverandre, eller gjøre hverandre oppmerksom på det hvis vi synes vi ser at noen har satt seg til rette med beina fast i en åndelig ferist. Det er forresten en fin bønn å be for seg selv også :)

Ha en velsignet natt!

Pene mennesker

2010-04-20T13:00:00.000-07:00

I serien "noen andre får snakke litt" presenterer jeg bloggen til Jorunn Andrea, og hennes blogginnlegg om alle de vakre menneskene rundt oss. Jeg har sett dette i flere sammenhenger tidligere, og synes dette var godt sagt. Til ettertanke, les Jorunn Andreas innlegg om pene mennesker.

Drømmeprinsessa!

2010-04-19T14:10:00.000-07:00

Jeg fortsetter bloggsurfingen, og lar Siw med bloggen Livet i Ordet få stå for mandagens blogginnlegg. I posten "Drømmeprinsessa" gir hun en fin og viktig påminnelse jeg tror alle, ikke bare vi damer, har godt av å høre :)

"A lifestyle of worship"

2010-04-16T13:00:00.000-07:00

Jeg har bloggsurfet igjen, og på denne bloggen fant jeg en link til en video med en 8 minutter lang preken. Det er så bra, at i dag skal denne dama få preike litt istedenfor at jeg skriver et nytt langt innlegg :) Enjoy! (NB! Engelsk tale)

Legemets oppstandelse

2010-04-15T13:26:00.000-07:00

Noen som har vært i statskirka eller frikirka i det siste? Det er kanskje flere kirkesamfunn som har trosbekjennelse, men i det statskirka kaller "tredje trosartikkel" står det:

Jeg tror på Den Hellige Ånd,
en hellig, allmenn kirke,
de helliges samfunn,
syndenes forlatelse,
legemets oppstandelse
og det evige liv.
Amen

Her en gang tidligere i vår var jeg på møte i Vineyard (eller kanskje det var husmøte?) - i alle fall stilte Arne spørsmål ved dette med legemets oppstandelse. Eller, spørsmål og spørsmål, det var vel ganske klart hva han mente egentlig - men jeg ble usikker. Tror jeg på legemets oppstandelse?

Luthers forklaring på akkurat denne linja er som følger (i følge samme ovennlinkede nettsted):

På den ytterste dag skal han vekke opp meg og alle døde,
og gi meg og alle som tror på Kristus, evig liv.

Ikke at det gjør det så mye enklere for meg. "...vekke opp meg og alle døde" kan liksom bety så mangt, ikke sant? En ting er sikkert, jeg tror ikke at på "den ytterste dag" så begynner folk å grave seg opp fra jorda og kommer vaklende som zombier eller noe...og hva med alle kremerte? Hva med alle som døde for så lenge siden at kroppen deres ikke eksisterer lenger? ...tror jeg på legemets oppstandelse?

Jeg har et langt og godt forhold til trosbekjennelse, både fordi det er en fast del i de tradisjonelle gudstjenestene jeg har vært med på gjennom hele oppveksten, og fordi jeg de senere årene bare synes det er helt fantastisk utrolig BRA! å få si HØYT! at JEG TROR PÅ JESUS! (Hah, fikk sagt det enda en gang, gitt ;)

Men akkurat den biten der har jeg ikke tenkt så mye over, sånn helt bevisst - før nå i vår.

Jeg begynte å lese i 1. korinterbrev i dag etter tips fra denne flotte dama, og så fortsatte jeg å lese litt lenger enn det hun tipset meg om i en kommentar her. Og så litt til. Og nå er jeg 100% sikker: jeg tror ikke på legemets oppstandelse.

Men nå vil vel noen si: "Hvordan står de døde opp; hva slags legeme har de?" Du uforstandige menneske! Det du sår, får du da ikke igjen uten at det dør. Og det du sår, er jo ikke den planten som kommer opp, men et nakent korn, av hvete eller et annet slag. Gud lar det så få den skikkelse som han ville, hvert enkelt slag får sin. Heller ikke alle levende vesener samme slags kjøtt. Det er forskjellig for mennesker, fe, fugler og fisk. Og det finnes himmelske legemer og jordiske legemer, og de himmelske legemer har én glans, de jordiske en annen. Sol, måne og stjerner gir forskjellig skinn. Ja, én stjerne skiller seg fra en annen i glans. Slik er det også med de dødes oppstandelse. Det som blir sådd er forgjengelig, men det som står opp er uforgjengelig. Det blir sådd i vanære, men det står opp i herlighet. Det blir sådd i svakhet, men står opp i kraft. Det blir sådd et legeme som hadde sjel, men et Åndens legeme står opp. (...) For likesom vi har båret den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. Og det sier jeg, brødre: Kjøtt og blod kan ikke arve Guds rike, og det forgjengelige skal ikke arve forgjengelighet. Se, jeg sier dere en hemmelighet:
Vi skal ikke alle dø, men vi skal alle forvandles...
(1. kor 35-44, og 49-51)

Sweet! Jeg vet at mange er uenige med meg, og at jeg tråkker folk på tærne når jeg sier at jeg ikke tror at vi får ha kroppen vår i himmelen - men for meg er det blitt så åpenbart (bokstavelig talt)!

Så slik som trosbekjennelsen er formulert akkurat nuh på akkurat det punktet så lukker jeg rett og slett munnen når vi kommer dit. Jeg skal jo ikke bekjenne noe jeg ikke tror på!

Så da er dagens spørsmål til deg som er kristen, spesielt til deg som er i samfunn hvor dette er en del av trosbekjennelsen:

Tror du på legemets oppstandelse?

(Og hvis svaret er ja vil jeg veldig gjerne vite hvor i Bibelen du finner belegg for å tro det.)

That's beautiful, Sal!

2010-04-15T11:07:00.000-07:00

En gammel venn posta denne til meg i facebook, og jeg bare mååå dele den med resten av verden! Den er aaawesome! XD

Del 3 - Hvor er'n a?

2010-04-12T13:11:00.000-07:00

Omsider! Ikke noe helvete denne gangen altså (søren, der sa jeg det...jaja), men et forsøk på å besvare spørsmålet:

Hvor er Jesus?

Ja, hvor er han egentlig? Det hadde jo vært utrolig praktisk om han bare kunne vist seg innimellom, så vi hadde sluppet å være sånn i tvil! Det snakkes jo også så mye om å ha møtt og sett Jesus, men vi skjønner jo at de færreste har opplevd at Jesus selv har stått på døra og tatt dem i handa!

Først en liten oppsummering: I del 1 skrev jeg om at Jesus er veien, sannheten og livet, og at ingen kommer til Gud (jeg leser det også som "himmelen") uten å tro på ham (Joh. 14,6). Hos Gud finnes ingen fordømmelse, døra er alltid åpen. Del 2 spant på den samme tråden, men jeg forsøkte å spesifisere hvorfor Jesu død og oppstandelse er så viktig og avgjørende "...for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv". (Joh. 3,16)

Jeg har altså snakket mye om selve oppstandelsen fra de døde, men det skjedde jo ganske mye etterpå også! Og hvis du synes oppstandelsen er vanskelig å tro på skal jeg virkelig få deg til å sperre opp øynene nå! :D

Så, Jesus er død og begravet og folk er triste og redde. Disiplene er redde for sinte jøder, og jødene er redde for at disiplene skal stjele liket av Jesus og påstå at han er oppstått. Disiplene låser seg inne, og jødene setter vakter foran graven. Situasjonen kan kanskje virke litt låst?...

Men så begynner det å skje ting, folk begynner å se Jesus! På veldig forskjellige steder, og i veldig ulike situasjoner. Han dukker opp veldig plutselig, til og med disiplene blir redde - og han må direkte overbevise dem om at han ikke er en ånd eller et "syn" eller et spøkelse eller hva vi skal kalle det. Jeg liker Johannesevangeliet, så vi kan bare fortsette der i første omgang tenker jeg.

1. Maria Magdalena, i hagen rett etter at hun har funnet graven tom (Joh. 20, 11-18)
2. Alle disiplene (minus Tomas), som hadde låst seg inne i et hus fordi de var redde for jødene (Joh. 20, 19-23)
3. Alle disiplene igjen, og Tomas får ta på ham (Joh. 20, 26-31)
4. Noen av disiplene, som var på fisketur ved Tiberiassjøen. Jesus sto på stranden da de kom inn med båten, og han lagde mat til dem (!) (Joh. 21, 1-14)

I Lukasevangeliet står det i tillegg til om Maria Magdalena om to hendelser til. Først om to disipler som er ute og går, og snakker lenge med Jesus før de skjønner at det er ham (Luk. 24, 13-35). Så om at han viser seg "midt i blandt dem" og skremmer livskiten av dem (eller, "De ble forskrekket og redde, for de trodde de så en ånd" som det helst står, i Luk. 24, 37). Han må la dem ta på ham og han spiser noe, for å overbevise dem om at han ikke er noe sekepøkelse.

Markusevangeliet inkluderer også Maria Magdalena som den første som så ham, og en kortversjon av de to disiplene som er ute og går, og ett av møtene med alle disiplene. Markus kapittel 16 er egentlig en veldig grei kjapp-versjon i så måte, veldig kort og greit uten noe "sannelig sannelig jajamennsann sier jeg dere".

Matteusevangeliet er enda kortere syns jeg, selv om det her gies en mer detaljert beskrivelse om hvor redde jødene var for at noen skulle stjele liket til Jesus og påstå at han var oppstått. De var jo så redde at de satte vakter ved graven (Matt. 27, 62-66). Maria Magdalena og "den andre Maria" var først til graven og først til å se ham, men hopper over alle de andre møtene før det siste på et fjell i Galilea (Matt. 16-20).

Jaha, liksom. Så de folka fikk se Jesus, fint for dem da - da er det jo lett for dem da! Å tro mener jeg, når de faktisk får legge armene om bestekompisen sin som de få dager i forveien la i graven med sine egne hender. Det virket nok utrolig, men når man står der med et levende menneske i kjøtt og blod foran seg skal det mye til for å avfeie at den personen faktisk er der, sant? Nå blir jo dette et trosspørsmål (selvfølgelig), men jeg tror altså at det som står er sant.

Og så da, etter at Jesus har vist seg her og der og fått folk til å skjønne at hallooo han lever lizm, da blir det action.

Da han hadde sagt dette, ble han løftet opp mens de så på,
og en sky skjulte ham for øynene deres.
(Apg. 1, 9)

Kort fortalt. Det er dette som kalles "Kristi Himmelfart", eller "Himmelspretten" på folkemunne. De fleste vet vel om at det er en dag som heter det, ettersom vår kristne nasjon tvinger oss til å ha fri fra jobb og skole denne dagen.

Det står i andre steder:

Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet sine hender og velsignet dem.
Og mens han velsignet dem skiltes han fra dem
og ble tatt opp til himmelen.
(Luk. 24, 50-51)

Etter at Herren Jesus hadde sagt dette ti dem,
ble han tatt opp til himmelen og satte seg ved Guds høyre hånd.
(Mark. 16, 19)

Basically: Mennesket Jesus ble "tatt opp til himmelen", altså fysisk løftet opp og ut av denne verden og nå er han der Gud er. Så det er der Jesus er, på et vis. Men vent! Det blir enda sprøere skjønner du, for tidligere har Jesus sagt til disiplene:

"Men talsmannen, den Hellige Ånd, som Faderen skal sende i mitt navn,
han skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere".
(Joh. 14, 26)

"Når talsmannen kommer, han som jeg skal sende dere fra Faderen,
sannhetens Ånd som utgår fra Faderen, da skal han vitne om meg"
(Joh. 15, 26)

Og så helt til slutt, før jeg avslutter akkurat denne posten fordi jeg må legge meg:

"Men jeg sier dere sannheten: Det er det beste for dere at jeg går bort.
For dersom jeg ikke går bort, kommer ikke talsmannen til dere.
Men går jeg bort, da skal jeg sende ham til dere."
(Joh, 16, 7)

Det sier seg vel selv at neste bloggpost kommer til å handle om denne "talsmannen", men helt sånn kjapt må jeg bare føye til at jeg ser at Jesus hadde rett. Tenk om han fortsatt skulle vært på jorden som menneske - han er jo bare én mann! Vi er 6 milliarder mennesker her på jorda folkens! Det er mange mennesker å gå rundt og hilse på! Men den Hellige Ånd, talsmannen, er en Ånd - og den kan lett besøke flere milliarder mennesker. Samtidig. På våre individuelle premisser. Det er sprøtt, men jeg synes det er herlig! :D

Gooood natt!

Hain hi sti opp, sjø!

2010-04-04T05:01:00.000-07:00

1 Tidlig om morgenen den første dagen i uken, mens det ennå er mørkt, kommer Maria Magdalena til graven. Da ser hun at steinen foran graven er tatt bort. 2 Hun løper av sted og kommer til Simon Peter og den andre disippelen, han som Jesus hadde kjær, og hun sier: «De har tatt Herren bort fra graven, og vi vet ikke hvor de har lagt ham.» 3 Da dro Peter og den andre disippelen ut og kom til graven. 4 De løp sammen, men den andre disippelen løp fortere enn Peter og kom først. 5 Han bøyde seg fram og så linklærne ligge der, men gikk ikke inn i graven. 6 Simon Peter kom nå etter, og han gikk inn. Han så linklærne som lå der, 7 og tørkleet som Jesus hadde hatt over hodet. Det lå ikke sammen med linklærne, men sammenrullet på et sted for seg selv. 8 Da gikk den andre disippelen også inn, han som var kommet først til graven. Han så og trodde. 9 Fram til da hadde de ikke forstått det Skriften sier, at han måtte stå opp fra de døde. 10 Disiplene gikk så hjem.

(Joh. 20, 1-10)

Dette er dagen alt hviler på for oss kristne, grunnsteinen i alt vi bygger livene våre på. I løpet av de dagene det som opprinnelig er en jødisk høytid gav Jesus oss livet tilbake! I dag får vi lov til å løpe sammen med Peter og Simon Peter,- jeg kan bare forestille meg hva som raste gjennom hodene deres mens de raste mot graven hvor de to dager før selv hadde lagt sin beste venn. Skuffelsen, sorgen og sinnet de måtte ha følt på da Jesus - frelseren! - døde på korset! Hadde de kastet bort tre år av livene sine på dette, og gjort seg til narr for hele verden? Så kommer Maria Magdalena og forteller at graven er tom! Er liket ranet? Romerne satte jo vakter utenfor graven for å forhindre nettopp dette, de var livende redde for at disiplene skulle stjele liket og så påstå at Jesus var stått opp. Så kommer de fram, og ser at steinen er rullet fra - hva tenker de? Har noen tatt kroppen hans? Hvor er han?

Jeg ser for meg at alt sakte men sikkert faller på plass for de to disiplene, der de står og ser på den tomme graven. Det som er lovet i skriftene, alt Jesus sa, den tomme graven - og Maria som har sett ham!

Jesus sto opp, og nå får disiplene endelig forstå hvilket offer Gud har gjort for oss. De får være sammen med en levende Jesus, tre dager etter at de selv la ham i graven. Nok en gang kommer vi tilbake til nøkkelen, grunnsteinen, hovedpoenget med hele Jesus sitt 33 år korte liv:

For så høyt har Gud elsket verden,

at han ga sin Sønn, den enbårne,

for at hver den som tror på ham,

ikke skal gå fortapt,

men ha evig liv.

(Joh.3,16)

Leser du videre i Johannesevangeliet får vi flere situasjoner hvor folk møter Jesus, og beviser på at Jesus er der i kjøtt og blod! Dette er ingen åndelig oppstandelse på den måten at noen har "følt" eller "ant" et nærvær, eller sett et spøkelse. Nei, Tomas får ta på Jesus, og senere både spiser og drikker Jesus sammen med dem!

Han så og trodde, står det. Men til Tomas, tvileren, sier Jesus:

«Fordi du har sett meg, tror du. Salige er de som ikke ser, og likevel tror.»

(Joh 20, 29)

Vi som er kristne i dag ser ikke Jesus, vi kan ikke stikke hendene i sårene hans og forsikre oss om at det virkelig er ham. Vi ser ikke, men tror likevel! Det er nok også mye takket være pinsen (som vi feirer 49 dager fra i dag), hvor Jesus sendte talsmannen som han lovet: Den Hellige Ånd.

Så, hvis du noen gang har stilt deg selv spørsmålet om du egentlig er så veldig kristen, da er dette en god dag å plukke opp den tanken igjen.

Tror du på Jesus' oppstandelse?

Er svaret ja?

DU er KRISTEN! :D

(Og er svaret nei er du helt sikkert en flott person fordi ;)

Ingjerd i Jerusalem

2010-03-25T16:04:00.000-07:00

Snublet over en blogg i dag, om en norsk dame som bor i Jerusalem og jobber for Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Norge. En stund siden hennes siste blogginnlegg, men her står det mye interessant og til ettertanke. Sjekk ut bloggen her!

PS! Det kommer enda en oppfølger til de to forrige trådene, når jeg bare får tid :)

Himmel, sjokolade og helvete (Del 2)

2010-03-22T11:41:00.000-07:00

Jeg fikk en kommentar til det forrige innlegget som jeg plutselig brukte masse plass på å svare på...tar det her isteden =)

Spørsmål:
Æ tror at Gud e like glad i alle og at alle kommer til himmelen. Den "For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin sønn den enbårne.." tolker æ som at han sendte Jesus ned til alle, både dem som tror og dem som ikke tror.. eller dem som tror litt. Hadde det heta ".. at han gav sin sønn til kun de kristne..", så kunne æ trodd annerledes.. men.. e det helt på bærtur å tro nåkka sånt?!

Forsøk på svar:

Du er ikke på bærtur, det er veldig vanlig å tenke sånn. Hvordan kan det være mulig at Gud som elsker oss alle så høyt - og like høyt - en dag skal snu ryggen til en stor del av menneskeheten? Venner, familie, ektefelle - barn? Vel, jeg synes også dette er vanskelig, og leter ofte etter "smutthull". Et eller annet som sier at alle får en ny sjanse! Jeg har funnet ett og annet i Bibelen som, når jeg leser det i denne konteksten, kan tyde på at det er en slags "siste sjanse". Men det er nok ikke noe jeg kan slå i bordet med og si at "sånn er det", fordi det vet jeg rett og slett ikke. (Merk: Når jeg sier vet, mener jeg i forhold til hva Bibelen sier.)

Faktisk er det et friskt innspill dette, fordi de debattene jeg har hatt om dette temaet tidligere har dreid seg om "Jammen hvis man bare er snill så kommer man til himmelen...!" Det er godt å få satt ord på spørsmål, selv om de er så vanskelige som det jeg leser ut av kommentaren i forrige innlegg: "Jammen, Gud elsker jo hele verden og vil vel ikke miste en eneste av oss?"

For så høyt har Gud elsket verden,
at han ga sin Sønn, den enbårne,
for at hver den som tror på ham,
ikke skal gå fortapt,
men ha evig liv.
(Joh.3,16)

Det er hele verset. Og jeg tror nok det er viktig å lese hele verset, for du har rett i at Jesus ble gitt til hele verden. Men hvorfor?

Jeg skal ikke begi meg ut på noen arvesyndsdebatt, men uansett er vi som mennesker latent egoistiske og opptatt av vår egen overlevelse. Vi tenker stygge tanker om hverandre, vi er bitre, vi vil ha hevn; vi er slemme med hverandre, rett og slett! Jødene måtte og må ofre til Gud for å få tilgivelse for syndene sine. Jeg har hørt at en gang i året (påske) sender de jødiske prestene i Jerusalem et lam ut i ørkenen, og sier noe sånt som at "Der løper syndene våre". Jesus ble det endelige offeret i denne synde-ofre-synde-ofre-runddansen. Heldigvis! Og det gjorde han for verden, men jeg må altså tro det for at det skal gjelde for meg.

Et litt banalt eksempel: Som barn prøve pappa alltid å få lørdagsgodteri av oss...enten tryglet og ba og styrte han på til vi fikk så medlidenhet med stakkars pappa at han fikk noe, eller så prøvde han å kjøpslå med oss. Får jeg din 100 g. sjokolade skal du få en 200 g. plate av meg senere i dag når jeg skal i butikken! Håh...se for deg min fortvilelse når det viste seg at lillesøster kunne håve inn når kvelden kom, mens jeg som hadde nektet å gi ham noe ikke fikk noen ting... Streng far! (Som lærte meg at man kan stole på pappa...hahaha XD )

Altså, hvis jeg hadde trodd på pappa, så hadde jeg fått dobbelt så mye sjokolade tilbake senere. Men jeg trodde ham ikke, og gikk glipp av gevinsten.

Gå ut i hele verden og forkynn evangeliet for alle som Gud har skapt!
Den som tror og blir døpt, skal bli frelst.
Men den som ikke tror, skal bli fordømt.
(Mark. 16, 15)

Dette er det igjen Jesus som sier. Heldigvis betyr ikke det siste der at den som ikke er kristen akkurat NUH I DETTE ØYEBLIKK skal brenne i helvete og alt det der... Vi har nemlig hele kapittel 15 i evangeliet etter Lukas til å forklare oss det der! Og HALELUJA! for det! :D

Her finner vi lignelsen om han som hadde mistet en sau, og som blir så glad for å finne igjen det ene stakkars lammet at han sier det til alle naboene! Lignelsen om hun som mistet en pitteliten mynt, og vasket hele huset sitt for å finne den! Men så den aller viktigste lignelsen om hva Gud tenker om oss mennesker: Lignelsen om den bortkomne sønnen.

Gud fordømmer aldri et menneske som lever her på jorda. Han sier aldri "Han der blir nok aldri kristen, glem ham!" eller "Hun der er så full av dritt at hun vil jeg ikke ha noe med å gjøre!". Han står ALLTID og speider etter deg, han står med åpne armer og er ALLTID klar til at du skal komme hjem! Det er alltid en ny sjanse hos Gud! (I alle fall mens vi fortsatt lever, det er HELT sikkert! Garantert!) Og en ny. Og en ny. Og enda en. Og enda en. Og...ja, du skjønner tegninga =)

Så tilbake til spørsmålet; Jo, Gud elsker alle. Men hvis man leser Bibelen skjønner man at dette med Jesus er noe mer, og at det er en grunn til at han kom. Han døde for oss som et endelig offer for syndene våre (mot hverandre, oss selv, og Gud), for å minske avstanden mellom mennesket og Gud. Og han har altså sakt at

«Jeg er veien, sannheten og livet.
Ingen kommer til Far uten ved meg.
(Johannes 14,6)

Det er ikke til å komme utenom.

Jeg vet at dette gjør det vanskelig for mange å tro på Jesus, det er enklere å forholde seg til en Gud som elsker meg uansett om jeg egentlig føler at jeg tror eller ikke, og nettopp derfor aldri kommer til å kreve meg til ansvar.

Det kan jo hende det er sånn? Men jeg tror ikke det, og Bibelen sier ikke det - jeg finner visshet i min tro, og unner alle å få fred med sitt forhold (eller ikke-forhold) til Gud og Jesus. Men døra til den Gud som Jesus beskriver står alltid åpen, om noen skulle ombestemme seg!

Himmel, vafler og helvete.

2010-03-21T14:38:00.001-07:00

Jess, da har noen fantastiske mennesker som kaller seg kristne vært ute og slengt med troen sin igjen. Og det er da herlig, hvem av oss kunne vel ikke tenkt oss at et vilt fremmed menneske hadde tilbudt seg å stå ved familiens side og sikre den siste reis inn til himmelen ved dødsleiet til noen du er glad i? Vel...ikke på denne måten i alle fall!

Kristne helbredere sa de kunne gjøre Steinar Lem frisk,
hvis han lot seg frelse. Hvis ikke ville han brenne i helvete.
(Dagbladet 20.03.10. Artikkel her.)

Harde ord! Kan du gjette hva som er rett og ikke?

Du kan bli frisk, hvis du lar deg frelse.
....NOOOT! som en rar fyr sa i en film en gang. Frelse er på ingen måte en kriterium for å bli helbredet, hvor i all verden tar de dette fra? Det er jo hyggelig når en kristen blir frisk, for all del, men hvaiallverden da? Gud er litt som mammaen som steker vafler og deler ut til ALLE ungene i nabolaget gjennom kjøkkenvinduet nemlig. Og den mammaen driter da i om du bor i det huset eller ikke!

Jeg har sett og hørt om kristne som har blitt helbredet, og kristne som ikke har blitt helbredet (inkludert meg selv). Jeg har også venner som ikke er kristne som likevel roper til Gud i sin nød, uten å føle at de får svar. Og i det siste har jeg hørt en del om folk som ikke er kristne som blir helbredet, noen selv om de motsetter seg det kraftig også!

Jeg vet ikke hvordan Gud bestemmer hvem som skal helbredes for hva, det er et spørsmål som gnager ganske hardt innimellom må jeg innrømme. Men det som er HELT SIKKERT, det er at Jesus ALDRI har sagt at man må være frelst for at Gud skal helbrede!!

Ikke EN gang spør Jesus "Så du vil bli frisk du ja, da må du først svare riktig på dette spørsmålet...er du FRELST!?" ... Et søk på bibelen.no på gir 39 treff for "helbredet", og bare se på hva som står!

Hele byen var samlet utenfor døren.
Han helbredet mange som led av forskjellige sykdommer...
(Markus 1, 34)

...For han helbredet mange, så alle som hadde plager,
trengte seg fram for å røre ved ham... (Markus 3,10)

Er det ikke helt fantastisk? Det var så mange mennesker som trengte seg på, og det står INGENTING! om at Jesus trakk seg tilbake og ristet på hodet - jeg nekter å tro at alle disse menneskene som møtte opp med sine syke familiemedlemmer var kristne, men de øynet en mulighet for å bli kvitt sykdommen! Hvem ville vel ikke grepet en slik sjanse? De kom jo bare for å få ta på Jesus, de trengte ikke snakke med ham i det hele tatt! Nei, kom og få vafler sier nå jeg. Om du blir helbredet eller ikke vet ikke jeg, men det er jo lov å be!

Bli frelst, eller brenn i helvete.
Nåvel, denne er litt vanskeligere. Eller, egentlig ikke i det hele tatt - jeg vet jo svaret så inderlig godt - men det er vanskelig å snakke om. Jeg kan jo ta det lette først da:

Jesus sier:
«Jeg er veien, sannheten og livet.
Ingen kommer til Far uten ved meg.
(Johannes 14,6)

Enkelt og greit, ikke sant? Det spiller ingen rolle hvor snill du er eller har vært eller har lyst til å være, er det ikke herlig? Tror jeg på Jesus, er veien fri! Nå forutsetter jo dette at man tror på litt av hvert, men det er en utrolig lettelse for meg altså - å vite at jeg er frikjøpt, jeg har fått gullbilletten! - og en dag skal jeg hjem. Jess!

Ja, det var det fine. Og så kommer det kjipe. Og det er igrunn veldig kjipt, og jeg personlig er i tillegg veldig usikker på hele det opplegget der akkurat nå, men det er nå en gang sånn at enten så har man billetten, eller så har man den ikke. Og de som ikke har den, vel, de får ikke være med. Det der er det veldig få som liker å høre...ikke jeg heller for å være helt ærlig. Det er veldig mange mennesker her i verden jeg er veldig glad i, som (såvidt jeg vet) ikke har billetten på innerlomma akkurat nå. Det er vondt og trist å tenke på for meg som gleder meg så inderlig til himmelen! Og så er det dette med å dømme da..."Bli frelst eller brenn i helvete!" liksom. Det er så utrolig vanskelig altså!

Alt jeg vet er dette:

Døm ikke, så skal dere ikke bli dømt.
Fordøm ikke, så skal dere ikke bli fordømt.
Ettergi, så skal dere få ettergitt.
Gi, så skal dere få: Et godt mål, sammenristet, stappet og breddfullt,
skal dere få i fanget.
For i det målet dere selv måler med, skal det også måles opp for dere.
(Lukas 6, 37)

Det er det Jesus sier! Fordøm ikke! Da jeg gikk på NTNU og hadde det elskede faget ex.phil (...) lærte jeg et nytt ord: for-dom. Betydningen er til forveksling lik ordet "fordom", men det uttrykker (slik jeg husker det) en mye sterkere grad av "forhåndsdømming". Gud er grei sånn, han ser ikke på én hendelse i livet ditt og tenker at "Jaha, hun der blir sikkert kriminell etterhvert...strykes fra lista!" Jesus sier at Gud ikke vil at vi skal drive med forhåndsdømming, vi skal gi hverandre sjanser! I de små ting, og i de store tingene...

Kort oppsummert: Jesus er veien, sannheten og livet, og ingen kan komme til Gud uten ved ham. (Du kan gjerne være snill og hyggelig som dagen er lang uten å tro på Jesus, men da får du finne på noe annet lurt å kalle deg enn kristen.) Jeg kan fortelle deg det, og det er naturligvis implisert at det nødvendigvis ligger en annen skjebne der for dem som da ikke tror at Jesus er veien, sannheten og livet - men det skal jeg drite i, det er opp til Gud.

I mellomtiden: Jeg håper jeg ser deg i himmelen! :)

Snikende Arroganse

2010-03-09T11:29:00.000-08:00

Oi, skal hun si noe om slemme dumme kristne som slår ikkekristne i hodet med Bibelen? Nei. Hun skal si noe om noen uvitende, noen veldig slemme og spesielt en veldig flau kristen som slår andre kristne i hodet med det vi som har vært kristne en stund liker å kalle "åndelighet".

Nå er det en stund siden jeg fikk det lille sparket bak når det gjelder akkurat dette, så jeg har hatt god tid til å tenke meg om. Det er ikke dermed sagt at dette kommer til å høres så veldig lurt ut, men kanskje får du også en liten vekker sånn som jeg har gjort.

På den ene siden har du altså kristne som tror de er bedre enn de ikkekristne. Det vet vi alle at er både feil og dumt, så det gidder jeg ikke skrive mer om (akkurat nå). På den andre siden har vi imidlertid noe som er mye, mye verre: kristne som tror de er bedre enn andre kristne!

Det kan for eksempel være fordi man mener at man har en viktig posisjon i menigheten, man føler at man har viktigere og større gaver (velsignelser, nådegaver/"evner"...etc) enn andre, eller kanskje man til og med mener at man lever "riktigere" og nærmere Gud enn andre. Eller noe annet som gir grobunn for å tenke at "Å helledussen så hellig JEG er og det håper jeg ALLE ser hvis ikke skal jeg nok fortelle dem det siden det er så synd på dem som ikke er så hellige som JEG!"

Som du skjønner er den type arroganse jeg snakker om er ikke nødvendigvis en type som gjør at man isolerer seg fra de "mindre verdige" og blir gående med nesa i sky og føle seg bedre, men en mye skumlere type arroganse som kommer snikende stille og forsiktig uten at man vet det og plutselig sitter man der og tenker "Shit...hva sa jeg nå?"

Jeg innrømmer glatt at jeg ønsker å være en type kristen det formelig skinner av, jeg vil være sånn at folk stopper på gata og må tenke seg om når jeg går forbi fordi de kjenner at Gud er i nærheten! Jeg koser meg med å snik-be for tilfeldige folk på gata eller toget, og jeg kan kjenne at det brenner i hjertet når jeg får høre, snakke om eller være med på noe jeg kjenner at Gud står bak!

Og her kommer mitt problem; jeg må av og til ta et oppgjør med meg selv om dette dreier seg om meg eller Gud.

Jeg tenker på Paulus og Barnabas i Lystra, som ble sammenlignet med greske guder og nært tilbedt som det også! De gjorde heldigvis det rette da byfolket samlet seg ved Zevs-tempelet for å feire at "Gudene [Zevs og Hermes, min anm.] er blitt som mennesker og er kommet ned til oss". Men da apostlene Barnabas og Paulus hørte det, flerret de kappene sine, løp fram i mengden og ropte: «Hva er det dere finner på? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. (Apg. 14, 8-20)

Ikke at jeg har behov for å bli mistatt for å være en gresk gud, men dette vil jeg lære noe av i forhold til de situasjonene hvor jeg føler meg "spesielt berørt" og kanskje opphøyer meg selv til noe som ikke er helt sunt. Neste gang jeg kjenner at trangen til å "opplyse" mine medkristne om mine åndelige opplevelser kommer snikende i form av et behov for å opphøye meg selv - istedenfor å oppmuntre eller forkynne - da skal jeg huske at jeg er et alminnelig menneske, og jeg har ingen enerett på åndelighet. Heldigvis.

Indescribable

2010-03-05T14:45:00.001-08:00

From the highest of heights to the depths of the sea
Creation's revealing Your majesty
From the colors of fall to the fragrance of spring
Every creature unique in the song that it sings
All exclaiming

Indescribable, uncontainable,
You placed the stars in the sky and You know them by name.
You are amazing God
All powerful, untameable,
Awestruck we fall to our knees as we humbly proclaim
You are amazing God

Who has told every lightning bolt where it should go
Or seen heavenly storehouses laden with snow
Who imagined the sun and gives source to its light
Yet conceals it to bring us the coolness of night
None can fathom

Indescribable, uncontainable,
You placed the stars in the sky and You know them by name
You are amazing God
All powerful, untameable,
Awestruck we fall to our knees as we humbly proclaim
You are amazing God
You are amazing God

Indescribable, uncontainable,
You placed the stars in the sky and You know them by name.
You are amazing God
All powerful, untameable,
Awestruck we fall to our knees as we humbly proclaim
You are amazing God
Indescribable, uncontainable,
You placed the stars in the sky and You know them by name.
You are amazing God
Incomparable, unchangeable
You see the depths of my heart and You love me the same
You are amazing God
You are amazing God

(Chris Tomlin)

Hakuna Matata...

2010-02-03T14:20:00.000-08:00

..to besnærende ord... Hakuna Matata! En skjønn metafor! Du glemmer sorger, som du møter på joooord! Det er en problemfri filosofi: Hakuna Matata...!

Kjenner du den igjen kanskje? Ikke fra Bibelen nei, men fra Løvenes Konge! Timon og Pumba oversetter uttrykket med "Ingen bekymringer" (og ikke'no husarbeid), og det er jo en veldig bra tittel når jeg vil skrive noen ord om akkurat temaet bekymringer.

Jeg har nemlig vært på en samling i kveld hvor vi snakket om akkurat bekymringer, og det gav meg så mange tanker at jeg bare må dele litt her.

"Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?" (Matteus 6, 27)

Hva er det som bekymrer oss nordmenn i dag? Vel, hvis jeg skal ta utgangspunkt i meg selv scorer disse temmelig høyt: mine relasjoner til andre mennesker, sykdom, fortiden min og ikke minst fremtiden min hva gjelder økonomi, bosituasjon og jobb.

Så på den ene siden er jeg et menneske, og jeg har alle disse tingene i hodet. Jeg trenger ikke være Einstein for å skjønne at jeg ikke er alene om å ha slike tanker, og jeg har hørt om mange teknikker for å bli kvitt dem. Skrive liste, bruke "drømmefangere", pakke bekymringene sammen til mentale baller og kaste dem vekk...alt dette funker faktisk, til en viss grad. En stund. Men hva kan Gud gjøre for meg?

"Så lite tro dere har!"

sier Jesus litt senere i talen sin. Jeg kan se for meg at han la litt trykk på akkurat den setningen, og at det var noe sårt i stemmen hans da han sa det. Han prøver desperat å forklare oss hvor glad Gud er i oss, han sier at vi er så mye mer verdt enn fuglene og blomstene som lever helt fullverdige flotte liv uten å bekymre seg.

Jesus snakker mye om klær og mat i denne talen, og jeg tror ærlig talt ikke han mener at vi skal legge oss ut på nærmeste jorde og vente på at vi skal slå røtter eller få fjær - men han sier noe om at Gud elsker mennesket og ønsker å ta vare på oss! Det er ikke snakk om at det kommer til å regne penger i hodet ditt når du går ut døra i morra, men se på de små tingene - se hvordan det ordner seg! En forelder vil finne fram den tykke vinterjakken når smårollingen skal ut i kulda og leke, selv om barnet selv neppe bryr seg om hvilken temperatur jakken skal isolere mot. Vi skal få lov til å ta imot den lille hverdagslige omsorgen vi ikke legger merke til, og også få løpe gråtende inn til far igjen når vi har løpt ut døra i 20 minusgrader i bare sommerjakken fordi vi så gjerne ville ut og leke. Skjønner du?

"Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg."

Når du er ærlig med Gud om bekymringene dine, så vil du oppleve at han tar dem bort. Når Jesus sier "Så lite tro dere har!" så mener han at når Gud har sagt at du ikke skal ødelegge deg med bekymringer, så skal du ikke det. Stol på Gud! Det betyr ikke at du skal gå i blinde og satse på at Gud styrer deg dit du skal, du skal fortsatt tenke! Men du kan snakke med Gud om bekymringene dine, be om hjelp til å slippe taket i dem, og etterhvert vil du forhåpentligvis kjenne fred.

For hva oppnår du egentlig med å bekymre deg? Endrer det situasjonen til noe positivt? Det er en forsvinnende liten prosentandel (omtrent 4% hvis man er australier, faktisk) av bekymringene som faktisk er reelle, altså som du kan gjøre noe med. Gud kan gjøre noe med alle, i det minste kan han løfte dem av skuldrene dine så du får sove om natta.

"Så vær ikke bekymret for morgendagen, morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage."

Sov godt!

Hvorfor kan vi ikke bare holde kjeft?

2009-11-11T13:31:00.001-08:00

Det er et spørsmål jeg har hørt mange ganger. "Hvorfor må kristne absolutt prate om trua si, kan det ikke være en privat ting?" spør folk, litt sånn irritert. Her om dagen ble jeg konfrontert med dette spørsmålet, og siden det er ei stund siden sist så måtte jeg tenke meg litt om før jeg svarte.

Hvorfor må jeg egentlig fortelle folk om Jesus? Er det ikke nok at jeg er frelst?

La oss begynne med begynnelsen, den enkle forklaringen. Jeg tror på Jesus. Jeg tror på, og vil gjerne gjøre det Jesus sa:

"...dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ende." Apg. 1,8.

Det var den korte versjonen. Kort og greit. Jesus sa det, derfor gjør jeg det. Men vent! [dramatisk pause] - det er mer!

Hvis det hadde vært sånn at Jesus hadde gjort mitt liv her på jorda bedre, altså bare det, da hadde det kanskje ikke vært så viktig å fortelle andre om ham. Kanskje jeg hadde vært mer avslappet i forhold til det hele, og tenkt at jaja, vi skal jo alle dø en gang - og da er det over både for dem som tror og dem som ikke tror. Da hadde vi ikke behøvd at styret med at Jesus sto opp fra de døde en gang, han kunne bare vært en vanlig helbreder/filosof/lærer/leder som rusla rundt og prøvde å gjøre verden til et bedre sted og døde og ble husket fordi han var så snill. Det finnes jo mange av dem.

Poenget mitt, som du kanskje skjønner, er hele greia med at Jesus døde og sto opp igjen. Det er fordi Jesus ønsker et liv med oss i evighet, sammen med Gud - etter døden! Vi har fått denne sjansen til å velge å tilhøre Gud - fordi vi vil, ikke fordi vi må - og da må jeg fortelle deg at hallo! Gud elsker deg! Jeg må gi deg sjansen!

Jeg vet at Jesus har sagt at vi skal være vitner for ham helt til jordens ende. Men grunnen til at jeg har valgt å være så åpen om dette er ikke fordi jeg føler jeg må, det finnes mange måter å utøve troen sin på - alle snakker med Gud på sin måte, akkurat som en forelder må snakke litt forskjellig til sine forskjellige barn. Jeg gjør det jeg gjør fordi jeg vil, fordi det brenner i hjertet mitt. Hallo! Gud elsker deg!

"For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv."
Joh. 3, 16

Ser du? Jeg greier ikke å la være :-)

For uka som kommer :)

2009-11-08T12:55:00.000-08:00

"Da han hadde fått denne ordren, tok han dem inn i det innerste fangehullet og satte føttene deres fast i blokker. Ved midnattstid holdt Paulus og Silas bønn og sang lovsanger til Gud, mens fangene lyttet til dem. Med ett kom et jordskjelv så kraftig at grunnmuren i fengselet ristet. Straks sprang alle dørene opp, og alle lenker falt av."
Apg. 16, 24-26

Vær trofast i bønn,- be i glede, be i sorg - be alltid! Gud VIL at du skal snakke med ham, gjerne om de samme tingene igjen og igjen og igjen.

Lenkene brytes plutselig. Amen!

Jesus sier "Drit i det!" ...?

2009-10-27T14:29:00.000-07:00

Rett før Jesus blir tatt opp til himmelen (kjent som "Kristi himmelfart" eller "Himmelspretten", om du vil) spør disiplene ham:

"Herre, vil du på den tid gjenreise riket for Israel?"

Dette er helt i begynnelsen av Apostlenes Gjerninger, som forteller om en hendelse etter at Jesus har stått opp igjen, hvor han spiser middag (eller et annet måltid, det står det ikke, det kan ha vært kveldsmat...eller lunsj...Gud vet...haha, tog' du an? ;) - uansett ) med disiplene. Jesus sier til dem:

"Dere skal ikke forlate Jerusalem, men vente på det som Faderen har lovt og som jeg har talt om. For Johannes døpte dere med vann, men dere skal om noen få dager døpes med den hellige ånd."

Det som er snedig her, er at Johannesevangeliet - som slutter rett før Apg begynner - avsluttes med at forfatteren forklarer og avsanner et rykte som begynte å gå blant noen av de kristne; et rykte om at Jesus hadde sagt at en av disiplene (Simon Peter? Jeg ble plutselig usikker...) ikke skulle dø før han kom tilbake. Men, som forfatteren forklarer- faktum er at da Peter spurte Jesus hva som skulle skje med denne disippelen, svarte Jesus at det skulle han bare drite i. Eller, som det står:
"Om jeg vil at han skal leve til jeg kommer, hva angår det deg? Følg du meg!"

Jeg tror dette kan forklare en del av spørsmålet disiplene har til Jesus mens de spiser sammen den dagen det står om i Apostlenes gjerninger 1. Tanken har slått dem at Jesus kanskje kommer tilbake for å "årn opp" som vi sier her til lands innen deres levetid eller innen enda kortere tid, og kanskje håper de det også? Jeg vet ikke hva disiplene tenkte, men Jesus virker ikke så brysk i svaret sitt som da han svarte Peter i Johannesevangeliet. Jeg vil tro at han forstår at disiplene må være passelig rystet over å spise middag eller hva det nå er med en venn og lærer de bare for en drøy måned siden så pisket, drept og begravd. Jesus sier:

"Det er ikke deres sak å kjenne de tider og stunder Faderen har fastsatt av sin egen makt. Men dere skal få kraft når Den Hellige Ånd kommer over dere, og dere skal være mine vitner i Jerusalem og hele Judea, i Samaria og like til jordens ender."

Konklusjonen min ut fra dette er ganske enkelt et stort lettelsens sukk...og jubel. Jeg er lettet, fordi det ikke er noe jeg kan gjøre til eller fra som kan påvirke når det skal skje. Jeg er kjempeglad over at Jesus slenger på "like til jordens ender" der på slutten - det MÅ jo bety Norge ;) Og å få den Hellige Ånds kraft i gave...jubel! Ærefrykt! Ordene strekker liksom ikke helt til likevel. Men jeg slipper å være redd. Jeg kan hvile i Guds nåde og være trygg på at når det hele skjer en gang - da er jeg allerede trygg.

Jeg skal kanskje ikke påstå en gang til at Jesus sier "drit i det", men han sier i alle fall "ikke bekymre deg". Han sier "Jeg fikser det. Jeg har kontroll."

Sov godt :)

Tekster:
Joh 21, 21-23
Apg 1, 4-8

PS! Leser du videre i apg. 1, 10-11 får du vite litt mer om hvordan ting kommer til å skje, og hvorfor vi kristne tillater oss å le litt når folk påstår at Jesus skal komme tilbake på samme måte som første gang :-)

Visshet om ting en ikke ser

2009-04-16T13:37:00.000-07:00

Tro er sikkerhet for det som håpes, visshet om ting en ikke ser.
Hebreerne 11,1

For meg sier dette bibelverset alt. Det er ikke sånn at jeg tenker at kanskje finnes Jesus, kanskje ikke. Det er ikke som når noen spør deg om noe, og du må svare "Jeg vet ikke, men jeg tror at det kanskje er sånn og sånn".

Nei, min tro er nettopp slik det står i Hebreerne; en sikkerhet for det som håpes, en visshet om ting en ikke ser - en sterk overbevisning om at dette faktisk er sannhet. For meg gir dette meg også en veldig følelse av glede og stolthet, ærefrykt og ydmykhet, samt noe jeg best kan beskrive som en slags varm flamme som er...ja, hva skal jeg si...levende!

Og det folkens, er en opplevelse jeg unner dere alle :)

Et ærlig vitne

2009-04-14T12:56:00.000-07:00

Her om dagen leste jeg en artikkel i et kristent nyhetsblad om noen som hadde gått i en gate og forsøkt å få be for og snakke om Jesus med narkomane og alkoholikere. Det sto at mange av dem ble sinte, og da bestemte de kristne seg for å kalle seg "healere" isteden - hvorpå mange flere lot dem be for seg, og de fornøyd kunne si til dem etterpå at "Du har akkurat blitt helbredet av Jesus!"

Flott?

Jeg mener nei.

Dere er jordens salt! Men om saltet mister sin kraft, kan det da bli til salt igjen? Det duger ikke til noe, men kastes ut og tråkkes ned av menneskene.
Dere er verdens lys! En by som ligger på et fjell, kan ikke skjules. Og når en tenner et lys, setter en det ikke under et kar, men i en stake, så det lyser for alle i huset. Slik skal også deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerninger dere gjør, og prise deres Far i himmelen.
(Matteus 5, 13-16)

Jeg nekter å "pakke inn" Gud når jeg skal snakke om Ham. Gud er Gud,- ingen "energi" eller "kraft" eller "stor opphøyd åndelig tilstedeværelse overalt rundt oss". Store ord jeg vet mange er glade i å bruke, fordi ord som "Gud", "Jesus" eller "Den Hellige Ånd" har en tendens til å forvirre og provosere folk.

For meg er troen min noe jeg er stolt av, og det er som noe brenner inni meg når jeg får snakke med andre mennesker om Jesus. Det være seg kristne eller ikkekristne. Hvorfor skal jeg sette lyset under et kar, og lyve, eller i beste fall gi vage beskrivelser av hvordan det ser ut? Blendet blir de uansett!

Jeg er av den oppfatning at hvis noen ikke vil snakke eller høre om Gud, så er det som regel en grunn til det. De har erfaringer eller fordommer som gjør at de provoseres av temaet - og det er trist, men faktisk helt greit. Ved å være ærlig på at dette er Gud og heller akseptere et nei, etablerer man kanskje et tillitsforhold. Slik at neste gang noen spør om Gud er de kanskje ikke så offensive. Og hvis dette mennesket har spørsmål som dreier seg rundt religion og kristendom, så vet de at de kan komme til deg med det. Jeg vil mye heller ha en konkret diskusjon eller samtale rundt religionsspørsmål, enn vage spinnerier i retning new age.

Så dette er som en utfordring å regne; tør DU å være et skinnende lys? Hva så om folk går med solbriller rundt deg, du er i det minste ærlig! Hvis du tror at Jesus var Guds sønn, har tatt på seg verdens synd og vunnet over døden så er du en kristen! Det er et flagg å holde høyt høyt over hodet og være stolt av! Ikke vær redd for å kalle deg kristen hvis det er det du er, men vær ærlig og stolt :)

Gud - min Far, min Pappa.

2009-03-15T13:31:00.001-07:00

Noen mener jeg gjør Gud liten når jeg kaller ham Far. At det gjør ham til et følsomt vesen, en som blir svekket av kjærligheten til meg, Hans barn. En som tar meg i hånden når jeg ber om det, når jeg trenger det, heller enn når Han bestemmer seg for det. For meg er det nettopp dette som gjør Gud så stor.

"Slik skal dere be", sa Jesus, og lærte disiplene den kjente bønnen vi kaller "Fader vår". "Sannelig, jeg sier dere" sa han! -ja, sannelig: "Uten at dere vender om og blir som barn, kommer dere ikke inn i himmelriket. Den som gjør seg selv liten som dette barnet, han er den største i himmelriket." (Matt. 18, 3)

For meg er dette et bilde på troslivet som rommer så uendelig mye, og gir meg en mulighet til å gjøre Gud - min Far - STOR!

For det første sier det meg noe om kjærligheten Gud har til oss. Vi blir som barn, og Gud elsker oss slik man elsker et barn - og uendelig mye mer. Dette innebærer blant annet at Han vil vokte over oss. Vi vil vakle og falle, trasse og rase - men som den kjærlige Far står Han alltid og venter med åpne armer, klare til å ta oss imot med glede. Igjen og igjen. Han er den trygge basen alle barn trenger - som er der når vi trenger det mest, utfordrer oss så vi kan vokse, og venter på oss når vi mener det er noe vi greier best på egenhånd.

For det andre sier det meg noe om at Gud gir oss rom for å ha våre individuelle forhold til Ham. Jeg tror bestemt i mitt hjerte at vårt forhold til Gud kan sammenlignes med en søskenflokk. Vi er ulike av alder, kjønn, personlighet - alt det som skiller en vanlig søskenflokk... men vi har det til felles at vi har samme Far, samme grunnstein i livet. Gud gir oss mulighet til å finne vår egen måte å kommunisere med ham på, akkurat som de enkelte søsken i en søskenflokk har ulike måter å snakke med sine foreldre på. Og han elsker oss alle akkurat like mye. (For ordens skyld mener jeg her at denne søskenflokken består av kristne - feks. muslimer eller andre trosretninger innbefattes dermed ikke som et ledd i familien, ettersom vi ikke tilber den samme gud.)

Så om du kommuniserer best med Gud, din Far, med hendene foldet eller løftet, så elsker Han deg like mye uansett. Gud har rom for deg.

Matteus 6, 7-13 :

Når dere ber, skal dere ikke ramse opp ord slik hedningene gjør; de tror de blir bønnhørt ved å bruke mange ord. Vær ikke lik dem! For dere har en Far som vet hva dere trenger, før dere ber ham om det. Slik skal dere da be:
Vår Far i himmelen!
La navnet ditt helliges.
La riket ditt komme.
La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.
Gi oss i dag vårt daglige brød,
og tilgi oss vår skyld,
slik også vi tilgir våre skyldnere.
Og la oss ikke komme i fristelse,
men frels oss fra det onde.
For riket er ditt og makten og æren i evighet.
Amen.

Tro og helbredelse - en effekt som kan måles?

2009-02-03T15:10:00.000-08:00

Den siste tiden har det vært et vannvittig kjør rundt Joralf Gjerstad (ja, kjære medianorge, mannen har faktisk et navn...), med påfølgende debatter rundt virkningen av bønn, tro og helbredelse.

Det har så langt ikke kommet frem noe nytt. Noen tror, noen tror ikke. Noen har opplevd det, noen latterliggjør de som har opplevd det. Troende og skeptikere fra alle ytterpunkter i en salig blanding. Men hvor fører dette egentlig?

Så langt, som kristen og troende, har jeg følt meg mest latterliggjort og tråkket på. Det kan levne liten tvil om at media generelt har oppsøkt uttalelser og konstruert nyheter rundt dette temaet - uten å egentlig strekke seg veldig langt for å gi det noen særlig dybde. Kanskje er det journalistenes egen skeptisisme som kommer til uttrykk?

Tro kan ikke forklares, bare erfares.

Dette enkle prinsippet tror jeg kan gi stor forklaring til det som skjer ved bønn og helbredelse. Greit, når jeg ber senkes pulsen og jeg slapper av, og det kan, i noen tilfeller, skje fysiske endringer i kroppen (helbredelse). Men - hvem har rett til å si at dette ikke er Gud?

Uansett hvordan man vrir og vender på det, når det skjer en helbredelse skjer det noe i kroppen vår som ingen forskere hittil har greid å forklare. De kaller det placebo, de kaller det tilfeldigheter, de kaller det "kroppens egne mekanismer". Vi kan uansett være enige i at noe skjer, uansett hva man velger å kalle det.

Når jeg ber har jeg en opplevelse av Guds nærvær, og det kan ingen ta fra meg. For meg er det en følelse, en type konsentrasjon og en opplevelse som har en dybde jeg ikke kan forklare - og som jeg tror av hele mitt hjerte at er en kommunikasjon med Gud.

Så vær fri til å mene hva du vil, men vær så snill - ha respekt for de som mener anneledes.

Og forresten - bønn er ikke magi. Det er ingen "regle" eller "vers" som kan leses opp som en slags besvergelse, og så blir alt bra. (Hvis noen gjør dette og noe skjer kan jeg ihvertfall love deg en ting - det har ingenting med Gud å gjøre). Gud kjenner hjertene våre, og - ja, det er vanskelig for meg å forklare...kanskje faktisk umulig. For å fullt ut forstå det forholdet et menneske kan oppleve med Gud må det nok erfares. Poenget er at bønn er noe vakkert, og det fungerer fordi Gud er der.

Så vær stolt av troen din og ditt forhold til Gud, og ikke la noen latterliggjøre deg for det. Kanskje all denne mediahypen kan gi oss noen sjanser til å dele noen erfaringer, tross alt :)

Søk den gode samtalen

2009-01-20T14:06:00.001-08:00

Jeg skal være den første til å innrømme at religion, det er et tema som engasjerer meg. Får jeg en sjanse, så tar jeg den, for å si det sånn. Jeg opplever oftere enn sjelden at en helt "normal" samtale plutselig styres inn på religion, og jeg sitter igjen med en følelse av seier (fordi jeg elsker å snakke med mennesker om Gud:) og forundring - fordi jeg egentlig aldri planlegger at en samtale skal peiles inn på dette temaet, spesielt når jeg snakker med mine ikkekristne venner og bekjente. Det er noe som bare skjer!

Og når jeg så sitter der, og oppdager - altså blir bevisst - at jeg snakker med vennene mine om Gud - da blir det litt skummelt. Jeg er ikke redd for noe de kan si, faktisk er det noe av det mest interessante jeg kan høre på; en annen person som setter ord på sin tro og tvil, sitt livssyn. Men jeg blir litt redd for hva jeg kan finne på å si. I en slik samtale må man være varsom, men jeg har også tro på at man skal være litt utfordrende. Bare litt. Prøve å alltid trekke frem noen nye tanker, som sitter igjen hos den jeg har snakket med en liten stund etter at samtalen er over og vi har gått hver til vårt.

Hva kan dette bety? Jeg ønsker jo å gi den jeg snakker med noe av det samme som jeg selv ønsker av en slik samtale: noe å tygge på. Noe som kan gi meg litt større dybde, litt mer innsikt i mine egne tanker, litt mer forståelse for andres tanker og meninger...kort sagt: litt mer!

Jeg var lenge engasjert i diverse nettdebatter om religion, men jeg følte etterhvert en så sterk frustrasjon at jeg bare måtte gi meg. Logge av, avregistrere meg, kutte ut, trekke meg unna. Jeg ble utrolig sliten av å ha de samme samtalene gang på gang, høre de samme argumentene, diskutere de samme temaene - stort sett med mennesker som av ulike grunner hadde store problemer med at noen kan tro på noe større enn mennesket.

Men går jeg ikke glipp av noe her? Er det ikke en liten sjanse for at en slik debatt en dag faktisk gjør noe med et menneske slik at det åpner seg en liten sprekk i skallet? Er det ikke verdt det?

Jeg tror at internett er vår tids største misjonsmark, og ja - det trengs misjonærer der,- vanlige kristne som greier å snu en opphetet debatt til en god samtale, og kan vitne for alle disse sinte, redde, usikre, agressive menneskene om en god Gud. Men jeg har kommet fram til at dette antakelig ikke er meg, spesielt etter noe jeg leste i Bibelen i går.

I Bibelen finner vi to brev Paulus skrev til sin gode venn Timoteus, og i det andre brevet skriver han:

"Men tåpelige diskusjoner som ingen lærer noe av, skal du vise fra deg, for du vet at de skaper strid." (2. Tim. 2, 23)

Trikset, tror jeg, er å ikke la seg provosere. Jeg har et slikt menneske i min omgangskrets som blir fryktelig irritert når vi snakker om religion, og da er trikset å rett å slett la denne personen "tømme" seg. Det er interessant å høre på, for all del, selv om jeg er uenig:) En dag får vedkommende kanskje tømt seg såpass at det blir greit å lytte til hva jeg har å si også, og da har vi plutselig en samtale! Det er bra å sette seg mål ;)

Anbefaler ellers å lese hele dette brevet, som har 4 kapitler stappfulle med Guds ord :)

Hva sier Jesus om å snike på bussen?

2009-01-04T13:51:00.000-08:00

Jeg har egentlig ikke tenkt på dette noe spesielt før en samtale nå i mellomjula, hvor noen satte pekefingeren på dette med å snike på bussen. Jeg har ikke sneket på bussen i det siste selv, men toget...ja, det er en historie for seg selv. Jeg reiser egentlig veldig mye med tog, og når jeg en sjelden gang ikke rekker å kjøpe billett før jeg går ombord, og konduktøren ikke spør meg etter billett - ja, da sier jeg ikke ifra heller, og er stort sett veldig fornøyd med det. Jeg har nemlig ikke så veldig mye til overs for NSB, og reiser med dem fordi jeg ikke har noe annet alternativ. Men nok om det, poenget er - ja, jeg er en sniker.

Men visste du at Jesus faktisk sa noe om dette?

Hvis du leser i Matteus 22, står det beskrevet noen situasjoner hvor fariseerne ville sette Jesus fast (eller "målbinde" ham, som vi sier på godt norsk). Følgende samtale utspiller seg:

"... Si oss da hva du mener om dette: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke?" Men Jesus merket deres ondskap og sa " Dere hyklere, hvorfor setter dere meg på prøve? Vis meg mynten skatten betales med." De rakte ham en denar, og han spurte: "Hvem er det som har sitt bilde og sitt navn her?" "Keiseren," svarte de. Da sa han til dem: "Så gi keiseren hva keiserens er, og Gud hva Guds er". De ble forundret over dette svaret og gikk sin vei.
Matteus 22, 17-22

I overført betydning: gi staten hva statens er (feks. skatt), oooog: gi NSB hva NSBs er. Sukk :)

Lenker

2008-11-02T13:06:00.001-08:00

Jeg har nå lagt til noen lenker i menyen til venstre, og jeg vet at det er mye som mangler. Har du noen linker du synes burde være der? Og i hvilken kategori skal jeg plassere human-etisk forbund? :D

"Vatikanet vil avsløre homofile prestekandidater"

2008-10-30T14:45:00.000-07:00

Vatikanet ønsker seg psykologiske tester som kan hindre at homofile - og heterofile med ustyrlig kjønnsdrift - blir katolske prester, skriver VG i denne artikkelen.

Dette høres jo helt merkelig ut, men det som virkelig er trist er at dette forslaget er "et ledd i arbeidet med å hindre at katolske prester begår seksuelle overgrep". Det kan jammen virke som om den katolske kirken nå bruker jakten på pedofile som en unnskyldning for å kvitte seg med de homofile.

Nå er det mye med katolisismen jeg ikke forstår, men hvis de ikke vil ha homofile prester så er det forsåvidt greit for meg. Det som derimot IKKE er greit, er når homofili sammenlignes med pedofili! Man kan mene hva man vil om homofili, men det dreier seg faktisk om kjærlighet mellom to mennesker. Pedofili derimot, er overgrep - og uten unntak helt helt forkastelig.

Så den katolske kirken slår ikke akkurat et slag for å redusere fordommene mot homofile, når de åpent knytter det mot pedofili!

Tanker?

"Er dette kong Salomos miner?"

2008-10-30T11:54:00.000-07:00

Arkelologer har gjort et utrolig spennende funn i Sør-Jordan, de tror rett og slett de har funnet kong Salomos miner! Dette skriver Dagbladet i dag, og du kan lese artikkelen her.

"De gravde seg over seks meter ned i bakken, og funnet en rekke gjenstander, slagg og beviser for industriell utvinning og produksjon av kobber og metalurgi tusen år før kristus. Høydepunktet skal ha vært i det niende århundre før kristus, og underbygger den bibelske beretningen om den hebraiske storhetstiden under kongene David og Salomon." skriver Dagbladet.

Hva tror du om dette? Høres ut som gode nyheter :)

Bønneemne

2008-10-29T14:13:00.000-07:00

Situasjonen i det østlige Kongo har blitt betraktelig forverret etter at nye kamper blusset opp i slutten av august. Nærmere 150 000 mennesker ble fordrevet etter de siste kampene, og i dag er én million mennesker på flukt i provinsen. (Dagbladet)

Kjære Gud ta vare på alle disse menneskene...

Tegneserie

2008-10-27T15:59:00.000-07:00

Tegneserien Sinfest byr på mye rart - søte katter og dumme hunder, samfunnskritikk, politisk satire, og diverse filosofering over diverse religion. Pene tegninger og pen idé. Me like :) Her har jeg sakset en stripe jeg synes er mohohohorosam ^^

Engler

2008-10-26T14:48:00.000-07:00

Jeg svippet innom Eldrebølgen på NRK i formiddag, og disse menneskene hadde samtalegrupper om religion. En dame snakket om skytsengler, og at hun hadde to - Mikael og Faith - som passet på henne, pluss Rafael som tok seg av sykdom.

Dette gjorde meg uendelig trist. Ja, som kristen tror jeg på engler, men det er et stort men her. Se bare hva som står i Johannes Åpenbaring 19, 10.

Jeg kastet meg ned for engelens føtter og ville tilbe ham. Men han sa til meg: «Gjør ikke det! Jeg er en tjener som du og dine søsken, de som har Jesu vitnesbyrd. Gud skal du tilbe!»

Det har aldri vært meningen at vi skal tilbe engler. Hvis vi ser på beskrivelser av englebesøk i Bibelen blir menneskene alltid slått av frykt når englene viser seg - og aller viktigst - englene har kommet totalt overraskende, aldri på forespørsel av mennesket selv. (Hvis noen vet om unntak vil jeg svært gjerne vite det). Englene er Guds sendebud! Vi kan be Gud om å sende engler, men å be til englene direkte om feks. beskyttelse er å gå direkte imot budskapet i Bibelen.

Det sier seg vel selv at jeg ikke tror at englene (eller "lysvesnene") som feks. Märtha Louise snakker om har noe som helst med Gud å gjøre. Det kan godt hende det er snakk om reelle åndskrefter, men dette er ikke engler i Bibelsk forstand.

I samme åndedrag kan jeg sitere Apostlenes Gjerninger, hvor Peter plutselig befinner seg i en situasjon hvor en mann vil tilbe ham. Peter svarer (Apg. 10, 25-26):

25 Da Peter skulle gå inn, kom Kornelius og møtte ham, kastet seg ned foran føttene hans og tilba ham. 26 Men Peter reiste ham opp og sa: «Reis deg, jeg er også bare et menneske.»

Bare Gud er Gud, og hvem vi skal tilbe er noe vi kristne ikke bør være usikre på :)

Fin video :)

2008-10-19T13:35:00.000-07:00

Denne videoen posta Veronica først, og jeg synes den er så artig laget at jeg legger den ut her også :)

Om videoen (info fra YouTube): Artisten Paul Grønseth med video til Utvid fra plata Ære (myspace.com/paulgronseth). Animasjon laget av Eivind Horne (hornedesign.no)

En salme

2008-10-15T14:01:00.000-07:00

men ikke en sånn salme! Åhåhåhåååå neida, dette er en ekte Bibel-salme! Dette er fra Salme 103, hvor David lovsynger Gud, og minner oss på at:

8 Barmhjertig og nådig er Herren,
langmodig og rik på miskunn.
9 Han anklager ikke for alltid
og er ikke evig harm.
10 Han gjør ikke med oss etter våre synder,
og lønner oss ikke etter våre misgjerninger.

Sweet! Tenk om det virkelig hadde vært sånn at Gud skulle veie de "gode" gjerningene våre mot de dårlige! Da er det jammen ikke mange som hadde sluppet gjennom nåløyet...

Dette med karma er egentlig ingen dårlig filosofi, men jeg tror ikke på det i åndelig forstand. Jeg tror at hvis man ser positivt på livet og gjør det beste ut av det så går ting lettere ja, mens et negativt synspunkt nødvendigvis vil gjøre deg mer oppmerksom på alle de dustete sidene av livet. Men jeg er frelst fordi jeg tror på Jesus, ikke fordi jeg er "snill" :)

Hva har Lego med Bibelen å gjøre?

2008-10-14T12:28:00.000-07:00

Sjekk ut thebricktestament.com, for kreative og morsomme illustrasjoner til de Bibelske tekstene! :D

Noen som kan gjette hvem som er avbildet her?

Den bortkomne sønnen

2008-10-13T15:40:00.000-07:00

Lukas 15, 11- 32

Denne teksten har lenge stått for meg som en av de ypperste illustrasjonene på Gud sitt forhold til oss. Han er og blir pappaen vår, enten vi velger å leve nært ham eller ikke. Og det viktigste av alt - Han venter alltid spent på at vi skal komme tilbake til Ham, uansett hva vi har gjort eller hvor langt unna vi har dratt. Noe av det jeg tenker på når jeg leser denne teksten er hvor inderlig og sårt denne faren lengter etter sønnen sin - han løper sønnen i møte og vil lage fest, så glad blir han! Ingen bitterhet over sønnens egoisme, hans nederlag eller arven som er ødslet vekk. Det er kjærlighet det folkens!

Men her om dagen slo en ny tanke meg: Kan det være sånn at når vi mennesker bestemmer oss for at vi vil leve livet uten Gud, så sender han med oss en "arv"? Denne sønnen som det står om i Bibelen tar jo ut sin del av farsarven, som han greier seg ganske godt på en stund. Kan det være at Gud elsker oss så høyt at han sender med oss en slik "pakke", sånn at vi skal greie oss en stund når vi går? Jeg tenker på velsignelser i livet, små ting som kan minne oss på at vi har en pappa som venter på at vi skal komme hjem igjen?

Det er veldig godt å tenke på Gud som en sånn pappa - en som ønsker å ta vare på oss selv når vi vil greie oss på egenhånd. Det blir vel litt som når et lite barn blir sinna og roper "Gjør det sjøl!", og man lar barnet kle på seg selv - men under oppsyn. Kanskje sniker man seg til å legge buksa litt til rette på gulvet, eller rette opp hetta på regnjakken uten at barnet merker det.

Jeg elsker å huske at jeg er elsket ^^

Her er hele teksten, hentet fra Bibelen.no:
11 Jesus sa: «En mann hadde to sønner. 12 Den yngste sa til faren: 'Far, gi meg den delen av formuen som faller på meg.' Han skiftet da sin eiendom mellom dem. 13Ikke mange dager etter solgte den yngste sønnen alt sitt og dro til et land langt borte. Der sløste han bort formuen sin i et vilt liv. 14 Men da han hadde satt alt over styr, kom det en svær hungersnød over landet, og han begynte å lide nød. 15Da gikk han og søkte tilhold hos en av innbyggerne der i landet, og mannen sendte ham ut på markene sine for å gjete svin. 16 Han ønsket bare å få mette seg med de belgfruktene som grisene åt, og ingen ga ham noe.
17 Da kom han til seg selv og sa: 'Hvor mange leiekarer hjemme hos min far har ikke mat i overflod, mens jeg går her og sulter i hjel! 18 Jeg vil bryte opp og gå til min far og si: Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. 19 Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av leiekarene dine.' 20Dermed brøt han opp og dro hjem til faren.
Da han ennå var langt borte, fikk faren se ham, og han fikk inderlig medfølelse med ham. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. 21Sønnen sa: 'Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.' 22 Men faren sa til tjenerne sine: 'Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. 23 Og hent gjøkalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. 24 For denne sønnen min var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.' Og så begynte festen og gleden.
25 Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. 26 Han ropte på en av karene og spurte hva som var på ferde. 27 'Din bror er kommet hjem,' svarte han, 'og din far har slaktet gjøkalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.' 28 Da ble han sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. 29 Men han svarte faren: 'Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot ditt bud; men meg har du ikke engang gitt et kje så jeg kunne holde fest med vennene mine. 30 Men straks denne sønnen din kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine sammen med horer, da slakter du gjøkalven for ham!' 31 Faren sa til ham: 'Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. 32 Men nå må vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.'»

Ny blogg

2008-10-13T14:10:00.000-07:00

Etter å ha tenkt på saken en stund har jeg kommet fram til at det er på sin plass med en ny blogg. Ikke for å bytte ut den gamle, men som en ny i tillegg. Som tittelen antyder vil nok denne bloggen være mest for de spesielt interesserte, og foreløpig kan jeg si at den kommer til å inneholde følgende (minst!):
- Fine Bibelvers jeg snubler over
- Små og store vitnesbyrd
- Nyheter av betydning for emnet
- Mine tanker om Bibelen, kristendommen og tro generelt
- Kanskje noen små andakter, om jeg virkelig glimter til ;)

Kommentarfeltet vil selvfølgelig være som i den andre bloggen min -åpen for alle, men i siste instans kontrollert av moi.

Så får vi se da, hva som dukker opp etterhvert! Noen av dere synes sikkert dette er teit, og da har jeg en enkel og svært praktisk løsning: Ikke les denne bloggen da ;)

Til resten av dere; dette blir nok interessant! Håper at dere vil komme med respons på det jeg skriver, og SVÆRT gjerne om jeg skulle ta feil om noe. Det vil vi ikke ha noe av ;)

Aaaaaand play ball!

Tro og Bibel

Ny bok fra Märtha

Blessercise!

Alain de Botton: Atheism 2.0

Herlig uenighet

Visdommen, hvor finnes den?

Julegaveshopping

This is discipling

Märthas engler

Nearer, my God, to Thee

Smerte

Selv om veien virker uklar

Å sette spor

Problemet Gelius

Når han styrer båten

Rikdom og fattigdom

Verdens undergang

Trøsteren

Atheist Melon

Jesus: Nå uten gluten

Kjærlighetsbrev

Gud har ikke barnebarn

Um....yeah, it's a little bit funny :D

Makt

Åndelig modenhet

Andrew Peterson - The Silence Of God

Kim Walker, I Have Found

"Hvem er så min neste?"

Noe å tenke på

Om å være velsignet

Ironi

Takk

Andrew Peterson - Dancing in the Minefields (Official Video)

Å ha et åpent sinn

God natt!

Visjoner

Teh realityshow

Tja...

Overgang

Sykdom og synd

Johannes 9, 1-3

"Da Jesus kom gående, så han en mann som var født blind. 2 Disiplene spurte da: «Rabbi, hvem er det som har syndet, han selv eller hans foreldre, siden han ble født blind?» 3 Jesus svarte: «Verken han eller hans foreldre har syndet. "

Den Voldsomme Ånd

Booom!

Høst

Perler

Profetering

Bok: "Drikk dypt av Ånden"

LOLBible

Spotify

Ikke bli som Kain

Tilfredshet

Kjærlighetsbrev

Gjesteblogger?

Kveldsbønn

Etter evne

Hvor kristen er du?

Forklaring/oppklaring

David Crowder Band

Større ting

Ferist

Pene mennesker

Drømmeprinsessa!

"A lifestyle of worship"

Legemets oppstandelse

That's beautiful, Sal!

Del 3 - Hvor er'n a?

Hain hi sti opp, sjø!

Ingjerd i Jerusalem

Himmel, sjokolade og helvete (Del 2)

Himmel, vafler og helvete.

Kristne helbredere sa de kunne gjøre Steinar Lem frisk, hvis han lot seg frelse. Hvis ikke ville han brenne i helvete.(Dagbladet 20.03.10. Artikkel her.)

Snikende Arroganse

Indescribable

Hakuna Matata...

Hvorfor kan vi ikke bare holde kjeft?

For uka som kommer :)

Jesus sier "Drit i det!" ...?

Visshet om ting en ikke ser

Et ærlig vitne

Kristne helbredere sa de kunne gjøre Steinar Lem frisk,
hvis han lot seg frelse. Hvis ikke ville han brenne i helvete.
(Dagbladet 20.03.10. Artikkel her.)